9
Kirketjener – en viktig jobb
Kirketjenerne griper tak i det
meste før, under og etter gudstjenesten.
En viktig, men nærmest
usynlig jobb som gjøres.
D
Onsdag 18. september kl. 19.30
kommer teolog og bibeloversetter
Hans Johan Sagrusten til Grefsen
menighetssenter. Han skal fortelle
om jakten på bibelske manuskripter.
Krimforfatterne dikter fiktive
historier om sensasjonelle bibelske
manuskripter som dukker opp og
endrer historien. Men Sagrusten vil
fortelle om den virkelige jakten på
de tidligste bibelske tekstene, i klosterbiblioteker
og ørkenhuler. Hva er
historien til disse manuskriptene?
Stemmer de overens? Er Det nye
testamente troverdig som tekst?
Det fins nær 6000 greske manuskripter
til Det nye testamente. De
fleste av dem er mindre rester av
boksider, men et dusin er store og
består av flere ark. Manuskriptene
er like forskjellige som menneskene
som skrev dem: Noen har levd et
stille og rolig liv i et kloster i øst og
bare hatt selskap av noen tause
munker. Noen har levd et omflakkende
liv og gått fra hånd til hånd i
en lang rekke av mennesker. Noen
har vært en hårsbredd fra å bli ødelagt
i en krig eller brent i en forfølgelse.
Noen har blitt smuglet i
mørket
over landegrensene eller
skjult under en flukt.
Manuskriptene åpner for flere
mysterier: Hvordan slutter egentlig
Markusevangeliet? Og hvor ble det
av kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd,
og hvorfor er ikke denne
vakre fortellingen med i de eldste
utgavene av Johannes-evangeliet? n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Det er ikke alltid størrelsen
det kommer an på. Denne lille
papyrusbiten som kalles Papyrus
52, er sensasjonell! Hva som
gjør den så interessant, kan
Sagrusten fortelle. Papyrusbiten
er ikke større enn et visittkort.
Den inneholder noen få ord fra
Johannesevangeliet, og den
dateres til år 125 e.Kr., med 25
års slingringsmonn til begge
sider. Selv om et tekstfunn er lite,
kan det fortelle mye om resten av
manuskriptet.
et er tre kirketjenere som
alternerer i Grefsen
kirke, studenter som
synes
at dette er en fin jobb å ha på
si’. Talefoten fotfulgte kirketjener
Ida Reinholdt før en familiegudstjeneste.
Hun har innehatt jobben i
seks år og avsluttet denne sommeren.
Hun kommer til å savne det
trivelige miljøet.
Altmuligpersoner
Kirkeklokkene ringer automatisk
klokken 10.00, 10.30 og 10.55. –
Men vi setter i gang de tre bønneslagene
ved gudstjenestens begyn
nelse og tre ganger tre slag ved
avslutningen, sier Ida, som er i gang
med å tenne lamper og lyskastere i
kirken. Da fungerer plutselig ikke
lyskasterne mot alteret. Sikringsskapet
neste, greit å vippe opp en
sikring. - Som kirketjenere er vi altmuligpersoner,
smiler hun. Vi gjør
alt det som ingen ser blir gjort. Men
kanskje du ser at vi styrer powerpointen?
På familiegudstjenestene
og spesielle gudstjenester kommer
hele programmet med liturgi og
salmer
opp på veggen. Viktig å gå
igjennom gudstjenestelisten på forhånd
og se at alt stemmer med
bilder
og tekster. Vi må ha kontroll
på det, og vi har god dialog med
prestene. Også med kirkevertene,
som blant annet deler ut salmebøker
ved øvrige gudstjenester. Da
må vi i forkant ta gardintrappen i
bruk for å henge opp salmenumrene
på kirkeveggene.
Lystenning og dåp
Levende lys skal tennes på alteret og
i lysgloben. Dåpslyset når det er
dåp. Ida gjør klar fire dåpslys og
broderte dåpskluter/-servietter (fra
Madagaskar) til fire familier som
skal bære barn til dåp i dag. Setter
frem egen lysestake til dåpslysene
som familiene får med seg. Reserverer
kirkebenker. Finner frem dåpsfat
og dåpskanne. Sørger for vannet
under dåpen. Går gjennom branninstruksene
og sjekker materiell.
Nattverd
Når gudstjenesten inneholder nattverd,
setter kirketjenerne frem
beger/
kalker, rydder ut de brukte og
bærer nye beger inn.
Kirken – et godt møtested
– Det er givende å se resultatet av
arbeidet man har gjort og alltid
hyggelig
å få gode tilbakemeldinger
fra folk som har vært til gudstjeneste,
avslutter Ida når hun går i gang
med opprydningen. – Jeg gleder
meg over at Fredrik Gjøen blir en
god erstatter for meg. Og han,
Astrid
Wiik og Ingrid Louise
Ringøen gleder seg over å bidra til
at gudstjenestene blir et godt møtested
for folk i lokalmiljøet. n
Tekst og foto: Rita Hoel
Ida Reinholdt har nettopp tent
lyset i lysgloben. Ida slutter nå
som kirketjener.
Fredrik Gjøen triller fram bordet
med nattverdkalkene (små
drikkebeger).
Astrid Wiik setter fram stoler
i koret. Det skal være bryllup
i Grefsen kirke.
Ingrid Louise Ringøen heller
dåpsvannet tilbake til naturen.
– Dåpen er en hellig handling,
sier Inger Johanne Gjøen,
kapellan
i Grefsen. – Vannet er
et nådemiddel som Gud bruker
til å velsigne barnet med. Derfor
håndterer vi vannet med respekt.
Kirkeakademiet: Fra munkeceller og ørkensand