20
Herre, hjelp!
Bispemøtet, samlingen av de 12
biskopene
i Den norske kirke, har
gått sammen om å skrive et hefte
om klimakrisen som rammer vår
klode, truer vår eksistens, ødelegger
jordens mangfold og skaper
store globale forskjeller mellom
mennesker. Heftet bruker gudstjenestens
ulike ledd til å utfolde
de ulike aspekter ved møtet mellom
kristen tro, skaperverket og
klimautfordringene. Talefoten vil
gi leserne ett og ett kapittel.
D et tredje leddet i liturgien,
etter syndsbekjennelsen,
er Kyrie. «Kyrie eleison»
er et liturgisk bønnerop som skriver
seg fra de eldste gudstjenestene i Jerusalem.
Det betyr «Herre, miskunne
deg (over oss)». Biskopene begynner
sin kommentar til dette med
et sitat fra Markus’ evangelium
10.46-52:
«De kom til Jeriko, og da Jesus
dro ut av byen sammen med disiplene
og en stor folkemengde, satt en
blind mann ved veien og tigget. Han
het Bartimeus, sønn av Timeus. Da
han hørte at det var Jesus fra Nasaret
som kom, satte han i å rope: «Jesus,
du Davids sønn, ha barmhjertighet
med meg!» Mange snakket strengt til
ham og ba ham tie, men han ropte
bare enda høyere: «Du Davids sønn,
ha barmhjertighet med meg!» Da
stanset Jesus og sa: «Be ham komme
hit!» De ropte på den blinde og sa til
ham: «Vær ved godt mot! Reis deg!
Han kaller på deg.» Mannen kastet
kappen av seg, sprang opp og kom til
Jesus. «Hva vil du jeg skal gjøre for
deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte:
«Rabbuni, la meg få synet igjen!» Da
sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har
frelst deg.» Straks kunne han se, og
han fulgte Jesus på veien.»
Rop om hjelp
En blind tigger fra Jeriko har gitt oss
språk til vårt felles rop om hjelp:
Kyrie
eleison! Den blinde Bartimeus
ropte «Jesus, du Davids sønn, ha
barmhjertighet med meg». Flere
mennesker i nød ropte det samme
da de møtte Jesus. Gjennom den
kristne kirkes historie har dette
ropet
fått plass i mange av kirkens
liturgier. Nå tar vi del i den blinde
mannens rop om hjelp.
Nå er det vi som roper: «Kyrie
eleison». Vi trenger at Gud forbarmer
seg over oss, som nasjon, som
menneskehet og skaperverk. Klimaendringene
truer millioner av menneskers
daglige brød. De påvirker
planter og dyr, nedbøren og årstidenes
vekslinger. Temperaturen stiger,
vannet blir varmere, isen smelter, vi
opplever mer tørke og ekstremvær.
Dette er allerede en trussel mot
mange menneskers liv. Havet blir
surt og nye sykdommer oppstår.
FNs klimapanel har vist oss at vi
står overfor en katastrofal global
oppvarming. Det haster å gjøre noe.
Verdens urfolk er her særlig utsatt
fordi deres levesett trues av forbruksutviklingen
og klimaendringene
som følge av det.
Det må gjøres noe
Vi må derfor ta inn over oss nødvendigheten
av store politiske og
økonomiske endringer for å bekjempe
årsakene til denne klimaendringen.
Dette må følges opp i
beslutninger, i konkrete planer og i
praksis. Vi er en del av den ene og
samme globale virkelighet. Utslippene
som allerede har funnet sted,
har fått store konsekvenser for vår
verden i dag, og risikoen for at virkningene
blir uopprettelige øker jo
større klimaendringene blir. Vi vet
at global oppvarming undergraver
klodens matsikkerhet, økonomisk
bærekraft og sosial stabilitet. Eksisterende
sikkerhetstrusler i mange
sårbare stater og områder forsterkes.
I nesten alle land øker forskjellene
og urettferdigheten i fordelingen
av ressurser og velferdsgoder.
Biskopene samlet i Nidarosdomen i oktober 2020.
Om vi ikke lykkes i å kutte utslippene
betydelig de nærmeste årene, er
det svært stor risiko for at klimaendringene
vil få katastrofalt uopprettelige
konsekvenser. Klimaendringer
er en av de største truslene mot naturmangfoldet
i verden. Temperaturstigning
og endrede nedbørsmengder
rammer livsvilkårene for klodens
arter og vil påvirke både naturmangfold
og økosystemer. Tapet av naturmangfold
skyldes i stor grad menneskelig
påvirkning.
Raskere endringer
enn noen gang
FN-rapporten «The Millenium Ecosystem
Assessment» (MA) slår fast
at menneskeskapte endringer i økosystemene
de siste 50 årene har gått
raskere enn i noen annen periode i
menneskets historie. I vår tid utryddes
arter 100 til 1000 ganger raskere
enn hva som var tilfelle under naturlige
omstendigheter. 10-100 arter
utslettes hvert døgn. Tap av naturmangfold
viser seg å ha en selvforsterkende
effekt, som en snøball
som ruller. Når én art dør, påvirker
det livsvilkårene til artene rundt
den, som gjør at også de står i fare
for å dø ut. Dette viser at utviklingen
i dag ikke er bærekraftig. De
forskjellige artene har en egenverdi,
og vi har ingen rett til å utslette
dem, uansett om arten her og nå
synes
nyttig for oss eller ikke.
Skapninger stønner
Bibelens ord om at «helt til denne
dag sukker og stønner hele skapnin-
Evensetermyra vet vi hvor ligger, men hvor lå Evenseter?
være kjent med at en går forbi Evensetermyra
like ved der hvor skiløypa
mellom Solemskogen og Lilloseter
krysser Gamle Hadelandsvei. Myra
grodde igjen da den ble grøftet og
beplantet etter andre verdenskrig,
men er nå i ferd med å bli tilbakeført
til myr. Evenseter var seter under
Sander gård i Maridalen på
1600- og 1700-tallet.
Tore Faller, leder i Historielaget,
var den som tipset om mulig funnsted,
og spennende funn er nylig
Bruk av metalldetektor har nylig påvist
hvor plassen Evenseter i Lillomarka
antakelig lå. Turgåere på veien
fra Solemskogen til Lilloseter vil
gjort. Dette skjedde da NRK Viken/
Oslo (Østlandssendingen) onsdag
28. april var i Lillomarka for å lage
en reportasje om leting etter fortidsminner
der Evenseter kan ha ligget.
Leting ble gjennomført ved hjelp av
drone og med metalldetektor på
bakken. De lette og de fant veldig
mye interessant. Smidde spiker,
hestesko
av svært gammel type og
en mulig del av en nøkkel. Det må
understrekes at alle tillatelser var
innhentet. Det er ikke fritt fram for
hvemsomhelst til å lete med metalldetektor.
Bruk av drone til opptak
var godkjent, og tillatelse til leting
med metalldetektor var innvilget fra
grunneier
Nå er funnene meldt Byantikvaren
– og de venter spent på resultatet.
– Moro at det ble funnet så mye,
Evenseter var seter under Sander
gård på 1600- og 1700-tallet. En
mulig grunnmur under tykke lag
av mose?
Smidde spiker, hestesko av svært
gammel type og en mulig del av
en nøkkel.