2
REDAKTØRENS
I 1913 startet kvinneforkjemper
Katti Anker Møller kampen for
lovlig abort i Norge. Men det var
først i 1978 at kvinnen fikk selvbestemmelse
for abort før uke 12.
Etter uke 12 må hun søke en av de
26 abortnemndene. Ingen har
vært helt fornøyd med loven, men
det har inntil nylig vært enighet
om at den er et brukbart kompromiss
mellom kvinners rett til selvbestemmelse
og fosterets rettsvern.
Denne borgfreden ble brutt da
Høyre lokket KrF inn i regjering
med mulighet for en viss innstramning
av loven. Og de siste
månedene har AP, MDG og Venstre
gått inn for selvbestemt abort
fram til uke 18, Rødt og SV til uke
22, som er den endelige grensen
for abort. Etter dette er fosteret
levedyktig.
KrF og et flertall i H,
FrP og SP vil, så vidt jeg forstår,
beholde
dagens abortlov.
Så når jeg skriver dette er
mediene
fulle av abortdiskusjon.
Tilspisset. Men den er kanskje i
ferd med å roe seg. Alle er enige
om at kvinnen skal få best mulig
råd og veiledning. Men uenigheten
går på om fosteret, det gryende
mennesket, skal ha noe rettsvern?
Fra når? Og hvordan skal
rettsvernet formaliseres? Diskusjonen
følger ikke partigrensene.
Spesielt SV opplever sterke reaksjoner
i egne rekker.
Arild Rønsen er best kjent som
en venstreradikal rock- og jazzskribent
og fast spaltist i Klassekampen.
30. april skrev han: «Min
interesse i dette spørsmålet har begrensa
seg til at jeg alltid har støtta
kvinnens rett til å bestemme – ikke
«i siste instans», men som den enerådende
part. Det er mulig jeg har
vært naiv og lite ettertenksom, men
i alle fall tror jeg ikke jeg har vært
aleine: Jeg har alltid tenkt på abort
som «å fjerne en celle i utvikling».
… Men å avbryte et liv som er to
dager unna å være et menneske
som vi kan berge livet til – det er
helt OK? Og bør dette i så fall være
opp til ett menneske å avgjøre? Jeg
synes dette er problematisk.»
Ja, det er det.
n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Fusjonen mellom stiftelsene Grefsenhjemmet Det skjedde i midten av april etter
et halvt års forberedelser. Vi kan
lure på hvorfor en fusjon skulle
være ønskelig, og vi kan lure på
hva det betyr for Grefsenhjemmet
som mange av oss kjenner som et
godt sykehjem ut fra de forutsetninger
og med det mannskap som
driver det i dag. Hva er poenget
med å bli stor?
skole med verdibasert og kirkelig
M
agne Roland, tidligere
direktør ved Lovisenberg
Diakonale Sykehus og
styreleder ved Stiftelsen Grefsenhjemmet,
sier han ikke er tilhenger
av at man nødvendigvis skal bli
størst mulig, men ivrer for at de
private,
ideelle institusjonene i norsk
helsevesen må tenke litt smart. Og
det er det vi nå har gjort, forteller
han, ved at vi får et bein til å stå på.
Det samme får Stiftelsen Diakonova.
Dette må konkretiseres. La oss gå litt
tilbake.
Stiftelsen Diakonova
Forløperen for Diakonova er Stiftelsen
Menighetssøsterhjemmet i
Rosenborggaten/
Pilestredet. Denne
institusjonen fra 1916 som mange
i vårt område har et forhold til,
startet
den gang opp med sykehusdrift
og sykepleierutdanning rettet
mot menigheter og kommuner.
Navneendringen til Diakonova
skjedde i 2005. I dag er deres
arbeidsoppgaver
knyttet til 50 %
eierskap
i Lovisenberg Diakonale
Sykehus A/S, 14 % eierandel i VID
A/S (en privat, vitenskapelig høy-
To fornøyde grefsenfolk i Grefsenhjemmets sansehage, etter at fusjonen
er vel i havn; Magne Roland og Kari Gran Bøe.
forankring) og i tillegg eierskap til
diverse eiendommer i Rosenborggaten.
Den tidligere sykepleierutdanningen
i Diakonova er i dag
en del av VID.
Diakonova har nå altså aksjer i
store og mindre store helseinstitusjoner
uten selv å ha direkte driftsansvar.
En kan se det slik at de nå ut
fra sine formål og vedtekter har hatt
et behov for sterkere å synliggjøre
røttene som hadde sitt utgangspunkt
i menigheter og lokalsamfunn,
mener Roland. Stiftelsene
Grefsenhjemmet og Diakonova har
i stor grad sammenliknbare vedtekter,
og fusjoneringstanken dukket
opp.
Initiativtakere og forarbeid
De to som har arbeidet dette fram
fra idé til realitet, er to grefsenboere.
Kari Gran Bøe som bor i Morells
vei, vis a vis Grefsenhjemmet, var
inntil nylig administrerende direktør
for Stiftelsen Diakonova. Magne
Roland har lang erfaring blant annet
fra private, ideelle helseinstitusjoner.
De har fått gjennomslag for
sine ideer i sine respektive institusjoner,
deretter jobbet fram en søknad
og forslag til nye vedtekter - og
for kort tid siden ble fusjonen god-
Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen
Styret i Historielaget har dessverre
utsatt årsmøtet, som skulle vært
avholdt
denne våren. Vi kommer
tilbake med mer opplysninger når
forholdene tillater slike møter,
sannsynligvis til høsten. Vi ønsker
at årsmøtet skal være et fysisk møte
og ikke digitalt.
Blant annet på grunn av den
vanskelige og uforutsigbare situasjonen
vi er i nå, ønsker styret i
Historielaget
å bedre kontakten
med medlemmene. Med e-post og
sms vil vi kunne varsle om arrangementer,
endringer av arrangementer
og minne om frister for å melde
seg på det som skjer. Vi ber derfor
alle medlemmer om å sende en
e
post til: post@historielaget-gkn.no
med e-post og telefonnummer.Opplysningene
blir lagret i
medlemsregisteret
og vil kun bli
brukt av styret i Historielaget.
De som ikke ennå har meldt seg
inn i Historielaget og som ønsker å
bli medlem, kan også sende en
melding
om dette til samme
e-postadresse. Informasjon om
Historielaget
kan du finne på lagets
hjemmeside: http://historielagetgkn.
no/. Nye medlemmer ønskes
velkommen.
n