14
Etterfølgeren
HVOR ER DET?
Ja, det er riktig at det er Kjelsås
bedehus
vi så på forrige oppgavebilde.
Bildet ble tatt i 1980 av Harry
Lagert. Mange har nok gode minner
derfra og jeg tillater meg å klippe litt
fra et av de innsendte svarene som
beskriver minner fra 1960-tallet og
oppover. Det er Vigdis Gjelsvik som
skriver:
«På den tiden var det stor aktivitet
på Kjelsås bedehus. Søndagsskolen
hadde 60 - 80 barn, som kom trofast
hver eneste søndag. I juni ble det
arrangert
søndagsskoleturer til
Sanner
i Maridalen. Dit kjørte vi på
lastebiler eller med buss. Turene var
årets høydepunkt med mye moro,
leker og fin sang! Det var også stor
Yngresforening og gospelkor på
Bedehuset.
I tillegg var det stor ungdomsklubb
der, som hadde ukentlige
møter.
Indremisjonsforeningen hadde
møtene sine hver uke og søndagsmøter
en gang i måneden. Bedehuset
hadde også et stort Musikkkor,
som deltok aktivt på møtene.
Tidlig på 70 tallet var det Hverdagsskole
på Bedehuset en eller to ganger
i uken. I mange år nå, har det
vært barnehage i Bedehuset. Bedehuset
ble ofte brukt til minnestunder,
Sanitetsforeningen hadde
faste møter der, og det var alltid
mange foreninger som leide lokalet
til juletrefester og private fester og
samlinger.
Indremisjonen på Kjelsås Bedehus
hadde mange faste medlemmer
som var aktivt med i ulike grupper.
«Grunnstammen» i mange av aktivitetene
stod medlemmene i Timannsmusikken
for. En gang i året
arrangerte medlemmene tur for de
eldre til Maridalen kapell. Der var
det gudstjeneste, mye sang og
musikk
og servering av middag,
kaffe og kaker. Medlemmene på
Bedehuset
hadde stor omsorg for
eldre og ensomme. Det sosiale
fellesskapet
betydde mye for dem
som var med på Kjelsås Bedehus.»
Før Grefsen kirke ble bygd,
fungerte
bedehuset også som gudstjenesterom
for vanlige gudstjenester.
En annen innsender forteller om
øvelser med Kor 21 hver mandag
kveld. Dette viser at bedehuset har
vært, og er, viktig også for det
sosiale
livet i bydelen.
Det første bedehuset på Kjelsås
sto der hvor Teknisk Museum nå
har sin hovedinngang. Det ble bygd
I 1889 med en møtesal beregnet for
125 deltakere. Fram til 1914 var dette
det eneste forsamlingshuset på
Kjelsås og ble brukt av veldig
Trygve Magelssen ble pensjonist
ved påsketider. Han hadde tittelen
seniorprest de siste årene. Nå er
en ny prest på plass. Det er
fristende å kalle ham juniorprest.
Thor-André Holten er 26 år, men
voksen nok som prest. Han er
opptatt av at vi som kristne skal
være Jesu etterfølgere i vårt
daglige liv. Boka «Etterfølgelse»,
av den berømte teologen Dietrich
Bonhoeffer (1937), var sentral i
masteroppgaven han skrev for et
drøyt år siden.
hor-André Holten ble
prest 19. januar i år,
ordinert, som det kalles.
Siden da har han arbeidet i Storsalen
menighet, men søkte samtidig
kapellan-stillingen i Grefsen.
–Tenk om jeg kunne få komme
tilbake til Grefsen, tenkte han, for
han har vært her før, som deltids
konfirmantmedarbeider i 1 ½ år.
Innsettes 10. september
Og så var det ham menighetsrådet
ville ha, og bispedømmerådet var
enig. – Jeg er så glad og takknemlig,
sier den unge kapellanen. Det er
langt fra gitt at man får prestejobb i
Oslo i min alder.
Thor-André innsettes formelt
som prest i Grefsen søndag 10. september,
men da har han vært i
arbeid
her fra 14. august.
– Jeg gleder meg til å
bli kjent med menigheten
og alt som
foregår her, sier han entusiastisk.
Oslogutt
Det er slutt på den tida da prestene
skulle bo i menigheten. Men han
bor ikke langt unna, på Sinsen,
sammen med kona, Live Wirak
Holten, som er lærer i Nittedal, og
lille Jakob, han ble født i februar i år.
Han er oslogutt, Thor-André,
oppvokst på Mortensrud.
I
ungdomstida
var han aktiv i KFUM på
Ekeberg, både som fotballspiller og i
Young YES, KFUMs høyst sosiale
klubbkvelder for 5.-7.-klassinger.
Det vil nok falle naturlig at den
unge presten skal ha med ungdomsarbeid
og konfirmanter å gjøre her i
Grefsen, men ikke bare det. – Jeg
skal være vanlig prest også. Jeg liker
f.eks. veldig godt å lage gudstjenester,
forteller han.
Troshjelp i fellesskapet
– I våre dager er det mange som har
en gudstro, kanskje kaller de seg
kristne også, men de går ikke i kirken.
Burde de komme på gudstjenestene?
– Det kan godt stemme
at mange tror uten å gå i
kirken, men personlig
tror jeg ikke kristenlivet
er ment å leve alene.
Menigheten,
gudstjenesten, er et
fellesskap som bærer
meg og min tro. For
meg er ikke minst
nattverden, fellesskapsmåltidet,
viktig.
– OK. Men for
mange av Talefotens
lesere er det
kirken steller med
helt uinteressant, noe
rart og fremmed. Hva
sier du til dem?
Gir livet mening
Nå må han tenke seg om.
– Jeg kan vel bare fortelle at jeg
selv opplever at troen på Jesus gir livet
mitt mening, identitet og retning,
prøver han seg. Så kommer han på en
strofe fra den bibelske salme 36, og
siterer med større frimodighet: «Hos
deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»
– Det er slik jeg opplever Gud.
Og, legger han til, dypest sett
handler det vel om sannhet. Jesus taler
om seg selv som «veien, sannheten
og livet». Det ønsker jeg å forkynne.
Etterfølgelse i livet, her og nå
– Det er vanlig at når prester preker
om «veien», så snakker de om
veien til et evig liv. Men kan man
ikke også tenke på livet her og nå
– at Jesus viser oss veien til et bedre
liv, en bedre verden? spør jeg, og
vet at jeg dermed legger en lissepasning
til ungpresten. For et drøyt
år siden leverte han en masteroppgave
på Menighetsfakultetet, hvor
Dietrich Bonhoeffers bok «Etterfølgelse
» var et viktig element.
Bonhoeffer er regnet som en av det
forrige århundres viktigste teologer.
Han var også aktiv i motstanden
mot Hitler, og ble hengt i en
konsentrasjonsleir 9. april 1945.
Jesus både gir og tilgir
For Bonhoeffer rommet begrepet
«nåde» mer enn bare tilgivelse av
synder. Han skilte mellom dyr og
billig nåde. Den dyre nåden inne-
– Jeg gleder meg veldig til å lage
gudstjenester i Grefsen kirke,
sier Thor-André Holten, den nye
kapellanen
T