6 Det kreves en solid økonomi for å kjøpe bolig i grønne strøk hvor barn kan leke. Er det da ikke snarere det ressurssterke hjemmet, enn leken i natur, som skaper forskjellene? Særlig amerikansk forskning har undersøkt dette i en rekke studier. Riktignok er adgang til grønne områder nært hjemmet nært knyttet til foreldrenes økonomi og sosiale status. Men barn og unge fra såkalt lavere samfunnsgrupper synes å «profitere» enda mer på naturkontakt enn barn fra såkalt høyere samfunnslag. Det vil si: mulighet til å leke i natur synes å kompensere for mangler som ellers følger med å være barn til foreldre med lav sosioøkonomisk status! Skal ungene programmeres? Hvorfor skulle nettopp natur være en så enestående leke-arena? Enorme summer brukes på å bygge ferdige leke- og idrettsanlegg og på organiserte voksenstyrte fritidstilbud for barn og unge. Men den ferdige klatreveggen, stativet, sklien, gyngen, husken, skaterampen og ballbingen forteller at her skal det klatres, sklies, gynges og huskes, skates og balles, og barnet stoler på at dette er trygt. Anlegget gir klare forventninger om hva som skal skje og appellerer sjelden til fantasi eller lokker til grensesprenging. De er altfor vanskelige for små barn og altfor ensidige for større. Anleggene inkluderer de som mestrer ferdighetene godt, men ekskluderer effektivt de andre. Lokker til utprøving og oppdagelse De har også medført en ubehagelig ulykkesstatistikk, på tross av rigorøse HMS-bestemmelser. Men treets greiner har ikke lovet at de holder å klatre i, isen på vannpytten garanterer ikke at den holder å tråkkes på, bekken ikke at den kan vasses, svaberget kan være så vel glatt som å gi godt feste. Naturen er en åpen tiltale, den rommer ingen iboende instrukser for handling, den forteller ikke hvordan den ønsker å bli forstått, men rommer mangfold, vekslinger og kontraster. Derfor appellerer den til fantasi og kreativitet. Naturen lokker til utprøving og oppdagelse, barnet sammenholder sine evner med utfordringene, lærer å vurdere risiko og utvikler selvtillit. Vi former barnet i samfunnets bilde Hva med de organiserte voksenstyrte fritidsaktivitetene? Forskerstemmer hevder at de i første rekke lærer barn at de må prestere i tråd med de voksnes forventninger og idealer. Mangfoldet av fritidstilbud handler om å spore opp og utvikle det enkelte barns talenter – arenaer hvor hun eller han gjør det bedre enn de fleste jevnaldrende. Voksenverdenens konkurranse- og karrierementalitet intervenerer barndommen og skaper mennesker som i første rekke oppfyller andres ønsker, som kan og må styres utenfra, men har tapt barnets evne til grensesprengende kreativitet. Den som fri lek utvikler. Systematisk, fra tidlige år, former vi barnet i samfunnets bilde. Derfor stadig mer spesifiserte kunnskapskrav, mer og mer rigide måle- og rapporteringsregimer i barnehage og skole. Vi risikerer å ødelegge barnet i barnet, det mangfoldige og nyskapende i mennesket, samtidig som samfunnet gjør seg resistent mot nødvendige fundamentale endringer. I tillegg har vi den økologiske krisen. Forskning viser nemlig at hvis barn ikke har gode og varierte erfaringer av å være i naturen, da virker skolens naturfags- og miljøundervisning fremmedgjørende. Informasjon om miljøproblemer skaper avvisning, handlingslammelse og likegyldighet. Margreth Olins film Olins film er kritisert for å være romantiserende og nostalgisk. Kritikken hadde vært treffende hvis den var en drøm om den tid da mor fra kjøkkenvinduet, mens hun skrellet middagspotetene, kunne speide over skarer av lykkelige unger som tumlet rundt i hage og skogholt. Men den handler tvert imot om vår tids paradoksale utfordring: hvordan skal vi, i et ellers urbanisert, gjennomorganisert, institusjonalisert og tidspresset samfunn, allikevel gi plass for den frie, egenorganiserte, grensesprengende og skapende leken? En del av svaret den gir, er dette: gjennom å velge en leke-arena med tydelige innslag av levende natur. Og en pedagogikk som tar vare på dens kvaliteter. n Tekst: Bjørn Tordsson, dr.scient i friluftsliv Illustrasjon: iStock photo » Fortsettelse fra side 2 Naturen er den beste leke-arenaen Parkering mellom og bak blokkene frigjør plass til torg på Platået – Det ligger en god del arbeid framfor oss, men jeg tror en ferdig reguleringsplan for et torg på Grefsenplatået kan legges fram om et års tid, sier landskapsarkitekt Sigve Grønsberg til Talefoten. Firmaet Østre Linje har arbeidet i noen år med å utrede torgplanene, etter oppdrag fra bydel Nordre Aker. Etter at Plan- og bygningsetaten har kommet med innspill, og allmennheten i sommer har hatt mulighet for det samme, starter nå det detaljerte planarbeidet for alvor. Bydel Nordre Aker OSLO Det er særlig parkeringen som har skapt problemer. Torget mellom blokkene på Platået skal ikke gi mulighet for parkering. Ca. 20 parkeringsplasser foran bygningene og i veiene, skal bort. Dette mener Østre Linje de nå har løst. Det vil til sammen bli plass til 63 biler bak Grefsenveien 105 og 107 (blokkene på østsida av Grefsenveien) og mellom Grefsenveien 90 og 92 (under kraftledningen). – Det gjenstår bl.a. en viktig dialog med næringsdrivende og beboere i disse blokkene om hvordan parkeringsplassene skal disponeres, forteller Sigve Grønsberg. Men han 73/586 73/587 73/520 73/578 Byggeområde for forretning 138/43 (S-104GA) Byggeområde for forretning 138/43 (S-104GA) 73/586 73/601 Byggeområde for forretning 138/43 (S-104GA) 73/632 73/588 1 3 73/934 73/487 73/488 73/495 73/567 73/601 /916 73/498 45 73/489 73/497 999/442 /633 73/496 Byggeområde for forretning 138/43(S-104GA) 73/520 73/466 73/489 73/487 73/488 73/486 73/498 73/497 73/495 33B 73/568 73/567 73/566 73/587 73/633 73/756 73/934 Byggeområde for forretning Maks. U=0,38 S-2667, 17.6.83 Se reg.best. Gr. for beb. Park,S-104GA,12.3.36 Fareomr.Trase for 45kv luftkabel Vedt.8.11.72 Ark.731.5 IV 173/44 (S-104GA) 29 29B 31 33A 94B 94A 92B 92A 105B 105A 107B 107A 40 105C 2A 2B 90 109B Grefsenplatået 15152 4189 P.14.05.13 1682 4205 180 179.4 177.4 177.3 178.5 178.9 179.6 178.1 178.2 SkalrivesP.08.05.08 rivesP.14.05.13 TilbyggP.25.09.13 GREFSEN TORG Planunderlag reguleringsplan -med enkel parkeringsstudie ØSTRE LINJE arkitektur og landskap as. Jernbanegata 14 1830 ASKIM
talefoten072017
To see the actual publication please follow the link above