7
Å sitte i ro i skogen
-F riluftsliv handler ikke bare
om aktiviteter, sier første-
amanuensis Helga Synnevåg
Løvoll ved Høgskolen i Volda.
– Å oppleve noe i naturen i rolig tempo
kan være likeså godt for din mentale
helse og bedre for din personlige
vekst enn om fokuset ditt er på trening
og aktivitet når du er ute, sier
friluftslivforskeren til Forskning.no.
– Treningsturer med mål om å
løpe så og så fort … eller en tøff
rute i en fjellvegg, blir ofte framstilt
som veien til å få luftet hodet og lettet
sinnet. Det kan sikkert stemme i
noen tilfeller. Men det er langt fra
den eneste, og muligens heller ikke
den beste, måten du i naturen kan
påvirke din mentale helse og være
med på å gi deg selv et bedre liv.
… Det er viktig at en ikke overser
noe av det viktigste i møtet med naturen.
En må være til stede i seg selv
for å ta innover seg stedet hvor man
er. Det viser seg at estetiske opplevelser
i naturen er kjempeviktig for
vår mentale helse. Å oppleve noe
vakkert i naturen, som en solnedgang,
bølgeskvulp på stranda eller å
sitte rundt et bål, henger sammen
med hvor tilfredse vi er i livene våre,
forteller Løvold. …
Hun deler de estetiske opplevelsene
i naturen inn i to ulike dimensjoner.
Begge er med på å gjøre livene
våre bedre, men på ulike måter. Den
første er opplevelser av det tradisjonelt
vakre i naturen, som er med på å
gjøre oss mer tilfredse i hverdagen.
Den andre dimensjonen er de
mer sublime sidene ved naturen.
I Krutthuset, oppe i lia vest for
Skar leir, er det nå atelier og
kunstutstilling. Foto: Vera Wyller.
– Naturen kan vekke vår undring
og forundring. Helga Synnevåg
Løvoll forsker på friluftsliv i Volda.
Foto: Tone Solhaug, Høgskolen i
Volda.
Slike
opplevelser er ofte knyttet til
undring når en er ute på tur og
trenger ikke handle om det som er
behagelig eller vakkert. – Det kan
være følelsen av naturens kraft, som
for eksempel å få sterk motvind på
skitur, føle seg liten og til og med litt
redd, forteller Løvold. Men denne
typen av opplevelser kan også være
å oppdage magi i naturen, undre seg
over naturfenomen. Det kan være at
en lar seg fascinere og forundre av
en istapp- eller steinformasjon, et
skjevt tre eller en dyrelyd.
Studentene hun har intervjuet,
har beskrevet at den sterkeste følelsesmessige
opplevelsen i naturen
handler om å føle seg hjemme. Det
kan gi både personlig vekst og livstilfredshet.
Hun oppfordrer til å bruke tid
på det enkle møtet mellom mennesket
og naturen. Det er nok til at vi
kan få det bedre og utvikle oss som
mennesker. n
ninger og bruker dem til ulike verksted,
lager og forlegningsbrakker. I
årene etter krigen har Skar leir vært
brukt til innkvartering, undervisningsrom,
kontor og annet for det
militære. Luftvernartilleriet var der i
mange år før CIA-offiserer kom
(ca.1980) og drev opplæring av
nordmenn i cyberkrigføring. Forsvarets
etterretningstjeneste var
også inne sammen med Forsvarets
tele- og datatjeneste (dekknavn?).
Spekulasjonene gikk: Foregikk det
opplæring av agenter?
Krutthuset var lager for krutt og
kuler. I 2002 kjøpte kunstnerekteparet
Wyller huset, og det blir nå i
oppusset
stand brukt som atelier og
utstillingslokale.
I 2007 ble Skar leir kjøpt av Oslo
kommune. Siden har lite skjedd, og
det er «liten entusiasme» å spore,
skriver Kirkebøen. Det foreligger
begrensninger på området. VAV
(Vann- og avløpsetaten) har bestemt
et tak på 35 personer på
grunn av forurensningsfaren.
Videre
er flere av bygningene fredet.
Det setter strenge rammer. Kirkebøen
stiller spørsmålet: Er kravene
for strenge? Vil ikke moderne teknologi,
Holsfjorden som en viktig
alternativ drikkevannskilde og
Huseby
som et hypermoderne
vannbehandlingsanlegg, kunne gi
nye muligheter? Krutthuset løser
sine utslipp bra.
n
Tekst: Helge Worren