9
mer enn bare myr
gjengrodde. Hele 370 lass med trær
og kratt ble kjørt bort. Tidligere var
dette en plass der det var orrhaneleik,
og vi så at orrfuglene kom
tilbake,
selv mens vi holdt på med
ryddinga.
Tiltak med flere formål
– Minst like viktig er myras evne til
å lagre karbon, fortsetter han. Når
myra blir myr igjen, heves grunnvannstanden,
og myra begynner å
vokse. Torvmosen vokser oppover,
gamle lag blir liggende i bunnen, og
slik bindes karbon. Omdannet torvmose
holder på mye vann, nesten
som en svamp. Den vil virke flomdempende
når det er mye nedbør,
og vil også kunne tilføre vann til
tørre områder når det er tørketider.
Myra øst for Setertjern ble grøfta etter krigen (de blå strekene).
Parkeringsplassen på Solemskogen til venstre i kartet.
– Fjerner vi grøftene, øker vi myras evne til å binde karbon og får
et rikere dyre- og insektliv, sier Knut Johansson i Bymiljøetaten
Men også det estetiske er viktig. Når
vi gå tur, bruker vi synet. Så når myra
tilbakeføres, får vi en opplevelse
av et
naturlig myrlandskap. Økologi, naturopplevelse,
binding av karbon og
miljøhensyn er viktige elementer vi
ønsker å legge til rette for.
Fattig-Norge trengte tømmer
– Så grøftinga som ble gjort etter
krigen, var ikke så lur som man
trodde da dette ble gjort?
– Nei, da var det andre hensyn
som var viktigere. Norge var en fattig
nasjon etter krigen. Grøfting av
myrer betød produksjon av skog.
Norge trengte tømmer på
1945-50-tallet, og en mengde
myrer
i Sør-Norge ble derfor grøftet.
Da sank grunnvannstanden.
Trær fikk bedre levevilkår, og
myrene
grodde igjen.
– Så nå går vi den motsatte veien.
Trærne på myra hogges ned.
Sopp og bakterier som var viktige
for trærne, trives ikke med høy
vannstand. Derfor lager vi nå
«propper» i grøftene, fyller på med
stedegen torvmasse. Vannstanden
vil da heves til opprinnelig nivå, og
store trær hindres i å etablere seg.
Vi har planer om å gjøre dette flere
steder. I tillegg til Frønsvollmyrene
og myra ved Blanksjø, som allerede
er utført, planlegger vi også arbeider
på ei myr ved Revlihøgda og på
Evensetermyra, som er ei rikmyr.
Kanskje kan det ligge gamle frø fra
f.eks. orkideer i ei slik rikmyr. Så vi
håper at det opprinnelige plantelivet
vil finne gode vilkår og etablere seg
på nytt.
Knut Johansson blir ivrig når
han forteller om dette. Og han viser
til Bymiljøetatens Facebookside.
Der finner man en video som viser
mer om restaurering av myr, i tillegg
til en mengde andre videoer
som kan være av interesse.
Laser-skanning av terrenget
Bymiljøetaten tar også i bruk ganske
avansert utstyr, forteller Johansson.
– Vi laser-skanner landskapet
fra fly. Da kan vi lage terrengmodeller
der alle grøfter er med. Og dette
kan vi sammenlikne med gamle,
historiske flybilder fra tida før grøftinga.
På denne måten kan vi følge
myras utvikling. De historiske flybildene
finner en på Finn.no – kart
– historiske flybilder. Så her er det
mye av interesse for de spesielt interesserte.
n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle
Ønsker to svømmeanlegg i bydelen
Den 2. april i år behandlet bydelsutvalget
i Nordre Aker Behovsplan
for idrett og friluftsliv 2021-2030.
Det var stor oppslutning om planen,
som i det endelige vedtaket
fikk tilføyd egenorganisert fysisk
aktivitet i tittelen. Likeledes fikk
hovedprinsippene som lå til grunn
for planen, en positiv mottakelse.
Blant disse prinsippene er at forslagene
skal være lavterskelbasert, ha
en breddeidrettsprofil og legge til
rette for at de kan benyttes av hele
befolkningen uansett alder, etnisitet
og økonomisk situasjon.
Planen foreslår en lang rekke
tiltak. Blant disse er to svømmeanlegg,
henholdsvis forbedring av
Sogn bad og etablering av
svømmeanlegg
ved Engebråten
skole.
Sogn bad ønskes forbedret og
lagt til rette for innbyggerne i bydelene
i vest. Sogn bad ligger nær
et trafikknutepunkt (Ullevål) og er
dermed lett tilgjengelig for mange.
Etablering av et svømmeanlegg
ved Engebråten skole vil primært
være for bydelens innbyggere og i
et område der det er tilgjengelig
areal og en skole som kan nyte
godt av tilbudet i sin aktivitet.
Behovsplanen er vel verdt å studere
for bydelens innbyggere med
dets mange og mangfoldige forslag
til tilbud til beste for alle i bydelen.
Her kan svømmehallen bygges på Engebråten. (Det blå bygget.)
Planen finner du på bydelsadministrasjonens
nettsider. n Tekst: Helge Worren