14
» Fortsettelse fra forrige side
Kirkesamfunnet på loftet gammelt
dørslag er blitt til lamper,
kommoden ar laget av gamle
I Oslo holder Kvekersamfunnet
kofferter,
og fire gamle bildekk er
til i loftslokaler i Grønland 12.
malt i forskjellige farger og blitt
Kvekerne er et av de minste trossamfunnene
understell
til bord. Attpåtil har badekaret
i Norge, med ca. 150
medlemmer, og kanskje et av de
mest spesielle. Jeg besøker deres
form for gudstjeneste en regnfull
søndag i september. Litt for seint
til å delta på deres 200-årsjubileum,
som var 29. august.
D
et ringer stadig på ringe-
klokka, og folk ønskes
velkommen inn. Når
klokka nærmer seg 11 er vi blitt 19
personer som sitter i to ringer
rundt et lite bord med et enkelt
stearinlys
på. Ingen sier noe. Det
skjer heller ikke noe. Det er jeg
forberedt
på, jeg har vært her før,
for noen år siden.
Guds stemme inni oss
På søndag formiddag sitter kvekerne
en time i stillhet. Den danske filosofen
Søren Kierkegaard var kanskje
ikke kveker, men han treffer
deres overbevisning godt med formuleringen:
«Bønn innebærer å bli
taus og vente til Gud kan høres.»
Kvekerne tror på «det indre lys» i
hvert menneske. At Gud er i oss alle
og kan tale til oss, eller gi oss en
opplevelse av hans nærvær i fellesskapet.
Kvekersamfunnet oppstod i
England på 1650-tallet. Bibelen var
blitt tilgjengelig for folk på deres
eget språk, og mange var opptatt av
å finne tilbake til den opprinnelige
kristendommen. Kvekerne søkte en
Vellykket
Nabofestival
indre, levende tro, noe de mente
verken prester eller kirkelige ritualer
kunne formidle.
Ingen prester, ingen liturgi
Så kvekerne har ikke prester, ingen
liturgi, de synger ikke salmer, de har
verken dåp med vann eller nattverd,
altså ingen sakramenter. For kvekerne
er hele livet et sakrament.
Og de har den lyttende stillheten.
Men stillheten kan brytes
under
andakten hvis noen føler de
får et budskap de bør dele med de
andre. Denne gang skjer det ikke før
rett før timen har gått. En har noen
tanker om den bibelske fortellingen
om Marta og Maria. Hun mener at
for kvekerne er både den lyttende
troen og de gode gjerningene
viktige.
Og det bekrefter kvekernes
historie til fulle.
Når timen har gått, reiser vi oss
og holder hverandre i hendene en
liten stund. Så er det tid for beskjeder,
hilsener og enkel servering med
småprat. Flere gir uttrykk for at det
hadde vært en særlig god opplevelse
i stillheten og fellesskapet denne
gangen. Jeg er enig. Jeg er vant til
stille meditasjon, og opplevelsen er
aldri lik fra gang til gang.
Forbudt ifølge Grunnloven
Det tok ikke mange år fra kvekersamfunnet
ble etablert i England, til
vi kjenner til de første kvekerne i
Norge. Skriftlige kilder forteller om
besøk i London av norske kvekere
både i 1674 og 1683. Men de var
nok ikke mange før norske sjøfolk
Svært telt med lysdekorasjoner,
musikk
kontinuerlig fra kl. 15 til 23,
salg av popkorn, kaker, sveler, brus
og kaffe, turnmatte, skyggelaken,
stand for elsykler, griller på rekke
og rad og 2-300 mennesker i alle
aldre
som koste seg i løpet av dagen.
Ikke alle på en gang, heldigvis. Det
var det ikke nok stoler og bord til.
Men det var til enhver tid mange
som pratet og koste seg rundt bordene
som var lånt av Grefsenspeiderne.
Initiativtaker Roar
Smelhus
kan skrive vellykket med
to streker under, når han konkluderer
den første nabofestivalen i den
Antonella Durante er jurist, med
doktorgrad på europeisk arbeidsrett.
Men fantasien og tegneferdighetene
er det heller ikke
noe å si på.
fått nytt liv; det er delt på
langs, malt, fått puter og blitt sofa!
Ute i den store hagen er det gamle
flygelet fylt med blomster som
sommerfugler tiltrekkes av. En kan
le samtidig som klare holdninger
til tingene formidles: Vi behøver
ikke kaste, vi kan skape nytt liv for
tingene. Slik blir de med videre, og
det skaper en kontinuitet mellom
generasjonene. På alle sidene ser vi
blomster. – De er symboler for fantasien.
«Tenk så mye rart vi kan
lage bare med fantasi og verktøyet
til pappa! Hvorfor må man alltid
kjøpe nye ting for å ha det gøy?»
spør Nina i boka.
Både jurist og tegner
– I Italia brukte jeg tegnegleden
min i et frivillig engasjement for
unge mennesker med vanskelige
familieforhold. Vi tilbød tegning
som en ekstra skoleaktivitet; kall
det gjerne tegneterapi. Først tegnet
vi, og etterpå samtalte vi ut fra det
de hadde laget. Samtidig jobbet jeg
som jurist. Å uttrykke følelser
gjennom å tegne har alltid vært en
viktig del av livet mitt, men jeg vil
at det skal være en interesse ved
siden
av yrket i fortsettelsen også,
slik det har vært til nå.
Til inspirasjon
Nina lærer gjenbruk! kom på
markedet
15. august, er utgitt på
Bok Circus Forlag og koster
169 kroner i bokhandelen.
I omtalen sies det at den er for
barn og foreldre som er opptatt
av miljøvern. Bare dem?? Boka
kan i høyeste grad sette i gang
fantasien
og redesign-lysten hos
hvem som helst. Og det uten å gå
så langt som å lage blomsterbed i
hagen med flygelet, men det har
ikke den virkelige familien gjort
heller. Boka er klar i sitt budskap
om at gjenbruk også skaper
fellesskap
og tydelig på at livsstilen
kan nå videre ut… n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Privat
lille parken ved krysset Gamle Kjelsåsvei/
Saturnveien/Engebråtveien.
Smelhus hadde fått varaordfører
Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam
(A) til å åpne det hele ved
16
tida. Hun roste dette initiativet
og ønsket seg flere slike møtesteder
i Oslo.
Det var tre band i aksjon i løpet
av denne lørdagen, 1. september;
Charlotte & Thieves, Krokofant og
Three Souls. Det første bandet vant
OverOslo sin talentkonkurranse i
fjor. Krokofant er blitt kalt Norges
mest «progga» jazztrio. Da Three
Souls spilte utpå kvelden, var det
blitt stemningsfylt i denne lille
parken
på Grefsenplatået. De er et
soulfunk-band fra Oslo og Akershus
som gjerne får sving på danse