12
Fra Kjelsås til tradisjonshåndve Grefsen kirke har et stort skråtak mot sør, som kan produsere strøm,
tikk eller brøkregning. På Dovre
fikk jeg jobb som norsk- og samfunnsfagslærer
på videregående
skole yrkesfag og hadde 100 elever i
uka, flest gutter på mek. og trearbeid.
Det var ikke lett å få dem til
å forstå hvorfor de skulle lese dikt.
Ikke kamp om rektorjobben
– Da fylkespolitikere i Oppland
vedtok å legge ned den kjente treskjærerlinja,
som hadde vært
Dovres
stolthet siden 1886, aksjonerte
flere av oss lærere. Stiftelsen
Norsk kulturarv søkte Kunnskapsdepartementet
om å få etablere en
såkalt Friskole i treskjærerfaget, der
unge og voksne fra hele landet kunne
søke. Heldigvis svarte departementet
ja, og i 2004 kunne de 15
første treskjærerelevene begynne på
den nye friskolen Handverkskolen
på Hjerleid. Det var ingen andre
enn meg som ville bli rektor, så da
ble jeg rektor på landets minste skole
med 15 elever – ingen hard
konkurranse,
sier Helle med et smil.
Handlingsbåren kunnskap
– Jeg kunne verken treskjæring eller
snekring, men jeg fikk ansatt dyktige
håndverkere som var opptatt av
den samme pedagogikken som
Hva får ei Kjelsås-jente til å flytte
til Dovre? Helle Hundevadt er
født og oppvokst på Kjelsås. Nå
bor hun på Dovre sammen med
mannen sin, Hans-Jacob Dahl.
Ektefellens prestejobb har nok
vært avgjørende for valg av
bosted. Han har vært prest på
Dovre i 23 år og er i dag leder for
Pilegrimssenter Dovrefjell, som
holder til på Hjerkinn. Men Helle
ville mer enn bare å være
prestekone. I dag er Helle rektor
på Hjerleid handverksskole
(videregående friskole) og daglig
leder for Senter for bygdekultur
som driver omfattende kursvirksomhet
i tradisjonelle håndverk.
in vei gikk via latinlinja
på Grefsen videre-
gåendeskole og en
drøm om journalistikk med et års
praksis i Talefoten, men så ble det
lærerskolen og noen fag til. Min
første jobb som lærer var på en
spesialskole
på Hadeland, og den
jobben vekket min interesse for
praktisk undervisning, «learning by
doing» forteller Helle.
Teoritung skole
Hun bli engasjert når vi snakker om
skole. – Alle skal få oppleve mestring
og få være gode til noe på skolen.
Jo flere år jeg jobbet som lærer,
jo verre synes jeg det var at skolen
ble stadig mer teoritung. Mange
elever mistet motet, følte seg dumme
fordi de ikke skjønte gramma-
både til eget bruk og til strømnettet. Foto: Jon Hasle
-M
Kirkeuka for fred – med tre lokale arrangementer
I år er «Kirkeuka for fred» lagt til
uke 39, dvs. fra 24. september til
1. oktober. Denne årvisse uka har
fred i Palestina og Israel som overordnet
mål. Verdigrunnlaget
uttrykkes
i disse punktene:
– Vi står sammen om å kreve at
okkupasjonen
av palestinske områder
skal ta slutt.
– Vi ber norske myndigheter intensivere
innsatsen for å få en rettferdig
løsning på plass.
– Vi mener at sikkerhet best vinnes
gjennom respekt for folkeretten og
beskyttelse
av menneskerettighetene,
og ber israelske og palestinske
myndigheter
handle deretter.
– Vi står sammen med palestinere og
israelere som arbeider for fred og
likeverd
med ikkevoldelige midler.
Det er Kirkenes Verdensråd som i
sin tid etablerte Kirkeuka etter oppfordring
fra medlemskirkene i Israel
og Palestina. I Norge er Mellomkirkelig
Råd for Den norske kirke,
Norske kirkeakademier, Kirkens
Nødhjelp, KFUK-KFUM Global,
KFUK-KFUM Norge, Kvekerhjelp,
Kvekersamfunnet, Norges Kristelige
Studentforbund, Sabeels Venner,
Stiftelsen Karibu og Svenska kyrkans
menighet i Oslo sammen om å
arrangere uka.
Årets tema er Unge stemmer mot
okkupasjon. Man fokuserer på de
unge i erkjennelse av at det nå er et
par generasjoner unge som har
vokst opp uten å kjenne til en annen
virkelighet enn Israels okkupasjon
av Palestina. Dette kan lede til motløshet
og resignasjon hos mange eller
til desperate voldshandlinger fra
andre, spesielt i Palestina.
Mange israelske ungdommer tjenestegjør
på Vestbredden i vernepliktstiden
og blir opplært til å se på
palestinere som fiender. Kirkeuka
håper å kunne bidra til en fredelig
løsning i konflikten mellom palestinere
og israelere, og ønsker å gi
unge både i Israel og Palestina håp
om at fred og rettferdighet kan bli
en realitet også for dem.
Jacob Høigilt arbeider med Midtøsten
spørsmål ved Universitetet
i Oslo og ved Fredsforskningsinstituttet.
Torsdag 28. september
kommer han til Grefsen menighetssenter
for å snakke om: Er
egen stat for palestinerne en
praktisk umulighet?