29
» Fortsettelse fra første side
Det var Haavard Nordlie som
oppdaget at kommuneplanen ville
rasere Nedre Grefsen, og skrev
om det i Talefoten. Det førte til en
revidert kommuneplan. Ikke dårlig.
Foto: Jon Andreas Hasle.
– Oslo skal bli en grønnere, varmere
og mer skapende by, med
plass til alle, sa byrådsleder Raymond
Johansen på pressekonferansen
21. juni. Og så takket
han Talefoten for å ha satt i gang
byrådets nytenkning og den mest
omfattende medvirkningsprosess
i noen kommunal planlegging.
De har fått inn mer enn tusen
innspill, og alle er lest og vil bli
besvart. Foto: Jon Andreas Hasle.
Lars Sverre Enevold og Ola Stave, president i Maridalen Rotaryklubb,
har nettopp avduket minnesteinen.
Variert boligtilbud
Aksjonsgruppa Nedre Grefsen har
brukt mange virkemidler for å oppnå
dette gode resultatet. Men det
var saklige forhold og argumenter
som til syvende og sist overbeviste
byrådet. Det ene er at befolkningsprognosene
er vesentlig lavere nå
enn for tre år siden, da byrådet
skrev sin forrige kommuneplan.
Det andre er argumentet som nedre
Grefsen har kjørt sterkt på, at
det bør være varierte boligtyper
rundt kollektivknutepunkter. Da
kan folk bo i samme område hele
livet. Unge par kan finne små, rimelige
leiligheter på Sandaker og
Nordre Åsen. Senere, når barna
kommer, får de kanskje råd til en
bolig på nedre Grefsen, og som eldre
ønsker de kanskje en moderne
leilighet på Storo eller i Nydalen
(eller på Kjelsås eller Brekke). Man
har et variert boligtilbud innenfor
en radius på 500 meter fra Storokrysset.
– Slik ønsker vi å arbeide mot å
få det over hele byen, sa finansbyråd
Robert Steen på pressekonferansen,
også der større områder
skal bygges ut.
Lex Talefoten
Så vel Robert Steen som Raymond
Johansen gjorde pressekonferansen
til en nokså særegen begivenhet for
Talefotens utsendte. De gjorde store
numre av at det var menighetsbladet
Talefoten som hadde æren
for at byrådet måtte trekke tilbake
sin forrige kommuneplan og gjennomføre
tidenes høringsrunde i
Oslo. Jeg følte meg nærmest som
en æresgjest. Steen spurte før sitt
innlegg om han kunne få lov til å
kalle den nye planen for Lex Talefoten.
Og hvorfor skulle jeg nekte
ham det?
Det var Haavard Nordlie
som finleste
Men det var jo ikke Talefotens redaksjon
som avslørte det ingen andre
hadde lagt merke til; at nedre
Grefsen skulle saneres for å bebygges
med høyhus. Skal vi være stolt
av noe, så er det at det var til oss
han kom med saken, Haavard
Nordlie. Det var han som hadde
finlest de kommunale dokumentene
og skrev saken som sto i Talefotens
mars-nummer i 2016. Altså
den samme Nordlie som siden har
vært medleder i aksjonsgruppa.
– Jeg tror jeg har litt teft, sier
Haavard Nordli beskjedent når vi
gratulerer og takker. Det har han
sikkert, men han har også en solid
fag- og erfaringsbakgrunn. Utdannet
samfunnsgeograf, deretter forsker
på Trafikkøkonomisk Institutt
før han i mange år var dokumentasjonssjef
i Aftenposten. Da var jobben
nettopp bl.a. å snuse i offentlige
dokumenter for å finne stoff til
journalistene. Siden var han forlagsmann
i noen år.
Det lokale engasjementet er heller
ikke av ny dato. Han har sittet i
bydelsutvalget og engasjert seg i lokale
aksjoner før. Han har visst
ikke tenkt å gi seg heller. Nå er det
utviklingen av Grefsenveien mellom
Storo og Disen som han engasjerer
seg sterkt i.
Tung kamp på Smestad
– Det var ikke alle småhusområdene
i byen som kom like godt ut av
revisjonen av kommuneplanen. På
Smestad kjemper de videre. Hvordan
vurderer du deres mulighet for
å nå fram? De kan jo ikke bruke
samme argument om eksisterende
variert bebyggelse.
– Det er riktig, men behovet for
nye boliger i Oslo er ikke så stort at
det er nødvendig å rasere velfungerende
boligområder. Flere av oss i
Aksjonsgruppa Nedre Grefsen er
også med i den byomfattende Beboeraksjonen,
som støtter aksjonistene
på Smestad.
– Men jeg tror dessverre de har
en tung kamp, beklager Nordlie.
– Byrådet mener at det må gjøres
noe med Smestad-krysset og dermed
med området rundt, for å få
en bedre trafikkavvikling. Planene
for dette området er også kommet
mye lenger enn på Grefsen, og utbyggere
har allerede kjøpt opp
store
områder rundt krysset.
Så får vi se hva det betyr det
Robert Steen sa på pressekonferansen
i rådhuset: – Det er innbyggerne
og ikke utbyggerne som skal
styre byutviklingen! n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Sverre Enevolds plass
Det var over 50 fremmøtte da minnesteinen
over motstandsmannen
Sverre
Enevold ble avduket 7. juni i
år. Allerede i 1951 bestemte bystyret
at plassen ved Orionveien skulle
oppkalles etter ham. Men hvem var
denne mannen som ga navnet til en
plass på Grefsenplatået? Det har
mange lurt på, og mange har ment at
her burde det være mer informasjon.
Men nå kan alle som tar turen
dit lese om Sverre Enevold på en
stor stein som er gravd ned i bakken
like ved lekeplassen. Bak arbeidet
med steinen og minneplakett står
Maridalen Rotaryklubb og Historielaget,
godt hjulpet av frivillighetsmidler
fra bydel Nordre Aker.
Sverre Enevolds barnebarn, Lars
Sverre Enevold, var med under
avdukingen
og fortalte om bestefaren,
som brukte kjeller og loft i
Kjelsåsveien
67 til å skjule flyktninger
og til radiolytting og illegal presse.
Han hjalp også flere hundre flyktninger
over grensa til Sverige. Han ble
arrestert
13. februar i 1945 og ble
avhørt
under brutal tortur. Men han
røpet ingen ting. Til slutt slo nazistene
ham i hjel. Han ble 51 år gammel.
En sterk historie, og en virkelig
helt som ikke bør gå i glemmeboka.
La oss derfor håpe at steinen og plaketten
vil bidra til at plassens rette
navn benyttes: Sverre Enevolds plass.
n Tekst og foto: Tove Marit Hasle