20 Grefsen verksted og vognhall 60 år Den har liksom ligget der bestandig, trikkehallen ved Ringveien, og alle som går forbi, vet å se seg godt for på to steder, for trikker skal ut og trikker kjøres inn. Hva som foregår der inne, vies ikke så mange tanker, en bare kikker inn, passer seg, går videre. Nå er det 60 år siden bygget var på plass. Det er tid for markering og litt historiefortelling. pningsdagen 18. august 1956 var en stor dag. En byggeperiode på to år var over, og prislappen på 13 millioner var vesentlig lavere enn den prosjekterte. Endelig kunne stolt sporvognspersonell se den såkalte Høka-trikken gjøre den første prøvekjøringen inn i hallen som skulle huse de nye trikkene som var under levering fra Hønefoss karosserifabrikk. Et framtidsrettet bygg Arkitekt Øyvind Sørensen hadde tegnet et stort, hele 15 000 m2, og svært moderne bygg med både sporvognshall og verksted. Trikkene kjørte inn ett sted og ut et annet, både de som skulle til verkstedet og de som skulle i vognhallen. Dette gjennomkjøringsprinsippet var helt nytt, og inspirasjonen kom fra tilsvarende bygg i Stockholm. Grunntanken var rasjonell drift, og verksted og vognhall drives etter de samme prinsippene i dag. Med andre ord var konseptet framsynt og gjennomtenkt. Arkitekten hadde dessuten tenkt på arbeiderne og skapt et lyst og luftig bygg med høye vinduer ut mot en atskillig mer beskjeden ringvei enn dagens Ring 3. Attpåtil hadde bygget en innholdsrik administrasjonsfl y, gjerne kalt velferdsbygget. Pressen var begeistret. Oslo Sporveier ble en enda mer attraktiv arbeidsplass. Aktiviteter i bygget Verkstedet ble innredet med datidens teknologiske nyvinninger. Arbeiderne stod for eksempel til å begynne med ved et slags samlebånd der trikkene ble trukket fram så de kunne utføre de samme operasjonene på trikk etter trikk etter mønster fra bilfabrikkproduksjonen. Dette samlebåndsettersynet som foregikk automatisk etter klokka, ble ganske tidlig forlatt. Opp igjennom årene har vognhallen vært brukt til vasking og oppbevaring av både trikker og busser. Valg av sted Utover på 1900-tallet ble de vide jordene på Grefsen og Sinsen bebygd, først med småhus, siden også med blokker. På 50-tallet hadde det gått trikk til disse kantene av byen i fle e tiår. Kjelsås vognhall var bygd i 1930-årene, men det var ikke bygd noen siden. Byen hadde fle e Å forteller kanskje noe om den økte anseelse tekstilkunsten har fått de seinere åra. Ellen Griegs «Transformasjon» er en skipstrosse som hun har farget gul og trevlet opp. Innfargingen har ikke nådd inn overalt i trossa, og den er heller ikke ferdig opptrevlet. Den er under transformasjon. Heller ikke Griegs verk er noe pusleri. Det skal være minst fi e meter under taket der det skal henge. Utrykkssterke malerier Også maler og grafiker Terje Frøyland er debutant – med hele tre farge og uttrykkssterke malerier. Kanskje kan dette bli et gjennombrudd for Frøyland, slik at han kan leve av kunsten og flytte atelieret ut av soverommet i Kjelsåsveien 143. Høstutstillingen ble åpnet av dronning Sonja 10. september. Den står til 9. oktober. Talefoten har ikke rukket å sjekke om fle e av de 75 kunstnerne holder til i vårt nærområde. n Tekst: Jon Andreas Hasle Ellen Karin Mæhlums «Brefront» under montering på Høstutstillingen. Et av Terje Frøylands akrylmalerier: «Nåde». (70x70 cm) Ellen Grieg monterer sitt «Transformasjon». (Foto: Ellen Karin Mæhlum) u Kan du skrive? Eller vil du begynne på Talefotens journalistskole? Talefoten trenger noen fle e i redaksjonen. Hvis du kan mye eller litt om journalistikk, er det glimrende. Du er hjertelig velkommen. Har du aldri skrevet en artikkel, er du også hjertelig velkommen, særlig hvis du tror at det kan bli en fin hobby å skrive for Talefoten. Jeg gir deg opplæring; en kort innføring i journalistikk og senere veiledning (jeg går igjennom alt som skrives). Vi er seks i redaksjonen nå. De færreste har journalistisk erfaring fra før. Men det blir da bra, gjør det ikke? Hva har du lyst til å skrive om? Kultur? Menigheten? Skole? Friluft liv? L okalpolitikk? Mulighetene er mange i et lokalblad som Talefoten. Du kan skrive mye eller lite. Og er det et nummer du ikke kan være med på, er det helt OK. Kanskje du liker å ta bilder? Hvis ikke, kan du få hjelp av andre til dét. 20 eller 70, i Talefoten spiller alderen ingen rolle. Ta kontakt med meg på tlf. 922 80 850 eller jahasle@ online.no, så tar vi en prat. n Hilsen Jon Andreas Hasle, Redaktør Er en telefonvenn noe for deg? – En fast telefonvenn kan gi både glede, trivsel og trygghet og er særlig aktuelt for dem som på grunn av helsesituasjon eller høy alder kommer seg lite ut blant andre. Vi i organisasjonen «Telefonkontakt for eldre og uføre» tilbyr slike telefonvenner, men det er få i bydel Nordre Aker som benytter seg av det. Dette forteller Øyvind Wold, en av to ansatte i organisasjonen. – Per i dag har vi rundt 20 ledige telefonvenner, stort sett damer mellom 60 og 75 år, som venter på noen å ringe til. De har alle blitt intervjuer, undertegnet taushetserklæring og oppgitt en referanseperson før de får begynne, så dette er et trygt tilbud, sier Wold. – Hvordan finner dere passende ringekontakter? – Når folk kontakter oss, starter vi alltid med en registreringssamtale, der vi snakker litt om folks bakgrunn, hva de har jobbet med, hobbier og interesser, hva de liker å lese, se på tv, om de liker friluft liv, hagearbeid, håndarbeid, etc. Koblinger gjøres med utgangs- » Fortsettelse fra forrige side
talefoten082016
To see the actual publication please follow the link above