18 Jordmødre med J ordmødrene Cecilia Kleven og Karin Johansen tar imot meg i lyse og romslige lokaler. De er ivrige etter å fortelle om virksomheten. I Sverige har forebyggende kvinnehelse vært jordmorens oppgave i mange år. Jordmorutdannelsen her i landet har først satt mer fokus på kvinnehelse de siste årene. – Ved senteret tilbyr vi svangerskapskontroll, arrangerer svangerskapskurs, fødselsforberedende kurs, barselkurs og har etterkontroll etter fødsel. Dessuten veileder vi om prevensjon, tar celleprøver og gir råd ved klimakteriet, fremhever de. – Vi ønsker å gi trygghet, tid og kvalitet. Privat og offentlig – Dere jobber også i det offentlige. Er dette senteret et svar på behov som det offentlige ikke klarer å fylle? – Kapasiteten i det offentlige er sprengt, og dessverre er det for liten dekning av jordmødre kommunalt. Vi har lang utdanning med to års påbygging til jordmor. Det er synd at kompetansen hos jordmødre ikke blir utnyttet fullt ut. Vi ønsker et godt samarbeid med fastleger og kommunale tjenester. Fastlegene har en travel hverdag, og vi sitter på informasjon som de ofte ikke har tid eller mulighet til å gi. Viktige samtaler – Bekymringer før en fødsel bør gravide ta med fagfolk, og lese det de får anbefalt av dem. Søk på nett kan være villedende. Vi erfarer at noen kvinner har behov for å snakke om sine opplevelser etter en fødsel. Mange inntrykk er det viktig å få pratet ut om. En tøff fødsel trenger ikke å ha vært så dramatisk som man opplevde den. Tilrettelegging på jobb – Vi samarbeider med ulike bedrifter og bedriftshelsetjenester. Etter samtale med leder og den gravide på arbeidsplassen, viser det seg at en ansatt som har vært 100 prosent sykmeldt, kan komme tilbake i arbeid. Det handler om tilrettelegging, endrede arbeidstider, reduserte oppgaver og om å norma lisere svangerskapsplager. De som står lenger i jobb, trives godt. Leder Avviser mobilmast på Disenjordet lyrisk stafett Marit Krokann Berge er blitt utfordret av Berit Hedemann til å velge et dikt til Talefotens lesere. Hun skriver: Flere forskjellige dikt har hatt stor betydning for meg, avhengig av hvilken fase i livet jeg har vært. Forelskelse, barn, sorg, ungdom, raseri ...Men en forfatter står fortsatt som en stor favoritt uansett: Jan Erik Vold. Jeg vokste opp på Frogner i Oslo. Jan Erik Vold var venn og samarbeidspartner med min far (komponist Sigurd Berge). Han bodde i et av de gamle trehusene på mast i bydelen, inneholde informasjon om alternative plasseringer og konsekvenser av disse. n Tekst: Bjørn Ketilsson Briskeby, som nå er revet. Jeg passerte huset hans hver dag. Var innom nå og da. Det var et eksotisk bekjentskap for et lite barn på 60-tallet. Jeg husker spesielt godt en av de første bøkene hans, «Mor Godhjertas glade versjon, Ja» som kom i 1968. Det var så befriende å lese dikt som var morsomme, uhøytidelige, fine. Det åpnet for at «kunst» ikke bare var tungt og seriøst, men også lekent og vitalt. Kunne valgt mange fra den boken, men velger meg diktet «Tale for loffen». Mari Krokann Berge utfordrer sin kunstnerkollega på Frysja kunstsenter, Nina Due. TALE FOR LOFFEN Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale – nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med etter handelen, loff åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt hva en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring og skjulte loffhulens åpning et stakket sekund – hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir tykk av å spise loff, sies det, det er ikke sunt – mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide menneske du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!) Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja, 1968 n Bydel Nordre Aker anbefaler at forespørsel om mobilmast for basestasjon på Disenjordet avvises. Ifølge vedtaket må en eventuell ny søknad om etablering av en slik Enda en gang har kommunen vurdert om de skal overta ansvaret for trappa i Gulldalen, snarveien mellom Myrerskogveien og Lachmanns vei. Resultatet er enda en gang negativt. Det er Øvre Grefsen vel som for mange tiår siden bygget denne trappa og har fornyet den siden. Bydelsutvalget vil regulere den som «grøntdrag», men argumentene mot å overta ansvaret er at den krever en kostbar ombygging, ekspropriasjon av privat grunn, kostbar snømåking om vinteren, og den kan ikke brukes av handicappede og folk med barnevogn eller rullator. Men den viktigste grunnen er nok at det finnes et alternativ litt lenger nord. Bydelsutvalget mener det er mulig å lage en gangvei mellom Myrerskogveien 19B/21B og Lachmanns vei 22B. Beboerne har protestert, og mener dette vil hindre et påtenkt garasjeanlegg. Bydelsutvalget i Nordre Aker anbefaler at også denne traseen omreguleres til «grøntdrag», og at gangstien opparbeides til en moderat standard som kan benyttes av flest mulig. Gangstien kan vedlikeholdes og måkes med maskinelt utstyr. Med beplantning langs stien vil den ikke sjenere beboerne, mener de. Bydelsutvalget ser den kulturhistoriske verdien av trappa i Gulldalen, og anbefaler at den drives som et privat anlegg inntil man får vurdert effektene av opparbeidelsen av gangstien. Trappa ble lagd på dugnad av medlemmer av Øvre Grefsen vel i 1955, og har vært holdt i hevd av vellet siden. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle Ny gangsti mellom Myrersskogveien og Lachmanns vei? Trappa i Gulldalen er både praktisk og fin til intervalltrening. Men den passer jo ikke akkurat for barnevogner. Oslo jordmor- og kvinnesenter har nå etablert seg på Grefsen. Det drives av tre engasjerte og erfarne jordmødre som legger vekt på å forebygge. De retter blikket på kvinnehelse i alle livets faser. Andre fagpersoner er også knyttet til senteret. Ved siden av praktiserer de tre som jordmødre ved sykehus i Oslo.
talefoten072013
To see the actual publication please follow the link above