22
» Fortsettelse fra forrige side
Et godt liv bak koronamuren?
Er det greit å hevde at ikke alt er
bare svart i koronatiden? Eller for å
spørre på en annen måte: Kan
virusangrepet
føre til noe positivt?
Det er nærliggende å svare nei
på dette spørsmålet. Mange blir
smittet, noen blir syke, og noen
dør. Det snikende, uforutsigelige
viruset fører med seg velbegrunnet
uro og frykt. Næringslivet stopper
opp, folk mister jobben, vi går i
buer rundt hverandre, og vi unngår
for all del å ta på hverandre og å gi
hverandre et håndtrykk eller en
klem. Forfatteren Ole Robert Sunde
beskriver det slik i en kronikk i
Klassekampen: - det blikket som vi
før rettet mot hverandre (…) er
borte,
alt begjæret er borte, sammen
med all nysgjerrighet, vi er bare
hver for oss pakket inn i vår
individuelle
angst….
Likevel: Noe positivt kan vi ta
med oss fra krisetiden vi opplever.
At mindre reising og lavere behov
for fossilt brennstoff er en gavepakke
for klimaet og naturen, skal
vi la ligge i denne sammenhengen.
Poenget her er at krisen faktisk kan
vise seg å ha noen positive konsekvenser
på det mellommenneskelige
området. Dette er jo paradoksalt,
vi hindres jo i mye
menneskelig kontakt.
Men samtidig blir vi i større
grad enn ellers overlatt til våre aller
Et døgn med Everesting ope Challenge er en årlig
27.-28. juni skulle det ha myldret
med syklister og løpere i Grefsenåsen.
Men grunnet usikkerheten
rundt covid-19 og for å unngå
store
ansamlinger av mennesker
har EFCT! valgt å omgjøre årets
Hope Challenge til Hope Challenge
Virtual Edition. Ryttere fra hele
verden skal da være med og sette
verdensrekord i vEveresting
(
virtual Everesting) – altså: alle
sykler sine distanser inne på
ruller.
Det vil bli kjørt live studio
fra Nydalen, og målet er fortsatt
å samle inn over en halv million
kroner til Hope for Justice.
nærmeste. Hjemmet har fått styrket
sin status. Det er for mange
blitt vår nye, lille verden. Og etter
hvert kan vi oppleve at den virker
større. Det skjer mer der. Skoler og
aktiviteter har helt eller delvis opphørt.
Kalenderen på kjøleskapsdøra
er uvant tom. Inn kommer
mamma og pappa og prøver så
godt de klarer å være hjelpelærere
og trenere og lekekamerater. Utstyr
til hjemmetrening selger som varme
hvetebrød, sammen med puslespill,
leker og annet utstyr til familieaktiviteter.
Hva fører dette til? Jo, at mange
familier får mer tid til hverandre,
tid til å bli kjent. I dysfunksjonelle
innsamlingsaksjon til
Hope for Justice, og det
finner sted i mange land og på
mange
ulike måter. Det inkluderer
alt fra basarer og loddsalg til større
løp, og i mitt tilfelle store sykkelarrangement,
forteller Stein Magnus
Olafsrud. – Gjennom mitt firma
EFCT! arrangerte jeg for første gang
Hope Challenge Oslo i 2017. Vi har
alle årene syklet i Grefsenkollen, og
vi har sterke følelser for denne
bakken
opp til Oslos tak.
Bekjemper trafficking i ni land
Olafsrud er eier av enkeltmannsforetaket
EFCT! som selger sykkelruller
(treningsapparat), men som
også arrangerer event som dette, til
inntekt for Hope for Justice. Hope
for Justice er en internasjonal
hjelpeorganisasjon
som arbeider for
å hindre moderne slaveri. De arbeider
i ni land og har et stort arbeid
for å bekjempe trafficking, misbruk
og utnyttelse av mennesker. (Mer
informasjon kan en lese på nettet:
http://www.hopeforjustice.org.)
– Jeg har støttet Hope for Justice
siden
2017, og jeg gleder meg over
at mine bidrag er med på å sette
mennesker i frihet, sier Olafsrud
med ettertrykk.
Stein Magnus Olafsrud arrangerte
Hope Challenge første
gang i 2017. I år blir altså fjerde
gang. Denne sykkelskulpturen
i Nydalen er neppe egnet til
deltakelse.
Markedsansvarlig Stine
Gylterud
Engell og daglig
leder Andreas Engell.
Foto: Petter Nordbø.
-H
spennende forskningsprosjekter de
neste årene. – I dag går vi i all
hovedsak
på asfalt og betong. Jeg
tror dette er en medvirkende årsak
til mange av våre muskel- og skjelettplager.
Jeg føler meg sikker på at
vi gjennom god forskning vil bidra
til ny, verdifull innsikt og anvendbar
kunnskap.
Barnesko klare for testing
av barn på Kjelsås
– Da vi startet barneskoprosjektet,
scannet vi mer enn 100 barneføtter
til barn i lokale barnehager og ved
Kjelsås skole. Det gjorde vi for å få
mer innsikt i barnefotens utvikling
fra 2-års alder til 8-års alder, slik at
vi kunne utvikle optimale lester for
de enkelte utviklingsfasene. Det resulterte
i tre ulike alderstilpassede
lester.
– Så gikk jeg i gang med å utvikle
selve barneskosålen, og rettet først
fokus mot skosålens hælkonstruksjon.
Barn går 20 000 skritt pr. dag,
og hælen er det første vi normalt
setter i bakken når vi går. I hælen
fins et hælbein, som blant annet
akillessenen er festet til. Nyere forskning
viser at hælbeinets balanse og
stabilitet er en av de aller viktigste
faktorene for å oppnå en god balanse
gjennom resten av foten når vi
går, løper, hopper og leker. I det
øyeblikket
vi setter hælen i bakken,
påvirkes hælbeinet av store rotasjonskrefter.
Barnets hælbein-stabilitet
er ikke ferdig utviklet. Det
stabiliserende
bindevevet er ennå
mykt og elastisk. Å påvirke hælbeinets
balanse gjennom en optimal
sålekonstruksjon er positivt.
Smerter kan kjapt
snus til velvære
– Jeg har testet og hjulpet mange
barn gjennom de siste 10-15
årene, med stort hell. Vi har lett
for å sortere barns muskel- og
skjelettsmerter i kategorien
«voksesmerter». Men det er ikke
alltid tilfellet. Mange
barn lider
rett og slett av overbelastningsplager
i muskler og bindevev
som følge av ufunksjonelle
bevegelsesmønstre.
Dette kan
effektivt korrigeres med justeringer
av en skosåle. Det gjelder
også for den voksne foten.
Kroppen vår er åpen for endringer,
bare den får «riktige» stimuli.
Det fascinerer meg hvor kjapt
smerter og ubehag kan snus til
velvære og bevegelsesglede. Å
søke ut i naturen til sti, grus og
mose er godt for foten, avslutter
praktikeren og forskeren Håvard
Engell.
n
Tekst: Rita Hoel
familier kan det oppstå kriser, og
det er alvorlig og må fanges opp.
At vi ikke får besøke våre gamle
på alders- og pleiehjemmene, er
forferdelig. Men samtidig er det en
bonus at vi henvises til å være mer
sammen med våre nærmeste, med
dem vi nå kan være sammen med,
dem vi i mange tilfeller burde ha
vært mer sammen med i før koronatiden.
Vi merker også at tempoet i
hverdagen er lavere. Vi må og skal
og bør ikke så mye lenger. Resultatet
er mindre stress og flagring,
mer tid. Mye psykisk lidelse i dag
er resultat av en følelse av å mislykkes
fordi man ikke klarer å henge