12
Fargerikt soppfellesskap på Rønningen
Omlag hundre mennesker fra
15 land var samlet på Rønningen
folkehøgskole en uke i midten
av august. Anledningen var det
18. internasjonale symposium
for soppfargere, som i år var lagt
til Norge. Forum for soppfargere
(FFS), som er tilknyttet Norges
sopp- og nyttevekstforbund, sto
for arrangementet.
i er glade for å ha en slik
årlig møteplass for sopp-
fargere, forteller Anna-
Elise Torkelsen, som er leder av
FFS. Anna-Elise er mycolog av
utdanning,
og det var kunnskapen
om sopp som var hennes innfallsvinkel
til soppfarging.
Miriam Rice begynte
– Dette er en relativt ny måte å farge
garn og stoff på, kunne Anna-
Elise fortelle. Interessen for soppfarging
vokste fram på slutten av
70-tallet, etter at Miriam Rice i San
Francisco prøvde ut farging med
sopp og oppdaget at besk svovelsopp
ga en flott gulfarge. Hun ga
etterhvert ut en bok om farging
med sopp, og vipps så hadde soppfarging
spredt seg til store deler av
den vestlige verden. Tidligere har
lav og andre planter vært benyttet i
tradisjonell naturfarging.
Ikke all sopp egner seg
Talefoten fikk blant annet se ulike
prosesser i soppfargingen av ullgarn,
og det endelige resultatet var
flott. Denne dagen var det røde farger
fra stilken av rødskivekanelslørsoppen
som sto på agendaen.
Det er bare enkelte sopparter som
har de nødvendige egenskapene
som skal til for å kunne brukes i
farging. De må inneholde pigment
som løses opp i vann og binder seg
til fiber. Ull og silke er mest anvendelig,
men blant annet lin, bambus
og til og med garn som inneholder
elementer av tang, kan brukes. Ett
kilo sopp gir 100 gram tørket sopp,
som kan farge ca. 100 gram garn.
Flere farger av samme sopp
– Hvordan kan en og samme sopp
gi så ulike sjatteringer av rødt?
– Variasjonene kommer av at
garnet legges i en beis som kan
inneholde ulike metallsalter, forklarte
Anna-Elise. Tinn-, alun- og
jernbeis gir ulike rødfarger. Videre
varierer fargene med hvilken pHverdi
som benyttes, og med hvilket
bad garnet legges i. Første-badet
gir naturlig nok mørkere farge enn
andre-badet.
Alle soppfarger
passer sammen
Vi møtte mange fargeglade mennesker
på vår rundtur på Rønningen
denne augustdagen. Farging,
strikking, papirproduksjon og maling;
alt med sopp i sentrum. (Sopp
till you drop!) Det sosiale samværet
og gleden over felles interesse
preget deltakerne. – Meningen
med livet er å ha det gøy! uttalte lederen
av en workshop vi var innom.
Slike begeistrede utsagn må jo
Anna-Elise Torkelsen
er leder for
Forum for soppfargere.
Johs Bjørgo
passer grytene.
-V
Ruth Solem viser at samme sopp,
i dette tilfelle rødskivekanelslørsoppen,
kan gi flere farger.
Ut vil jeg! Ut! Å være venn
Åse Dragsland:
«Slik påvirker naturen oss»
Flux Forlag 2018
Overskriften er hentet fra diktet
«Over de høje fjelle», der Bjørnson
på malerisk vis uttrykker utferdstrangen
som kan gripe fatt i en, for:
her er så knugende, tærende trangt!
Turen ut, enten det er over høye
fjell eller bare på stien for å høre skogens
ro, har alltid vært betraktet som
godt for kropp og sjel. Nå har journalist
Åse Dragland fordypet seg i
forskningsresultater som viser hvordan
naturen og samvær med dyr virker
positivt inn på oss. Åse Dragland
slår et slag for at denne kunnskapen i
større grad tas med inn i planleggingen
av boligområder, i utviklingen av
behandlingstilbud og i vår pedagogiske
tilnærming i skolen.
med Jorda
Boka «Jordvenn» er skrevet for å
inspirere
ledere i kirke- og organisasjonsliv
til å bidra til at barn og unge
føler nærhet til, og glede over,
naturen.
Bidragsyterne har alle et
sterkt engasjement for å ta vare på
Jorda, i lokalt miljøarbeid, og i
globalt
perspektiv. Det er IKO;
Kirkelig
pedagogisk senter, som står
bak utgivelsen, som inngår i serien
Trosopplæring i praksis.
Boka ble først lansert på Samisk
kirkelivskonferanse i juni, da
samisk,
kristen tenkning og praksis
er en sentral del av innholdet. Jordvenn
er et relativt nytt begrep. Boka
I boka «Slik påvirker naturen
oss», skriver forfatteren om
naturens
positive kraft, urbaniseringens
utfordringer, dyreassistert opplæring
og terapi, og helsegevinstene
som natur og stillhet bringer oss.
Heldigvis for de fleste av oss som
bor i Nordre Aker, er det ikke
langt til nærmeste grøntområde
og skog.
Neste gang du tar deg en tur,
kan du vite at helsegevinsten ved
å være ute i naturen er grundig
dokumentert! n
Tekst: Siri Bøgh