17
Jeg undrer meg, derfor er jeg
– Jeg har beveget meg i retning av
det eksistensielle i kunsten min.
Jeg er opptatt av naturen, og av
barn, sier Gro Mukta Holter. Hun
har aldri solgt så mye som det
siste året.
Symbiose.
navnet var. Nå kunne den lille
blomsten gro og bli kunstneren Gro
Mukta. – Jeg vet ikke hvem mine
biologiske foreldre er, sier Gro Mukta
Holter, - og jeg kommer ganske
sikkert aldri til å få vite det. Barnehjemmet
fins ikke lenger, og i det
kaoset som hersket i Bangladesh på
70-tallet, ble det trolig ikke gjort
noen anstrengelser for å finne ut av
det. På Nøtterøy vokste Gro opp med
en mor og far hun ble veldig glad i,
og med en søster som ble adoptert
fra Korea. – Å kjenne sitt biologiske
opphav er nok viktig for mange, sier
Gro, – men for meg har det ikke
vært det. Jeg fikk min mor og far
her. Jeg har ikke hatt noen traumer
på bakgrunn av den vanskelige starten
jeg fikk i livet. Det er kanskje litt
rart, for det ble fortalt at jeg det første
året var svært underernært, faktisk
i en slik grad at det ifølge legeuttalelser
var tvilsomt om jeg kunne
utvikle meg normalt og klare å gå.
Jeg lå ganske apatisk og forlatt på
barnehjemmet. Første gang jeg
smilte, var etter at jeg kom til mine
foreldre på Nøtterøy.
Omsorg og kjærlighet
Gro Mukta Holter opplevde å få
mye kjærlighet i sin norske familie.
Men prøvelsene var ikke over. Da
Gro var 6 år, ble moren alvorlig syk.
– I mitt minne var mamma alltid
syk og måtte tas hensyn til. Jeg tror
kanskje jeg ble kunstner for å glede
henne med tegninger jeg hadde
laget.
Både moren og faren så tidlig
at Gro hadde et spesielt talent for
tegning, og de oppmuntret henne til
å slå inn på kunstnerveien. Etter et
sykdomsforløp på over 20 år døde
moren, og da Gro var 13 år, ble også
faren syk og etter hvert ufør. Gro
tenker oppveksten førte til at hun
ble opptatt av og trent i omsorg, og
at dette har preget henne som
kunstner.
– Det kan virke som om mange i
vår tid leter etter mening og noe å
fylle livet sitt med, for meg kom det
helt naturlig, det var å vise omsorg
og kjærlighet. Jeg tror jeg på den
måten faktisk var ganske heldig. Det
ble aldri noen spektakulære utenlandsturer
på oss. Til gjengjeld lærte
jeg å glede meg over den nære naturen
og de små tingene i hverdagen.
ytterpunkter finnes
Vi levde ganske enkelt, men aldri
kjedelig. For meg ble det viktig å
skape noe med mine egne hender,
jeg sydde og snekret og tegnet og
malte. Vi ble nok sett på som en litt
rar familie i det veletablerte tønsbergområdet.
Det var heller ikke så
vanlig å være mørkere i huden enn
etnisk norske på den tiden. Når jeg
ble invitert i bursdag til klassevenner,
kom jeg med egenprodusert
gave og selvtegnet gratulasjonskort.
» Fortsettelse på neste side
er jo mye en kan ta tak i! Landene
er i mange henseende så ulike. De
nærmest utallige, spennende møtene
med enkeltmennesker er innfallsporten
til nær sagt alle temaer. For
en eventyrlig tur hun har hatt! Enkelt
oppsummert dreier det seg om
levd liv før og nå med de begrensninger
og muligheter folk har hatt
og har i landene hun besøker. Framtida
er også med: Menneskene forteller
om sine drømmer, og vi mer
enn aner klimaendringene som truer.
Stoffmengden er formidabel.
Men boka er grei å lese over tid, for
den har sine naturlige skiller. Vi kan
nøye oss med et møte over en kopp
te i et enkelt hjem, noen sider historie
eller redegjørelse for en politisk
konflikt, en naturbeskrivelse eller et
turistmål. En religiøs tradisjon viet
et fåtall sider kan også være et eksempel
på naturlig oppdeling. Slik
kan en ta pauser og la stoffet synke
før en tar fatt videre - på kanskje
noe ganske annet.
Vi får inntrykk av at hun reiser
alene. Sikkert er det iallfall at hun
har et bakkemannskap på plass. Etter
diverse flyreiser står nemlig leiebiler
med sjåfører og guider/tolker
klare til å bringe henne trygt rundt i
ofte krevende terreng. Og når er
overnattingene booket og møtet
med alle menneskene avtalt? Men
mest av alt har undertegnede respekt
for all kunnskapsinnhentingen
hun på forhånd må ha gjort og
alt notatarbeidet hun må få tid
til å gjøre underveis. Alt dette
skjules profesjonelt og elegant.
En kan som leser få en reiseopplevelse
uten å reise selv. Det
er kanskje reiseskildringens viktigste
funksjon. Slik omtaler
Wikipedia sjangeren. Den kan
dessuten være underholdende
og gi kunnskap og innsikt. Så
sant. Boka ga mersmak både på
flere av hennes bøker og på andres
i samme sjanger.
HØYT ble utgitt på Kagges
forlag
i 2020 og er allerede prisbelønnet
og oversatt til 23 språk.
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Privat
22. juli
I forbindelse med 10-årsmarkeringen
av terrorhandlingen
22. juli vil landets kirker ringe med
klokkene i fem minutter fra kl. 12.
Grefsen kirke vil også være åpen
den dagen en time fra
kl. 12 og fra kl. 19 til 20. n