28 Konfirmasjon – hvem bekrefter hva? Nå, i overgangen august-september, er det hele åtte konfirmasjonsgudstjenester E i Grefsen kirke. 133 ungdommer skal konfirmeres, 75 prosent av årskullet. Hva er det egentlig som skjer i kirken under konfirmasjonen?De fleste vet at ordet konfirmasjon, fra latin confirmare, betyr bekreftelse. Men hvem er det som bekrefter, og hva er det som blir bekreftet? t søk på Statistisk sentral- byrås sider viser at på landsbasis går antall kirkelige konfirmanter ned. I 2016 var i overkant av 70 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Og av antall døde det året fikk nesten 90 prosent en kirkelig gravferd. Det var imidlertid bare 60 prosent av 15-åringene som ble konfirmert i kirken samme året. Selv om tallene ikke er helt sammenlignbare, er det altså tegn som tyder på at Kirken er i ferd med å tape kampen om de unge. Statistikken viser videre at Kirken likevel fortsatt rekrutterer flest til konfirmasjon. Det er bare 16-17 prosent av 15-åringene som velger borgerlig (humanistisk) konfirmasjon. Men mens andelen kirkelige konfirmanter har sunket med ca. fire prosent de siste fire årene, har andel borgerlige konfirmanter vist en svak økning. Konfirmasjonen står sterkt i Grefsen kirke I Grefsen står fortsatt den kristne konfirmasjonen sterkt. Kateket Geir Hegerstrøm står for konfirmasjonsopplegget hos oss, og han opplyser at antallet konfirmanter har økt fra ca. 100 for ti år siden til dagens tall på 133. Dette henger selvfølgelig sammen med tilflytting til bydelen, men viser også at det ikke er noen krise for den kirkelige konfirmasjonen her. 75 prosent av hele årskullet i menigheten velger kirkelig konfirmasjon. Vi ligger altså godt over landsgjennomsnittet på 60 prosent. Hegerstrøm viser til at det årlig faktisk er flere konfirmanter enn dåpsbarn i menigheten, et resultat av at en del fra andre menigheter velger konfirmasjon i vår kirke. Grefsen menighet satser da også tungt på at konfirmasjonen skal ha kvalitet. De som konfirmeres på høsten, starter med forberedelsene i januar. Det er fem helgesamlinger i løpet av våren, og en sommerleir i slutten av juni i Sandefjord. Hvorfor velge kirkelig konfirmasjon? Hegerstrøm mener at konfirmantene i stor grad kommer til kirken for å lære mer om kristendommen. Men han legger ikke skjul på at tradisjonen spiller en viktig rolle. Foreldre og venner er viktige «pådrivere ». – Kirkelig konfirmasjon oppfattes nok som noe alle kan velge uavhengig av hvor kristne de kjenner seg, sier han. Konkurransen fra Human-etisk forbunds borgerlige konfirmasjon oppleves ikke som et problem. Gaver og fest er ikke en viktig faktor i dag, iallfall ikke i vår bydel, der de fleste unge uansett er godt dekket når det gjelder materielle behov. – Mange av jentene ønsker seg bunad som konfirmasjonsgave, forteller Hegerstrøm, også det er et uttrykk for at tradisjonen spiller en viktig rolle når unge velger å la seg konfirmere. Lovpålagt konfirmasjon fra 1736 I vår lutherske kirke ble konfirmasjonen innført ved lov i 1736. Alle måtte konfirmeres. Var man ikke konfirmert, kunne man ikke delta i samfunnet fullt ut. Man kunne for eksempel ikke avlegge militærtjeneste, man kunne ikke inngå ekteskap, og man kunne ikke vitne i en rettssak. Den som ikke fremstilte seg til konfirmasjon senest ved fylte 19 år, kunne straffes med fengsel eller gapestokk. Den lovpålagte konfirmasjonen besto faktisk helt til 1912. Pontoppidan og overhøring Grunnlaget for å kunne bli konfirmert var at man hadde lært seg ordrett de 759 forklaringene til bibeltekstene som sto skrevet i Erik Pontoppidans bok «Sannhet til gudfryktighet». Boka kom ut i 1736. Den ble skrevet som lærebok i kristendomskunnskap for konfirmantene. Det var ingen enkel oppgave å lære seg alle forklaringene i boka, og det var en stor fordel å kunne lese. Dermed ble konfirmasjonen starten på obligatorisk skolegang i Norge. Likevel var det en del som aldri klarte å lære seg «Pontoppidan». Da åpnet det seg muligheter for å betale presten under bordet for at en sønn eller datter skulle «slippe gjennom» likevel. Og selv om dette ikke var lovlig, ble det så utbredt at det kunne være prestens viktigste inntektskilde! (Kilde: Vårt Land, 08.04.2008) Eksamen besto i en muntlig overhøring i kirken i forbindelse med gudstjenesten. Dette kunne være en lang og nervepirrende affære, og ganske grusom for dem som ikke hadde Pontoppidan helt under huden. Frykten for å stryke og bli stående til spott og spe for menigheten var naturlig nok stor! Ekstra ille var det at man sto rangert på kirkegulvet etter antatt dyktighet. Den flinkeste sto fremst, mens den som sto bakerst, allerede var stemplet som taper. Også når det gjaldt plassen på kirkegulvet, var det rom for bestikkelser. Når man hadde bestått overhøringen, kom selve konfirmasjonen. Da ble konfirmanten bedt om å bekrefte dåpsløftet ved at han eller hun skulle forsake «djevelen og alt hans vesen og alle hans gjerninger», og videre erklære at hun eller han «av hele sitt hjerte» trodde på «Gud Fader, Sønnen og Den hellige ånd». Konkurranse om de øltørste? Den nye puben på Grefsenplatået har vært i drift siden 13. mai og heter På Platået skjenkestue. Det ligger i Grefsenveien, på den andre siden av 7-Eleven i forhold til Flamingo, som ble nedlagt tidligere i vår. Men nå ser det ut til at flamingoen gjenoppstår med nye og skinnende fjær i løpet av høsten. Det blir konkurranse om øldrikkerne. På Platået skjenkestue har overtatt lokalene til Tasty’s og har pusset dem opp. Stoler og sofaer er holdt i svart, og også tak og vegger er holdt i en mørk farge, slik at inntrykket var ganske dystert da vi var innom lokalet en lys sommer- kveld. Vi tenker at interiøret kanskje vil gi et lunere inntrykk og fungere bedre en vinterkveld. Denne sommerkvelden hadde de 8-10 gjestene trukket ut på den nye plattingen mot Grefsenveien. Et minus for På Platået skjenkestue er at det ikke er kveldssol i uteområdet slik det var på Flamingo, hevdes det fra gjestene. I det hele tatt synes de lokalene på Flamingo var bedre enn på den nye puben. Men de berømmer På Platået skjenkestue for godt øl og fornuftige priser. De kan by på hele 21 ulike ølsorter. Bak disken finner vi Kamilla Eriksen som er daglig leder. Hun forteller at de er godt fornøyd med kundetilstrømningen etter to måneders drift. – Vi har tatt vare på stamkundene fra Flamingo, og vi har trukket til oss en del nye, sier hun. Puben holder åpent fra kl. 12 om formiddagen til 01 hver dag om sommeren, fra høsten av er åpningstiden daglig fra 10 til 01. Da vil man også starte igjen med quiz på tirsdager, og det blir vinkveld hver onsdag. Kamilla Eriksen opplyser videre at det er planer om matservering etter sommerferien. Da vil man by på det hun kaller vanlig norsk husmannskost. På det gamle Flamingo var det ikke matservering de siste årene. Men det skal det bli nå, i tillegg til alle rettigheter når det gjelder drikke. Bashad, den nye drifteren,
talefoten072017
To see the actual publication please follow the link above