22
– Oslos skoger er Oslos største
museum, uttalte varaordfører Abdullah
Alsabeehg, da han i juni,
sammen med Talefoten, var med
på en guidet tur i Lillomarka ledet
av metalldetektorist Kim Steinar
Kjærner-Strømberg. Varaordføreren
var med for å bli kjent med og
informere videre til Bystyret om
de mange spektakulære funn som
er gjort blant annet i Lillomarka.
A
lle funn som er eldre enn
den kirkelige reformasj-
nen i 1517, har status
som automatisk fredet kulturminne.
Men først må de finnes og registreres.
Kjærner-Strømberg har gjort
mange funn i Lillomarka, alltid i
samarbeid med grunneier og Oslo
byantikvar. Alle funn blir nøye registrert
og avmerket i kart. Slik ønsker
en å unngå at skogsdrift ødelegger
gamle, verdifulle kulturminner.
Hele 90 prosent av Norges befolkning
bodde utenfor byene fram til
1800-tallet, likevel er 90 prosent av
all arkeologi gjort i byer og ikke i
utmark.
Dette er en utfordring, for
uten registrering står disse kulturminnene
i fare for å gå tapt.
Kullgrop
Ikke langt fra Solemskogen fant vi
det første kulturminnet, en kullgrop
fra jernalderen. Jernalderen begynte
i Norge ca. 500 år fvt. Kullgropa var
jernalderens industri. Kull fra slike
kullgroper ble brukt til utvinning av
jern fra myrmalmen, som ble funnet
En feltrapport i det danske riksarkivet, skrevet av kaptein Eriksson, dokumenterer
en trefning i dette området under Karl den XIIs ydmykende
felttog i 1716. Metalldetektorist Kim Steinar Kjærner-Strømberg har
funnet to svenske hestesko i området. Her viser han fram en blykule av
samme slaget som den kula som drepte Karl den XII i 1718.
i myrene i nærheten. Myra var så
viktig for liv og virke i området at
den ble betegnet som en gudegave.
Den ga malm til redskaper og våpen.
En stor klump med slik myrmalm
ble også funnet ikke langt fra
kullgropa. Vi fikk se og kjenne på
den. Malm fra norske myrer var ettertraktet
vare over hele den vestlige
verden, da den inneholdt naturlig
mangan, som ga god rustbeskyttelse.
Jernet som ble utvunnet, kunne bli
betalt med sølv. Mye tyder på at det
har vært utvinning av jern i stor
skala
og bosetning i området.
Bogasteller og full retrett
I et brattlendt område, ikke langt
unna kullgropa, kom vi til neste
kulturminne.
Flere groper var gravd
ut i terrenget øverst i en skråning.
Her kunne bueskyttere ligge godt
skjult, men samtidig ha god sikt.
Herfra kunne en forsvare seg mot
angrep eller drive jakt. Disse «bogastellene
» er fra jernalderen.
– To svenske hestesko er funnet i
området, fortalte Kjærner-Strømberg.
– Det er også funnet en blykule
her av samme slaget som den kula
som drepte Karl den XII i 1718. Vi
vet med stor sikkerhet at felttoget til
Karl den XII var her i 1716. En feltrapport
i det danske riksarkivet fra
1716, skrevet av kaptein Eriksson,
dokumenterer en trefning i dette området.
Så blykula har nok truffet målet,
en svensk hest. Svenskene trakk
seg så tilbake den veien de kom fra,
mot Romsås. Her går fysiske spor i
Lillomarka, en skattkiste
Mulig å finansiere
stor park
Av Torger Kjeldstad, leder for aksjonsgruppa
«Ja til stor park i Nydalen
». Innlegget sto først i nettavisa
VårtOslo. Her er det noe forkortet.
En ny og banebrytende høyesterettsdom
kan gjøre det mulig med
en stor park i Nydalen. Gjennom
aksjonsgruppas arbeid har vi i
møte med varaordføreren pekt på
en spesifikk høyesterettsdom av
Varaordfører Abdullah Alsabeehg får prøve Slik ønsker aksjonisten i Nydalen at parken i Sandakerveien 113-119
skal bli seende ut. Illustrasjon: Endre Skandfer / Ja til stor park i
Nydalen
YTRING
mai 2022. Dommen omtales som
Mortensruddommen. Her ble
kommunen pålagt rekkefølgekrav
utenfor aktuell tomt.
Varaordfører Abdullah Alsabeehg
(AP) har spurt Plan- og bygningsetaten
om kommunen kan
benytte rekkefølgekrav for andre
eiendommer i Nydalen for å finansiere
ekspropriering av Sandakerveien
113-119, Dette for å etablere
en stor park på 15-20 mål, slik bydel
Sagene og bydel Nordre Aker
ønsker.
Kort forklart går aksjonsgruppas
forslag om rekkefølgekrav ut på
at kommunen eksproprierer tomten,
men ilegger et krav om finansiering
i et gitt område rundt parken.
Detaljene rundt en slik