19
Biskopene: Senaborter egner
seg ikke som valgkampsak
derfor
advare mot å la slike spørsmål
bli partipolitisk markeringspolitikk
i en valgkamp. De fortjener
å bli drøftet som de etiske
dilemma og det komplekse temafeltet
de er.
For lite engasjert
i kvinnefrigjøring
Bispemøtet erkjente i sin uttalelse i
2019 (BM 4/19) at kirken ikke har
tatt inn over seg den situasjon mange
kvinner har stått i, og ikke klart å
gi troverdig uttrykk for forståelse for
kvinners erfaring og utfordringer.
Bispemøtet beklagde da at kirken
som institusjon gjennom historien
har vist manglende engasjement for
kvinners frigjøring og rettigheter og
påført kvinner ekstra belastning i en
vanskelig situasjon. Samtidig understreket
Bispemøtet at fosteret er et
liv med verdi og krav på vern. Derfor
kreves det en lovgiving knyttet til
abort. Bispemøtet holdt i denne uttalelsen
fram at «et samfunn med
legal adgang til abort er et bedre
samfunn enn et samfunn uten slik
adgang». Den lovgivning som gjelder
i Norge i dag, reflekterer både at
mors rolle og ansvar må tillegges
vekt, samtidig som det gis rammer
for vern av fosteret. Men lovverket i
seg selv løser ikke det etiske dilemmaet
ved abort.
Uenige politikere enige med biskopene
De to store samarbeidspartiene i en mulig ny regjering er uenige i
abortsaken. Arbeiderpartiet vil ha selvbestemt abort fram til uke
18, Senterpartiet vil ikke endre dagens lov.
Men Tuva Moflag, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for
Ap, sier til Klassekampen at hun er enig med Ola Borten Moe (Sp)
i at abortsaken neppe kommer til å bli et tema i regjeringsforhandlinger,
men bli gjenstand for en breiere og lengre prosess,
som forankres bredt i Stortinget. Kjersti Toppe (Sp) tror ikke det
vil bli noen endring av abortloven i løpet av kommende stortingsperiode.
En meningsmåling som Klassekampen offentliggjorde 28. juli
viste for øvrig at 50 prosent av befolkningen ikke er enige med de
partiene som vil avskaffe abortnemdene fram til uke 18 eller 22.
38 prosent er enige med disse partiene. Målingen er utført av Sentio.
Tekst: Jon Andreas Hasle
Politikkens ansvar
Lovgivningen legger til grunn at fosterets
økende alder gir økende rettsvern.
Diskusjonen om senabort
handler om hvordan dette rettsvernet
skal ivaretas etter 12. uke, sett
i forhold i til kvinnens rettigheter.
Flere sykdomstilstander og kromosomavvik
diagnostiseres rundt
12. uke og senere. Det er som oftest
et sterkt ønske om å beholde barnet
hos kvinner som har kommet langt
ut i svangerskapet. Hensynet til fosterets
rettsvern tilsier at det må drøftes
nærmere hvordan avgjørelsen
om eventuelt svangerskapsavbrudd
etter 12. uke skal tas. Det er et samfunnsansvar
og dermed politikkens
ansvar å fastsette hvilke kriterier og
hvilke prosedyrer som skal gjelde.
Her kan både etiske, medisinske og
sosiale kriterier legges til grunn.
Obligatorisk medisinsk
rådgivning
Det må gis god informasjon om
hvilke rettigheter og ordninger som
» Fortsettelse fra første side
gjelder for barn som blir født – uansett
funksjonsevne. Det må legges
til rette for relevant faglig rådgivning,
og den må være obligatorisk i
denne fasen. Medisinske fagfolk må
alltid være involvert dersom senabort
skal besluttes, fordi det kan
innebære komplikasjoner for mor.
På et visst stadium i svangerskapet
må beslutninger av denne art uansett
være regulert av samfunnet.
Spørsmålet om senaborter angår
også helsearbeidere. Det kan være
belastende og yrkesetisk vanskelig
for helsearbeidere å være med på å
avslutte et liv i nærheten av levedyktig
alder, for dagen etter å gjøre alt
for å redde et liv i omtrent samme
fase.
Menneskelig mangfold
Menneskeverdet er gitt av Gud, og
er ikke avhengig av funksjonsevne.
Det er et samfunnsansvar å legge
til rette for at barn kan bli født og få
et godt liv ut fra sine forutsetninger.
Fosterets vern handler like mye om
økonomiske og politiske prioriteringer
som om jus og regelverk. Det
er fellesskapet, samfunnet, som må
legge bedre til rette for å gjøre det
mulig for flere foreldre å ha et reelt
valg: at de også kan velge å la det
menneskelige mangfoldet få leve, og
at vi gir mennesker med ulikt funksjonsnivå
lik mulighet til å leve rike
og gode liv.
n
Bispemøtet
20. mai 2021
Hva ville du spørre om hvis du fikk presten til bords?
«Søndagsskole for voksne» er den
ikke altfor spennende tittelen på en
podkast som medieselskapet Klynge
nylig har produsert for Den norske
kirke. Programleder i de 17 episodene
er NRK-journalist Solveig
Kloppen. – I denne podkasten skal
du få svar på de spørsmålene du ville
stilt en prest om du møtte henne
eller han på en fest, sier Solveig
Kloppen. De to prestene hun snakker
med, er sokneprest Silje Kivle
Andreassen i Mortensrud menighet
og pensjonert prost i Vestre Aker
Trond Bakkevig.
Prester flest er rare folk. De studerer
i seks år og lærer om alle mulige
selvmotsigelser i og tolkningsproblemer
av Bibelen og hvordan
kristentroen har vært diskutert
gjennom hele kirkens historie, helt
fra begynnelsen etter Jesu død og
oppstandelse. Men når de kommer
på prekestolen, snakker de som om
de aldri har hørt om disse problemene
og diskusjonene. Alt er så
klart og greit, og vi tilhørere skal
overbevises om én tro.
Derfor er denne podkasten så
fin. Der blir vi tatt med inn i prestenes
kunnskaper og får forståelse av
hvorfor det fremdeles er uenighet
innen og mellom kirkene – samtidig
som det er en kjerne som er
verdt å tro på, og som kan hjelpe oss
i våre personlige liv og i samfunnet.
Kloppen og prestene tar opp en
hel haug med store og små spørsmål
knyttet til Bibelen og kristen tro. –
Vi håper at både vi tre og lytterne
skal være litt klokere i slutten av serien,
sier Solveig Kloppen.
– Jeg liker å få vanskelige spørsmål,
sier vår menighets «gammelprost
», Trond Bakkevig. – Da må
jeg skjerpe meg litt, og tenke gjennom
hvorfor jeg tenker og tror som
jeg gjør.
Hver episode er på 40-50 minutter.
Hør dem én av gangen, alene eller
sammen med noen som du kan
snakke med etterpå. Søk etter «Søndagsskole
for voksne», så finner du
linker til de 17 samtalene. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Kirkerådet.