13 – Folks opplevelse av lykke ser ut til å øke med økt velstand, forteller professor Jeffrey Sachs ved Colombia-universitetet i New York. Men, legger han til, det gjelder bare opp til et visst nivå. Og forskere har funnet ut at det nivået ligger på et brutto nasjonalprodukt (BNP) på omtrent 60 000 kroner pr. innbygger. ålt med kroneverdien fra 2005, var Norge på det nivået i 1937. I 2011 hadde vi kommet opp i 411 760 kr. pr. innbygger. Hva så? Vi er kanskje ikke blitt lykkeligere de siste 75 årene, men vi har det jo bedre og tryggere, materielt sett. Og det er vel et gode? På mange måter, ja. Men misnøyen har økt. Den øker med økte forskjeller i samfunnet. Det som skjer med vår velstand, er at lykken bestemmes etter sammenlikning med andre, med naboer, kolleger og andre yrkesgrupper. På den grønne grein Det hjelper heller ikke å sitte på den grønne grein, hvis vi er i ferd med å sage av den greina vi sitter på. Vi er i ferd med å endre våre fysiske livsbetingelser – vårt felles livsgrunnlag på jorda. For tida øker verdens klimagassutslipp på tre prosent årlig. Vi er på god vei mot et innhold av CO2 i atmosfæren som er dobbelt så stort på førindustrielt nivå, og da er vi på vei inn i ukjent og farefullt terreng. FN ber rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent fra til 2020, sammenliknet med 1990. I følge realitetene i klimaforliket i stortinget, er målet for Norge i beste fall på 10 prosent. Importerer klimaødeleggelse Diskusjonen går, med rette, om offentlig transport, om oljeutvinning, om CO2-rensing og om klimakvoter. Vi sier lite om hva vår generelle velstand og vårt forbruk har av betydning. Utslipp av klimagasser henger samme med vårt forbruk. Det meste av det vi forbruker, importerer vi. Og produksjonen av alle disse tingene vi importerer, skapte utslipp der de ble laget. Vi importerer altså utslipp. En forsker ved CICERO, Senter for klimaforskning, fortalte meg at mellom 1990 og 2008, økte de rike landene sine importerte utslipp over fem ganger mer enn de reduserte sine innenlandske utslipp. Mennesket setter sine økologiske fotavtrykk over hele jorda – smeltende polis, surere hav, nedhugging av regnskog og ødeleggelse av andre økosystemer. Værmeldingen for store deler av verden synes å ha innstilt seg på «stabilt ustabilt». Vi merker det her i landet, men virkningen vil bli langt større i den fattigere del av verden. Og klimaforskere slår alarm fordi Jorda ser ut til å reagere raskere på det som skjer enn tidligere antatt. Vi må begynne nå Regjeringens langtidsplan legger opp til en dobling av vårt forbruk de neste 50 årene (etter at det ble tredoblet de siste 50 årene). Men vårt samfunn, vår velstand, kan ikke lenger baseres på en vekstøkonomi med rovdrift på naturressursene. Det er nødvendig å utvikle en «grønn» samfunnsøkonomi i Norge, og i andre deler av verden. Økt kjøpekraft og forbruksvekst er ikke en forutsetning for å skape et bedre samfunn. I dag er det andre verdier som vil gi mennesker et bedre liv. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle (Delvis basert på et opprop fra 12 personer med bred vitenskapelig kompetanse.) Lykke på boks M «Det farlige med å velge høyere, raskere og sterkere som livsmotto, er at du ikke blir mett, bare trett. Du blir aldri seierherre i en vinnerkultur hvor gullet fordeles etter sammenlikning med andre.» «Det grådige sinn og det økonomiske system som krever evig vekst, inngår i et forfølgelsesritt som driver konsum og produksjon forbi menneskets helse og miljøets bærekraft.» Per Fugelli i boka «Nokpunktet», 2010 Besteforeldres Klimaaksjon tok i februar 2012 initiativ til aksjonen Klimavalg 2013 (se www.klimavalg2013.no). Nå har 83 organisasjoner sluttet seg til aksjonen, bl.a. Den norske kirke, Presteforeningen, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den katolske kirke, Kirkens Bymisjon, Oslo, Kirkens Nødhjelp og Norges KFUK-KFUM – i tillegg til fagforeninger, barne- og ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, vitenskapelige foreninger og miljøorganisasjoner. Huset er bygget i år 1900 og bildet er tatt av ukjent fotograf i 1910 og heter offisielt Villa Dagali, men på folkemunne heter det vel «Børkehuset» etter husets eier. Huset var prydet med flotte drager inntil for kort tid siden, og kalles derfor også dragehuset. Det er ikke så mange igjen av dem igjen her på Grefsen, men noen er det heldigvis. Ikke så mange svar denne gangen, men vi får tro at det er sommerferien som er årsaken. Men nå! Nå har vel ikke de fleste av oss ferie før til jul, og når dette leses er vel både skole og arbeidsplasser i full sving, så ta dere en tur rundt i nabolaget og se om dere kan finne løsningen på neste oppgave. En av dem som visste at det var dragehuset til Børke i Iver Olsens vei, var Ivar Christiansen i Kjelsåsveien. Talefotens krus vil bli overrakt snarest. Vet du svaret på neste oppgave, kan du sende ditt svar til asegro@skagmo.no eller 900 84 518 innen 4. september, så kanskje det er du som vinner Talefoten-krus neste gang. Lykke til og god høst! n Hilsen fra Åse Gro Klimavalg 2013
talefoten072013
To see the actual publication please follow the link above