4
alefoten
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 100.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 350 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Annemarie Speed
od-speed@online.no
958 08 696
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Tove Marit Hasle,
Solveig Neegaard Heier,
Hans
Petter
Løvold, Marianne Monsen,
Ingrid Hernes og Helge Worren.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Eli Fisknes
Distribusjonsleder:
Arne Morten Holmeide
arnemho@gmail.com
982 07 654
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 61
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7,70 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4,40 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4400 og helside kr. 6600.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
73. ÅRGANG
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av september.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 31. august.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 7. september.
Tanker i Blåklokkevikua
S
Sommerkonsert med Disen Strings – endelig!
Etter et par år med lav aktivitet kunne
Disen Strings i juni gjenoppta tradisjonen
med sommerkonsert i festsalen
på Engebråten skole. Familie,
naboer og venner var entusiastisk
publikum for solister og orkester i
den timelange konserten som satte
punktum for et nesten normalt vårsemester.
Disen Strings, et annerledes og
morsomt navn forresten, er strykeorkesteret
på Disen skole. Det ble
å hyggelig for meg som
prost i Vestre Aker prosti
å få dele noen tanker
med dere som leser Talefoten – et
blad jeg virkelig er superimponert
over!
Når jeg skriver disse tankene, er
vi i «Blåklokkevikua» – den uken i
juli hvor blåklokkene står rette og
rake langs vei og sti i Marka med
sine skjøre lyseblå klokkehatter. Jeg
tenker på ham som ga oss uttrykket,
Alf Prøysen, og alle gode verbale og
musikalske bidrag han på sin jordnære
og himmelvendte måte ga
barndom og oppvekst.
Gjennom sitt bidrag har han satt
verdifulle spor for mange av oss –
og jeg tror at han fortsatt er til stor
inspirasjon og glede gjennom sitt
forfatterskap. I Salmeboken har vi
endelig fått inn en av sangene hans;
Julekveldsvisa finner du på nr. 64.
23. juli var det 108 år siden
Prøysen ble født i husmannsstua
ved Præstvægen i Ringsaker – midt
i slåttonna. Eller blåklokkevikua.
Det er mye sommerlett og lyst over
Prøysens diktning – varmt og vakkert,
men aldri lettvint eller overfladisk.
Ofte med en dyp – og til tider
også sår – klangbunn. Alltid sett
nedenfra. Den minste er alltid den
største i Prøysens diktning – og vi
hører et ekko fra Bibelen – slik er
det også i Guds bakvendtland.
Nils-Petter Enstad har skrevet en
liten bok; «I milla seg og himlen»
hvor han tar oss med på en vandring
i Prøysens religiøse landskap.
Forfatteren siterer Elin Prøysen,
Alfs datter, som sier: «Fra barndommen
hadde pappa med seg et minne
om en livsglad religion. Det var Frelsesarmeen
ved «vægaskjellet» om våren.
De kom med sang og musikk og
glad forkynnelse, en kristendom stikk
i strid med den som prekte død og
fortapelse. Og den enkle barnetroen
tok han med seg gjennom livet.»
I diktet «Røde geranier», det første
diktet Prøysen fikk på trykk i
1938, gir han oss et eksempel på
hvordan det hverdagslige speiler det
guddommelige:
Røde geranier, varme og brennende
skapt i en vårdag på regnbuens bro.
Og som et luende bud kom de sendende,
stenket i solglød og badet i blod.
Røde geranier, blyge som ternene,
hviskende sveinen sitt myke «farvel».
Ømme som morsfavnen, kjærlig og
vernende,
vuggende barnet den seneste kveld.
Røde geranier! Gi meg din glødende
livsgnist på ungdommens rastløse
vei.
Lær meg å minnes et kors og en blødende
skikkelse opphengt til frelse for meg.
Slik lyder de tre første strofene.
Det sies at Prøysen måtte tåle mye
negativ kritikk for dette diktet, og at
Janteloven slo til med full kraft og
styrke i nabolaget rundt ham. Han
Avslutningsnummeret i festsalen
på Engebråten – med alle
strykerne.
etablert i 2001 og har nå cirka 40
musikanter
i alderen seks til 18 år
som spiller fiolin, bratsj eller cello.
– Oslo kulturskole står for det musikalske,
og lærerne er fantastiske, forteller
styreleder Lene Linnerud. Aktiviteten
ellers er foreldredrevet. – En
del dugnadsarbeid blir det, men det
er veldig hyggelig. Vi gjør ting
sammen med barna våre, og vi blir
kjent med andre foreldre som også er
engasjert og stiller opp for barna sine.
Så er det et stykke vei å gå før en
småstryker kan begynne i bydelens
ungdomsorkester på Engebråten:
Først må barna lære å spille et år
eller
to år før de kan tas opp i
aspirantorkesteret.
Etter to år der får
de bli med i hovedorkesteret. Og så,
etter overgang til ungdomsskolen,
kan de altså fortsette i bydelens ungdomsorkester
på Engebråten. De