6
10 000 barn og unge
på forskertrening
«Forskerfabrikken – vi trener
hjernen.» Slik lyder mottoet for
organisasjonen vi finner tilbaketrukket,
nærmest litt bortgjemt
i Frysjaveien. Virksomheten
derimot er svært utadrettet og
ambisiøs. – En fabrikk??
et er faglig leder, eller
fabrikksjef om en vil,
Hanne S. Finstad, vi spør.
– Vi produserer framtidens forskere!
Manglende realfagskompetanse
Mon tro hva som har drevet henne
til å grunnlegge denne fabrikken i
2002, og hvordan hun og de sju andre
ansatte tenker å utvikle forskere.
– Jeg er utdannet kreftforsker
og har dessuten erfaring fra skolen.
Å motivere barn og unge til å satse
på realfag er det jeg brenner for.
Hun nikker bekreftende til at
manglende realfagsinteresse og
manglende realfagskompetanse er
en utfordring i samfunnet vårt. Så
forteller hun videre om hvordan de
på Forskerfabrikken arbeider for å
motvirke det og heller skape interesse
for forskning, glede over å drive
med det og ellers bidra til at alle
barn forstår disse fagene.
Noen spiller piano,
andre forsker
– Hvordan blir barn gode i noe,
spør jeg meg. For eksempel i en
idrett, eller til å spille fiolin eller piano?
Og hun fortsetter: De blir det
fordi de har fordypet seg utenfor
skolen. Det er slik vi satser. Målet
vårt er at det skal bli like naturlig
for barn å drive med forskning på
fritiden som å drive med andre fritidsaktiviteter.
Kurs over hele landet
Vår forskningsformidling skjer
gjennom kursvirksomhet mange
steder i Norge. Gjennom hele året
arrangeres også forskerkurs for barn
på Universitetet i Oslo, og om sommeren
tilbyr vi sommerskole i Oslo.
Vi har et godt samarbeid med universitetet
og får låne lokaler gratis.
Vi arrangerer dessuten mattekurs
» Fortsettelse fra forrige side
Irak – Irans nye venn
Saddam Husein som styrte Irak var
sunni, og under hans styre var det
sunni-mindretallet som satt i de
fleste maktposisjonene, mens 65%
av befolkningen var sjia.
Siden valget i 2005 hvor sjiamuslimer
har overtatt makten, har
antall sunni-muslimske selvmordsbombere
med bånd til Al Quaida,
økt. Iraks sjia-muslimer i regjeringsposisjon
får støtte fra sin gamle
fiende Iran.
Syria – en brikke i et spill
Over Iraks territorium flyr Iran inn
sine våpen til et presset regime i Syria.
Iran, som er presidentens nære
allierte, vil hjelpe president Bashar
al-Assad å beholde makten gjennom
den blodige borgerkrigen som
stadig dreper sivile. President Assad
tilhører sjia-islam og Iran har
fått en støttespiller i Assad til å
styrke sin posisjon i området.
Maktkamp
Islam som politisk program er
nært knyttet til folks religiøse
identitet og forsterker motsetningsforholdene
mellom sjia og
sunni.
– Det mest elementære vi kan
si om situasjonen, er at det
handler om at Iran og Saudi-
Arabia kjemper om innflytelse i
regionen. Iran er sjia og Saudi-
Arabia sunni, sier forsker Kjetil
Selvik ved Chr. Michelsens institutt
i Bergen. n
Tekst: Haakon Larsen
ISIL, som nå kaller seg Den islamske
staten (IS), har tatt kontroll
over store områder i både
Syria og Irak. De arbeider for å
opprette et kalifat som omfatter
Irak og Levanten (Syria, Liba-
IS er salafister, en puritansk
og fundamentalistisk form
for sunni-islam. De anser seg
som den første og dermed
autentiske utgaven av islam.
De vil vende tilbake til en
bokstavelig tolkning av de islamske
grunnlagstekster Koranen
og hadith og ønsker å
rense islamsk tro og praksis
non, Jordan, Israel, Gazastripen
og Vestbredden). Et kalifat er et
stort område styrt av en kalif.
Kalifen er både politisk og religiøs
leder. Islamsk lov, sharia, er
grunnleggende.
for det som anses som ikke-islamske
elementer. De gir annerledes
troende valget mellom
å konvertere, betale en høy
religionsskatt eller bli drept.
I Norge er både den såkalte
Profetens Ummah og den muslimske
ungdomsbevegelsen
IslamNet tilhengere av ulike
salafistiske retninger.
Et stort kalifat?
D
Hanne S. Finstad er leder av
Forskerfabrikken som har
hovedkontor i Frysjaveien.
Den første fasen i utviklingen av
Myrerjordet er nå avsluttet.
Kunstgresset er ferdig lagt og fotballbanen
er tatt i bruk. Det er et
yrende liv med fotballspillere både
på kunstgresset og gressbanene
ved siden av. – Dette var slik vi håpet
det skulle bli da vi tok initiativet
til utviklingen av Myrerjordet,
sier Torbjørn Togstad fra Øvre
Grefsen vel.
– Er det? Jeg har telt 24 fotballmål,
og de står spredt over hele jordet.
Det skulle vel være plass til andre
ting også?
– Vi skulle få kunstgressbanen
og tre 7’er-baner vest for den. Hvis
det blir mer enn det, er det ikke
etter planen, og det skal jeg følge
opp. (7’er-fotball spilles med sju
på hvert lag. 5’er- og 7’er-fotball
brukes med barn opp til 12 år. Banen
skal være maks 40x60 meter.
Red. anm.)
– Det er mye av de opprinnelige
planene som ennå ikke er realisert,
forteller Togstad. Neste trinn i
utviklingen er å få anlagt sandvolleyballbaner
og street basket. Bymiljøetaten
er noe usikre på om de
finner midler til dette. Kanskje kan
frivillighetsmidler fra bydelen bli
redningen. Øvre Grefsen vel har
søkt om dette for 2015. I år ble det
bevilget en million til frivillighets-
Sandvolleyball
og street basket
neste år?