4
alefoten
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 500.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 300 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Silje Karine Liahagen
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
silje.liahagen@gmail.com
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Randi Jørgensen, Tove
Marit Hasle, Solveig Neegaard
Heier,
Hans Petter Løvold, Linn
Ekeli og Siri Bøgh.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Tove Marit og Jon Andreas Hasle
Distribusjonsleder:
Jon-Helge Norseth
jnors@online.no
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 55
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4000 og helside kr. 6000.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
68. ÅRGANG
Grefsenveien fortsatt del Sånn vil Grefsenveien se ut når arbeidet er ferdig i løpet av sommeren 2019.
I januar la Bymiljøetaten fram forslag for omlegging av Grefsenveien
mellom Disen og Storo, med bl.a. eget sykkelfelt begge veier.
Bydelsutvalget
Nordre Aker er i sterk tvil om dette er en god idé.
I mars ba de Bymiljøetaten utrede alternative sykkeltraseer, utenom
Grefsenveien. Nå har Bymiljøetaten laget nye planer, men fremdeles
skal det sykles i Grefsenveien.
B
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av september.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 30. august.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 6. september.
ydelsutvalget mente
Grefsenveien var for
smal til å ivareta syklistenes
sikkerhet. De mente også at
lokale syklister i stor grad bruker
andre veier. Men en todagers
trafikktelling
som Bymiljøetaten
har foretok i juni, viste at mange
sykler Grefsenveien, nærmere
bestemt
1100 per dag.
Trafikkøy gir trikken fri bane
Bydelsutvalget var heller ikke begeistret
for at trikk og biler skulle
dele fil oppover fra Storo. De ville
ha en løsning med bedre fremkommelighet
for trikken. Men det
er spesielt nedover mot Storo
trikken
har problemer, med biler
som fyller opp trikkelinja for å
svinge til venstre i Storokrysset.
Historien viser at bokstaver er mer
enn estetikk og lesbarhet
Øyvin Rannem, godt rotfestet på
Grefsen, har lagt ned et imponerende
arbeid i den nær 400 siders
boka Bokstavene i historien, som
kom ut på forsommeren. Vi må tilbake
til en Roma-tur i 2002 for å
finne utgangspunktet for dypdykket
i europeisk skrifthistorie over
en periode på mer enn 2000 år,
epoke for epoke. 15 år har det tatt.
– Jeg er utdannet typograf og
trodde jeg hadde god oversikt over
bokstavkulturen da jeg kom til
Roma i 2002, på en konferanse i faget
mitt. Der oppdaget jeg noe jeg
ikke hadde tenkt over, nemlig at de
flotte, store bokstavene som pryder
blant annet Pantheon, hadde - med
få symboltunge unntak – vært ute
av bruk fra cirka år 300 til omtrent
1450. Så oppdaget jeg at de som
hadde brukt disse bokstavene, gjorde
det bevisst; de hentet fram
maktsymboler fra det gamle Roma
for å markere sin autoritet. Flere
har visst å benytte disse store bokstavene
opp gjennom historien.
Den nærmest vår tid er Mussolini.
Han oppførte prestisjebygg i mo-
Øyvin Rannem på et av sine
besøk i Roma.
derne stil med innskrifter som refererte
til Italias ærerike fortid. Det
nye Italia skulle bygge på det gamle,
og samtidig skulle han etablere
en moderne stat. I Romas bybilde i
dag finnes flere slike bygg.
En romatur med kunnskapen
formidlet i Rannems bok under
armen eller gjemt i hjernen, hadde
gitt turen en ekstra dimensjon!
Men vi hadde neppe, hvis vi hadde
oppdaget det, fundert på hvorfor
det på gravene til de forfulgte
kristne ble brukt helt andre bokstaver
– og kommet opp med mulige
forklaringer. Det gjør Rannem.
Men han har ikke skrevet en reisehåndbok,
heller en solid fagbok
om bokstavenes historie. Han er
en typograf med sterk historieinte