18
Jordmødre med J
ordmødrene Cecilia
Kleven og Karin
Johansen tar imot
meg i lyse og romslige lokaler.
De er ivrige etter å fortelle om
virksomheten. I Sverige har
forebyggende kvinnehelse vært
jordmorens oppgave i mange
år. Jordmorutdannelsen her i
landet har først satt mer fokus
på kvinnehelse de siste årene.
– Ved senteret tilbyr vi svangerskapskontroll,
arrangerer
svangerskapskurs, fødselsforberedende
kurs, barselkurs og har etterkontroll
etter fødsel. Dessuten
veileder vi om prevensjon, tar
celleprøver og gir råd ved klimakteriet,
fremhever de. – Vi ønsker
å gi trygghet, tid og kvalitet.
Privat og offentlig
– Dere jobber også i det offentlige.
Er dette senteret et svar på
behov som det offentlige ikke
klarer å fylle?
– Kapasiteten i det offentlige
er sprengt, og dessverre er det
for liten dekning av jordmødre
kommunalt. Vi har lang utdanning
med to års påbygging til
jordmor. Det er synd at kompetansen
hos jordmødre ikke blir utnyttet
fullt ut. Vi ønsker et godt
samarbeid med fastleger og kommunale
tjenester. Fastlegene har en
travel hverdag, og vi sitter på informasjon
som de ofte ikke har tid eller
mulighet til å gi.
Viktige samtaler
– Bekymringer før en fødsel bør
gravide ta med fagfolk, og lese det
de får anbefalt av dem. Søk på nett
kan være villedende. Vi erfarer at
noen kvinner har behov for å snakke
om sine opplevelser etter en
fødsel. Mange inntrykk er det viktig
å få pratet ut om. En tøff fødsel
trenger ikke å ha vært så dramatisk
som man opplevde den.
Tilrettelegging på jobb
– Vi samarbeider med ulike bedrifter
og bedriftshelsetjenester. Etter
samtale med leder og den gravide
på arbeidsplassen, viser det seg at
en ansatt som har vært 100 prosent
sykmeldt, kan komme tilbake i arbeid.
Det handler om tilrettelegging,
endrede arbeidstider, reduserte
oppgaver og om å norma
lisere svangerskapsplager. De som
står lenger i jobb, trives godt. Leder
Avviser mobilmast på Disenjordet
lyrisk stafett
Marit Krokann Berge er blitt utfordret
av Berit Hedemann til å velge et
dikt til Talefotens lesere. Hun skriver:
Flere forskjellige dikt har hatt
stor betydning for meg, avhengig
av hvilken fase i livet jeg har vært.
Forelskelse, barn, sorg, ungdom,
raseri ...Men en forfatter står fortsatt
som en stor favoritt uansett:
Jan Erik Vold.
Jeg vokste opp på Frogner i
Oslo. Jan Erik Vold var venn og
samarbeidspartner
med min far
(komponist Sigurd Berge). Han
bodde i et av de gamle trehusene på
mast i bydelen, inneholde informasjon
om alternative plasseringer
og konsekvenser av disse. n
Tekst: Bjørn Ketilsson
Briskeby, som nå er revet. Jeg
passerte huset
hans hver dag.
Var innom nå og da. Det var et
eksotisk bekjentskap for et lite
barn på 60-tallet.
Jeg husker spesielt godt en av de
første bøkene hans, «Mor Godhjertas
glade versjon, Ja» som kom
i 1968. Det var så befriende å lese
dikt som var morsomme, uhøytidelige,
fine. Det åpnet for at «kunst»
ikke bare var tungt og seriøst, men
også lekent og vitalt. Kunne valgt
mange fra den boken, men velger
meg diktet «Tale for loffen».
Mari Krokann Berge utfordrer
sin kunstnerkollega på Frysja
kunstsenter, Nina Due.
TALE FOR LOFFEN
Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale – nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk
fingeren inn i og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden
og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet
lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund – hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man
blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke
sunt – mulig
det mulig det! men viktigere er det
(som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)
Fra Mor Godhjertas glade versjon.
Ja, 1968
n
Bydel Nordre Aker anbefaler at
forespørsel om mobilmast for basestasjon
på Disenjordet avvises.
Ifølge vedtaket må en eventuell ny
søknad om etablering av en slik
Enda en gang har kommunen vurdert
om de skal overta ansvaret for
trappa i Gulldalen, snarveien mellom
Myrerskogveien og Lachmanns
vei. Resultatet er enda en
gang negativt. Det er Øvre Grefsen
vel som for mange tiår siden bygget
denne trappa og har fornyet
den siden. Bydelsutvalget vil regulere
den som «grøntdrag», men argumentene
mot å overta ansvaret
er at den krever en kostbar ombygging,
ekspropriasjon av privat
grunn, kostbar snømåking om vinteren,
og den kan ikke brukes av
handicappede og folk med barnevogn
eller rullator.
Men den viktigste grunnen er
nok at det finnes et alternativ litt
lenger nord. Bydelsutvalget mener
det er mulig å lage en gangvei mellom
Myrerskogveien 19B/21B og
Lachmanns vei 22B. Beboerne har
protestert, og mener dette vil hindre
et påtenkt garasjeanlegg.
Bydelsutvalget i Nordre Aker anbefaler
at også denne traseen omreguleres
til «grøntdrag», og at gangstien
opparbeides til en moderat
standard som kan benyttes av flest
mulig. Gangstien kan vedlikeholdes
og måkes med maskinelt utstyr. Med
beplantning langs stien vil den ikke
sjenere beboerne, mener de.
Bydelsutvalget ser den kulturhistoriske
verdien av trappa i Gulldalen,
og anbefaler at den drives
som et privat anlegg inntil man får
vurdert effektene av opparbeidelsen
av gangstien. Trappa ble lagd
på dugnad av medlemmer av Øvre
Grefsen vel i 1955, og har vært
holdt i hevd av vellet siden. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Ny gangsti mellom
Myrersskogveien
og Lachmanns vei?
Trappa i Gulldalen er både praktisk
og fin til intervalltrening.
Men den passer jo ikke akkurat
for barnevogner.
Oslo jordmor- og kvinnesenter har nå etablert seg
på Grefsen. Det drives av tre engasjerte og erfarne
jordmødre som legger vekt på å forebygge. De retter
blikket på kvinnehelse i alle livets faser. Andre fagpersoner
er også knyttet til senteret. Ved siden av
praktiserer de tre som jordmødre ved sykehus i Oslo.