12
Det er i kontraster at opplevelsene skapes
Et møte med Bjørn Sæter
Mange har sikkert lagt merke til
det koselige hvite huset i Kjelsåsveien
75, omtrent midtveis mellom
Joker og brannstasjonen.
Huset
utstråler ro og borgerlig
idyll og er bygd i gammel stil.
Det ser ut til å kunne være 100 år
gammelt. Men fasaden lyver.
Huset
ble faktisk bygd i 1990,
og inne i huset bor en, i alle fall
tidligere, opprører og rabulist.
For 50 år siden var det nok noen
som betraktet ham som en samfunnsfiende.
I år fyller han 70.
jørn Sæter tar vennlig imot
Talefoten på trammen
utenfor huset. Der bor
han sammen med sin Solveig.
Begge
to er Grefsen-Kjelsåsfolk fra
barnsben av. Bjørns far var innehaver
av sportsbutikken Bakken &
Sæter på Storokrysset. Mange vil
nok huske butikken og ikke minst
«gamle Sæter» som var litt av et
faktotum
i området. Han ville at
Bjørn skulle overta forretningen,
men slik skulle det ikke bli.
I kongelosjen
– Etter fullført gymnas på Grefsen
jobbet jeg et år i butikken sammen
med far, sier Bjørn. – Men det ble
snart klart at det ikke bodde noen
kjøpmann i meg. Jeg slektet nok
mer på morssiden på den måten.
Mormoren min jobbet av og til som
garderobedame på Det norske
teateret.
Det hendte hun tok med
barnebarnet på jobb, og rett som det
var kunne lille Bjørn følge voksenforestillinger
fra kongelosjen, for
der var det stort sett ledig plass!
Bjørns mor var også hekta på
teater,
spesielt revy, og var godt
kjent på Chat Noir. På Grefsen
gymnas meldte Bjørn seg snart som
medarbeider til revyen, som lystekniker
i første omgang. Det endte
til slutt med at han hadde regien for
to oppsetninger.
Bussjåfør
Men hva skulle han velge som
yrkesvei?
Det lurte også Bjørn på
etter fullført gymnas. Etter mellomspillet
i sportsforretningen begynte
han å studere sosiologi på Blindern.
Det var nok litt 70-talls motepreget
og halvhjertet, og en dag på lesesalen
var det slutt. Han klappet
sammen bøkene og forlot UiO for
godt.
Hva så? Løsningen ble proletarisk:
å være bussjåfør. Men samtidig
knyttet han kontakter i teatermiljøet.
– Ikke minst var det viktig
at jeg jobbet i fritidsklubben på
Årvoll,
sier han. – Jeg skaffet underholdning
blant annet i form av band
og teatergrupper. En dag kom NRK
og ville lage en film fra klubben. Jeg
hjalp NRK med å skaffe statister fra
klubben, og enden på visa ble at jeg
fikk hovedrollen i filmen.
Dermed hadde Bjørn «et bein
innafor». Det førte til at han deltok i
to NRK-oppsetninger som skuespiller,
samtidig som han var aktiv i
sceneoppsetninger på legendariske
Club 7. Og kjørte buss.
Det blodige Nobel-slaget
i 1978
Nå er vi i andre halvdel av 70-tallet,
tiden for AKP-ml og stort politisk
engasjement blant mange unge.
Bjørn var blitt opptatt av «aksjonsteater
». Ideen var å ta teateret ned
fra scenen og ut på gata. Man lagde
iscenesatte demonstrasjoner, et slags
«usynlig teater». Ideen kom fra
Danmark.
Bjørns første virkelig store regioppgave
kom i forbindelse med utdelingen
av fredsprisen til Begin og
Sadat i 1978. Aksjonsteatergruppa,
som kalte seg «Solidar», ville lage en
spektakulær demonstrasjon til støtte
for palestinerne. Problemet var at
utdelingen var omfattet av de største
sikkerhetsforanstaltningene Norge
hadde sett til da. Seremonien ble
lagt til Akershus festning, som
virkelig
var en festning den dagen.
1000 politifolk var tilkalt fra ulike
deler av landet, og Begin ble fraktet
til utdelingen i helikopter.
Nå lagde aksjonsteatergruppa en
skikkelig køpenickiade. Høytidelig
B
kledd i blådress kom gruppa inn
mot sperringene, gikk rett mot den
som tilsynelatende var sjefen for det
hele, så ham inn i øynene, nikket
kort – og passerte uhindret forbi
sperringene! Så var det å rive av seg
dressene, som bare var løst nestet
sammen, og under der fremsto de
plutselig som en palestinsk tropp
med skjerf og det hele. Før politiet
rakk å reagere, hadde Bjørn og en
annen fra gruppa låst seg fast til
porten med lenker. På den tiden var
ikke politiet vant til slike aksjoner,
så det tok lang tid å hente avbitertang.
Det ble litt dårlig stemning
ved porten, og nå kom neste stunt:
«palestinerne» punkterte ampuller
med rødfarget væske. Det hele så
ganske blodig ut.
Regissør
Pressen var i ekstase. Bilder av
palestinere
med hendene i været og
blodige ansikter fløy ut over hele
verden. Bjørn og hans medsammensvorne
fikk bøter, men av
ganske
rimelig størrelse. Aksjonsgruppa
gjennomførte flere liknende
og vellykte aksjoner i tiden etterpå.
Denne regisuksessen ble lagt merke
til, og den bidro til at Bjørn satset på
regi fremfor skuespill. Året etter
«Nobel-slaget» søkte han regilinja
på Teaterhøgskolen og kom inn
som en av svært få blant svært
mange
søkere.
Markatur med leid el-sykkel
Oslo Hostel Rønningen har nylig
inngått samarbeid med Peder Hammer
og Offroad E-bike Adventure.
Fra april til oktober vil det være
mulig å leie elektriske mountainbike
sykler med over 600 watt i
trekkraft. Samarbeidet med hostelet
gir turister og lokale muligheten å
innta Nordmarka på en utrolig gøyal
måte. Og plasseringen er den beste,
rett ved inngangen til Langsetløkka
og Maridalsvannet, et perfekt
utgangspunkt for turer i Oslomarka.
Peder Hammer, som driver
Offroad E-bike Adventure, forteller
gjerne om syklene. – Syklene vi har
er alle toppmodeller fra Moustache
og Cannondale, fulldempet med
helt ny elmotor fra Bosch. Vi har
brukt mye tid på å velge ut disse
syklene,
for best mulig brukeropplevelse
og, ikke minst, komfort og
sikkerhet.
En tur på fulldempet
elektrisk sykkel i marka er en skikkelig
«ut i naturen»-opplevelse og
en svært morsom måte å komme
seg rundt på. Vi har både hatt med
en bestemor på 71 år og noen som
ikke liker å sykle på tur, likevel ble
resultatet store smil og ønske om
nye turer. Dette er absolutt for alle!
Ved leie av sykkel henter man
den ut og leverer på en skiltet plass
på Rønningen Folkehøgskole.
Sykkelen
blir tilpasset til hver enkelt
som skal leie, og alle får en gjen