6
Det kreves en solid økonomi for å
kjøpe bolig i grønne strøk hvor barn
kan leke. Er det da ikke snarere det
ressurssterke hjemmet, enn leken i
natur, som skaper forskjellene?
Særlig amerikansk forskning
har undersøkt dette i en rekke studier.
Riktignok er adgang til grønne
områder nært hjemmet nært
knyttet til foreldrenes økonomi og
sosiale status. Men barn og unge
fra såkalt lavere samfunnsgrupper
synes å «profitere» enda mer på
naturkontakt
enn barn fra såkalt
høyere samfunnslag. Det vil si:
mulighet
til å leke i natur synes å
kompensere for mangler som ellers
følger med å være barn til foreldre
med lav sosioøkonomisk status!
Skal ungene programmeres?
Hvorfor skulle nettopp natur være
en så enestående leke-arena?
Enorme
summer brukes på å bygge
ferdige leke- og idrettsanlegg og på
organiserte voksenstyrte fritidstilbud
for barn og unge.
Men den ferdige klatreveggen,
stativet, sklien, gyngen, husken,
skaterampen og ballbingen forteller
at her skal det klatres, sklies,
gynges og huskes, skates og balles,
og barnet stoler på at dette er trygt.
Anlegget gir klare forventninger
om hva som skal skje og appellerer
sjelden til fantasi eller lokker til
grensesprenging. De er altfor
vanskelige
for små barn og altfor
ensidige for større. Anleggene inkluderer
de som mestrer ferdighetene
godt, men ekskluderer
effektivt
de andre.
Lokker til utprøving
og oppdagelse
De har også medført en ubehagelig
ulykkesstatistikk, på tross av rigorøse
HMS-bestemmelser. Men
treets
greiner har ikke lovet at de
holder å klatre i, isen på vannpytten
garanterer ikke at den holder å
tråkkes på, bekken ikke at den kan
vasses, svaberget kan være så vel
glatt som å gi godt feste. Naturen
er
en åpen tiltale, den rommer ingen
iboende instrukser for handling,
den forteller ikke hvordan den ønsker
å bli forstått, men rommer
mangfold, vekslinger og kontraster.
Derfor appellerer den til fantasi og
kreativitet. Naturen
lokker til utprøving
og oppdagelse, barnet sammenholder
sine evner med utfordringene,
lærer
å vurdere risiko og
utvikler selvtillit.
Vi former barnet
i samfunnets bilde
Hva med de organiserte voksenstyrte
fritidsaktivitetene? Forskerstemmer
hevder at de i første rekke
lærer barn at de må prestere i tråd
med de voksnes forventninger og
idealer. Mangfoldet av fritidstilbud
handler om å spore opp og utvikle
det enkelte barns talenter – arenaer
hvor hun eller han gjør det bedre
enn de fleste jevnaldrende. Voksenverdenens
konkurranse- og
karrierementalitet
intervenerer
barndommen og skaper mennesker
som i første rekke oppfyller
andres
ønsker, som kan og må styres
utenfra, men har tapt barnets
evne til grensesprengende kreativitet.
Den som fri lek utvikler.
Systematisk, fra tidlige år, former vi
barnet i samfunnets bilde. Derfor stadig
mer spesifiserte kunnskapskrav,
mer og mer rigide måle- og rapporteringsregimer
i barnehage og skole. Vi
risikerer å ødelegge barnet i barnet,
det mangfoldige og nyskapende i
mennesket, samtidig som samfunnet
gjør seg resistent mot nødvendige
fundamentale endringer.
I tillegg har vi den økologiske
krisen. Forskning viser nemlig at
hvis barn ikke har gode og varierte
erfaringer av å være i naturen, da
virker skolens naturfags- og miljøundervisning
fremmedgjørende.
Informasjon om miljøproblemer
skaper avvisning, handlingslammelse
og likegyldighet.
Margreth Olins film
Olins film er kritisert for å være
romantiserende
og nostalgisk.
Kritikken
hadde vært treffende hvis
den var en drøm om den tid da mor
fra kjøkkenvinduet, mens hun skrellet
middagspotetene, kunne speide
over skarer av lykkelige unger som
tumlet rundt i hage og skogholt.
Men den handler tvert imot om vår
tids paradoksale utfordring:
hvordan
skal vi, i et ellers
urbanisert, gjennomorganisert,
institusjonalisert og
tidspresset samfunn, allikevel gi
plass for den frie, egenorganiserte,
grensesprengende og skapende leken?
En del av svaret den gir, er dette:
gjennom
å velge en leke-arena
med tydelige innslag av levende natur.
Og en pedagogikk som tar vare
på dens kvaliteter. n
Tekst: Bjørn Tordsson, dr.scient i
friluftsliv
Illustrasjon: iStock photo
» Fortsettelse fra side 2
Naturen er
den beste leke-arenaen
Parkering mellom og bak blokkene
frigjør plass til torg på Platået
– Det ligger en god del arbeid
framfor oss, men jeg tror en ferdig
reguleringsplan for et torg på
Grefsenplatået
kan legges fram om
et års tid, sier landskapsarkitekt
Sigve Grønsberg til Talefoten.
Firmaet
Østre Linje har arbeidet i
noen år med å utrede torgplanene,
etter oppdrag fra bydel Nordre
Aker. Etter at Plan- og bygningsetaten
har kommet med innspill,
og allmennheten i sommer har hatt
mulighet for det samme, starter nå
det detaljerte planarbeidet for
alvor.
Det er særlig parkeringen som
har skapt problemer. Torget
mellom
blokkene på Platået skal
ikke gi mulighet for parkering.
Ca. 20 parkeringsplasser foran
bygningene
og i veiene, skal bort.
Dette mener Østre Linje de nå har
løst. Det vil til sammen bli plass til
63 biler bak Grefsenveien 105 og
107 (blokkene på østsida av
Grefsenveien)
og mellom Grefsenveien
90 og 92 (under kraftledningen).
– Det gjenstår bl.a. en viktig dialog
med næringsdrivende og beboere
i disse blokkene om hvordan
parkeringsplassene skal disponeres,
forteller Sigve Grønsberg. Men han
73/586
73/587
73/520
73/578
Byggeområde
for forretning
138/43 (S-104GA)
Byggeområde
for forretning
138/43 (S-104GA)
73/586 73/601
Byggeområde
for forretning
138/43 (S-104GA)
73/632
73/588
1 3
73/934
73/487
73/488
73/495
73/567
73/601
/916
73/498
45
73/489
73/497
999/442
/633
73/496
Byggeområde
for forretning
138/43(S-104GA)
73/520
73/466
73/489
73/487
73/488
73/486
73/498
73/497
73/495
33B
73/568
73/567
73/566
73/587
73/633
73/756
73/934
Byggeområde
for forretning
Maks. U=0,38
S-2667, 17.6.83
Se reg.best.
Gr. for beb.
Park,S-104GA,12.3.36
Fareomr.Trase for 45kv luftkabel
Vedt.8.11.72 Ark.731.5 IV
173/44 (S-104GA)
29
29B
31 33A
94B
94A
92B
92A
105B
105A
107B
107A
40
105C
2A 2B
90
109B
Grefsenplatået
15152
4189
P.14.05.13
1682 4205
180
179.4
177.4
177.3
178.5
178.9
179.6
178.1
178.2
SkalrivesP.08.05.08
rivesP.14.05.13
TilbyggP.25.09.13
Bydel Nordre Aker OSLO
GREFSEN TORG
Planunderlag reguleringsplan
-med enkel parkeringsstudie
ØSTRE LINJE
arkitektur og
landskap as.
Jernbanegata 14
1830 ASKIM