22
Stor-Oslo med halvannen million
innbyggere, to universiteter
og flest skoleelever i hele
landet samlet, fortjener et
ordentlig
planetarium med
teknologi som kan tilby
moderne
presentasjon av
astronomi
basert på observasjoner,
sier Frode Meinich,
direktør
ved Teknisk Museum.
K
unne du tenke deg å sitte
bakoverlent i gode stoler
og følge en 360-graders
digital filmreise prosjektert på en 15
diameter bred kuppel over deg? La
deg føres gjennom rommet fra vår
seg et planetarium på
egen lille planet til universets dypeste
galakser? Hvis svaret er ja, kan
du så smått begynne å glede deg, for
nå er Teknisk Museum med styret
og direktør Frode Meinich i spissen
i gang med planer om å bygge et
planetarium i tilknytning til museet.
Gammelt ønske
Helt siden åpningen av Teknisk
Museum i 1986 har mulighetene
for et planetarium med jevne mellomrom
vært diskutert, uten at det
er blitt noe av. Nå er det avtalt et
møte med Plan- og bygningsetaten
i Oslo for å høre hvordan de ser på
tiltaket sammenholdt med gjeldende
reguleringsplaner.
Frode Meinich forteller at Teknisk
Museum har et lite planetarium
i dag, et rom inne i museet
med en glassfiberkuppel
på ca. fem
meter i diameter uten digitale
visningsmuligheter.
– Vi kan vise mye morsomt om
planeter, særlig for mindre barn,
men presentasjonen er begrenset i
forhold til mulighetene i et moderne
planetarium. Med tanke på hvor
stor betydning astronomi og romfart
har i dagens samfunn, er det et
paradoks for meg at det i dag eksisterer
moderne
planetarier i Tromsø,
Trondheim, Bergen, Sarpsborg
og Sandnes, men ikke i Oslo. Befolkningen
her fortjener et planetarium
der de kan lære om astronomi
ved hjelp av den fantastiske
teknologien som finnes i dag.
Fleksibel bruk
Plasseringen er tenkt ned mot
Akerselva.
– Bygningen kan bli en attraksjon
i seg selv, sier Meinich. Planetariet
skal bestå av to etasjer med inngang
både fra vestibylen inne i
museet og utenfra, slik at det er mulig
å bruke bygget også når museet
er stengt. Skissene viser at dette helt
fint lar seg løse.
Han ser for seg en fleksibel bruk
av bygget ettersom salen kan fungere
som en ekstra sal med plass til
minst 60 seter.
– Ved siden av å formidle kunnskap
om verdensrommet kan da-
Midt inne i verdensrommet! Foto: Teknisk Museum
Liv og død på Teknisk Museum
Hva skjer i kroppen i løpet av et liv?
Hva oppfatter vi som sykt og friskt,
normalt og unormalt til ulike tider?
Dette er spørsmål du kan utforske
på Teknisk Museums nye, faste utstilling:
«Liv og død – mennesket i
forandring».
Utstillingen tar utgangspunkt i
museets samling av gjenstander,
fotografier
og arkivmateriale, men
har også hentet inn ting utenfra for
å få fram ny kunnskap rundt enkelte
temaer. Den har et bredt perspektiv
og tar opp emner som svangerskap,
fødsel, smitte, diagnose, behandling
og død. - Vi ønsker å belyse emnene
fra ulike vinkler for å vise hvordan
medisin og helse har utviklet seg i
takt med samfunnets menneskeforståelse,
forteller prosjektansvarlig
Ellen Lange.
Du kan ta en runde i utstillingslokalet
og få en fascinerende opplevelse,
men du kan også gå dypere
inn i enkelte temaer. For eksempel
stoppe opp ved mumien Maren, antakeligvis
gravlagt på Ankerløkken
kolerakirkegård, så dypt nede i fuktig
jord uten tilgang på oksygen at
kroppen hennes ble naturlig mumifisert.
Hun ble funnet under gravearbeid
i 1900 og sendt til Rikshospitalets
patologiske avdeling, for til
slutt å ende på Teknisk Museum i
forbindelse med etableringen av
Medisinsk Museum i 2002.
Videre kan du få mer kunnskap
om hvordan barseltida har forandret
seg opp gjennom tidene, basert
på Barselhjemutstilling fra 1916, laget
av en gruppe kvinneaktivister
med Katti Anker Møller i spissen.
Kvinnene tok til orde for at prevensjon,
svangerskap, fødsel og barsel
ikke bare er en privatsak, men noe
som angår hele samfunnet.
Et eksempel på attest for den
første obligatoriske vaksinen i NorØnsker
Teknisk Museum
Maren ble naturlig mumifisert ved å ligge gravlagt dypt i fuktig jord
uten oksygen.