2
REDAKTØRENS
Vi hadde vært på Nasjonalgalleriet
og sett Gerhard Munthe-utstillingen.
En stor opplevelse. Men
etterpå ventet oss en helt annen
opplevelse. Jeg er blitt litt dårlig til
beins, så vi hadde tatt vår ladbare
hybridbil til byen. Hjemveien ble
problemfylt. Ullevålsveien var
stengt ved Waldemar Thranes
gate. Det pågikk et gateløp. Et av
sommerens mange. Det hjalp
ikke å kjøre bort til Uelandsgaten.
Stengt der også. I Toftesgate-
Vogtsgate slapp vi endelig
igjennom.
Mitt spørsmål er: Hvorfor skal
alle disse mosjonsløpene arrangeres
i byens gater? Byen er jo
omgitt
av Marka på alle kanter
med et stort nettverk av skogsbilveier
og gode stier. Hver gang det
skal være et gateløp, må store deler
av byen stenges av.
– Så ta trikken, hører jeg mange
si. Jo, takk. I Vogtsgate passerte
vi motgående trikk, som sto bom
stille i en lang kø av biler som
ikke slapp fram andre steder.
En forretningsdrivende i Hegdehaugsveien
forteller i nettavisa
Vårt Oslo at på en kort strekning i
denne gata er åtte butikker lagt
ned bare i år, og to til varsler opphør.
Dette skyldes bl.a. at parkeringsplassene
forsvinner. Kundene
fordrives til store handlesentra
med parkeringshus.
Jeg er en sterk tilhenger av en
grønn samfunnsutvikling. Men
samtidig er jeg enig med henne
som driver leketøysbutikk i Hegdehaugsveien:
«Når skal politikerne
forstå at bymiljøet er som
ethvert
økosystem; man trenger et
mangfold, så økosystemet kan
være harmonifylt.» Vi er noen
som helst bruker bil av og til, enten
fordi vi er dårlig til beins eller
vi synes det er stressende å ha
med seg flere barn og enda flere
handleposer på trikken. Må vi
finne oss i at vår fossilfrie bil blir
stengt ute fra byen? n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
STILLE TANKER
in sommerlektyre har
inneholdt lesning av
Anne Hope Jahrens bok
om hennes lidenskapelige virke
som planteforsker. Og i løpet av
sommerens måneder har den
amerikanske
forskeren og forfatteren
M
smittet meg med sin fascinasjon
for naturens vanvittige samspill
og underfundigheter.
Så en dag i august stod jeg på en
bussholdeplass og så et frø stillferdig
falle fra de mektige trekronene
på den andre siden av
gata. Men akkurat da skjenket jeg
ikke naturen en eneste positiv,
rosende
tanke. Det jeg faktisk
tenkte
den ettermiddagen var; «Så
uheldig og idiotisk! Et frø som
satser
alt, hopper, for så å lande på
Parkeringsforbud i Kjelsåsveien?
Nederst i Kjelsåsveien er det stor
trafikk, og i rushtiden om morgenen
kan det danne seg kø fra
Muselund
dumpa og opp forbi trafikklyset
der veien krysser trikkelinja
ved trikkegarasjene. Dette er et
trangt og uoversiktlig område. Nå
har Bymiljøetaten innstilt på å
regulere
området slik at det blir
parkeringsforbud
i nederste del av
Kjelsåsveien, det vil si fra trikkegarasjene/
Åsensvingen (den nederste)
og ned til trikkelinja. Hvis det
ikke kommer klager, vil forbudet
kunne tre i kraft om kort tid. n
Tekst: Hans Petter Løvold
asfalt!». For det var det som skjedde
med frøet jeg stod og betraktet.
Det falt sakte, men sikkert, og
landet
på asfalt. Hvorpå det mest
sannsynlig ble påkjørt av en buss.
Det som inspirerer meg mest
med naturen, er delvis dens tålmodighet
og delvis dens kreativitet for
å opprettholde liv. Alle disse frøene
som faller og faller eller flyr og flyr
med dødsforakt, i håp om å lage en
ny plante et annet sted. Det er
nesten
provoserende håpefullt!
Ikke mindre fantastisk blir dette
lille
frøets fall, dersom man ser det
gjennom Anne Hope Jahrens øyne.
For henne er plantenes liv fulle av
mirakler og avgjørende øyeblikk
– og sjansen for at et frø skal bli til
et tre er visst én til en million.
Sannsynligvis var jeg personlig vitne
til dette lille frøets avgjørende
øyeblikk, idet det falt mot bakken.
Neste gang jeg ser frø falle, vil
jeg klare heller å la meg inspirere
til pågangsmot og håp? Har vi på
samme måte mot til å prøve og
feile,
hoppe, kanskje lande på asfalt
– men så prøve igjen og satse på at
neste frø lander i god jord?
La oss håpe det. n
Tekst: Marte Marie Wiik
Litografiet «Ro» er laget av Helge
Bøe.
Grefsen-familie på 5 ønsker
å kjøpe enebolig med hage
i rolig gate i området Disen/
Grefsen/Kjelsås.
Ved interesse ta kontakt
på mail:
grefsenfam@gmail.com