6
» Fortsettelse fra første side
Bli med på tur med Tonsenhagen turlag!
sosiale arenaer er mange av oss på
leit etter. Så tiltrekkes vi gjerne av
det uforpliktende, men regelmessige
og lett tilgjengelige. Alt dette er
kvaliteter ved Tonsenhagen turlags
opplegg. At dette kortreiste tilbudet
ikke er så krevende og attpåtil
gratis, er heller ikke å forakte.
Fyll snippsekken med mat og
drikke, sko og kle deg fornuftig og
møt opp en torsdag kl. 11 ved
busstoppet. En av de fem leder an,
og etter noen meter danner
deltakerne en ring og sier navnet
sitt. Deretter gis informasjon om
dagens tur. Nykommere inkluderes.
Så vandrer alle av gårde, lytter
kanskje til fuglesangen, nyter stillNærturgruppa
i regi av Den Norske
Turistforening er for grefsen- og
kjelsåsfolk også. Det finnes ingen
tilsvarende mellom Tonsenhagen og
Sognsvann. Når tre av de fem lederne
av denne gruppa bor på Grefsen,
og utgangspunktet for turene er
25-bussens holdeplass ved Tonsenhagen
skole (der også flere busser
stopper), er det gode grunner til å
vende blikket østover når turtrykket
melder seg.
For det gjør det vel rett som det
er? Vi vet jo at det er helsebringende
for kropp og sinn å gå på tur, og at
skogsstier er å foretrekke framfor
asfalt. Vi vil dessuten gjerne bli kjent
i nærmiljøet, og inkluderende og
heten og naturen i egne tanker eller
prater kan hende litt med han/
henne foran eller bak seg. Er det
noe spesielt å merke seg underveis,
stopper lederen i rød T-vest opp og
formidler sin kunnskap. Vannflaskene
kommer fram. Senere blir
det en skikkelig rast. Etter to til fire
timer er gruppa tilbake ved start.
Siste torsdag i måneden er opplegget
annerledes. Da går ferden ut
av nærområdet. Informasjon om
turene finnes på Den Norske Turistforenings
nettsider, www.dntoslo.no/
aktiviteter. Den siste turen før
sommeren arrangeres 13. juni, og
oppstart etter ferien blir 22. august. n
Tekst : Solveig Neegaard Heier
Foto: Privat
Slåttemark/slåttenger,
en sjelden naturtype
Leder for Maridalens venner
gjennom snart 30 år, Tor Øystein
Olsen, forteller gjerne om dette.
– Slåttemark som er godt
skjøttet, er blant de mest sjeldne og
artsrike naturtypene i Norge. Om
lag halvparten av truede og sjeldne
arter er knyttet til ulike former for
kulturmark, som slåttenger og
beitemark. Slåttemark var områder
som ikke egnet seg til fulldyrking
med pløying, gjødsling og såing. I
gamle dager ble slåttemarka gjerne
ryddet om våren og slått utpå
sommeren, etter at gras og urter
hadde blomstret.
– Slåttemarkene i Maridalen
holder levende en gammel
driftsform som ikke lenger er i bruk
i moderne landbruk. Det som likner
mest, og som fortsatt er en levende
driftsform, er utmarksbeite, der sau
og ku går på beite om sommeren.
Dette gir god grobunn for en
mengde blomster og planter. Også
grasbevokste myrer ble tidligere
slått. I dag er det først og fremst
langs veiene våre at det drives med
slått. Veikantslåtten skaper også
gode forhold for et variert planteliv.
Slåttemyra – 200 planteslag
og 13 ulike orkideer
Mellom Movatn stasjon og Nittedal
ligger Slåttemyra, som stelles av
Maridalens venner. Denne myra ble
brukt til beite og slått fram til 1950.
Der vokser det hele 13 ulike slag
orkideer og andre sjeldne blomster.
«Slåttemyrer i hevd er blant de mest
sjeldne og artsrike naturtypene vi
har i Norge,» kan vi lese på
Vennenes hjemmeside. Slåttemyra i
Nittedal ble fredet og fikk status
som naturreservat i 1981.
– Men fredning hindrer ikke
gjengroing, hvis ingen gjør det
nødvendige arbeidet, sier Tor
Øystein Olsen, som er botaniker og
slåttemyr-entusiast. Han startet
arbeidet med å lage en plan for
rydding og skjøtsel av myra i 1994. I
1997 begynte han å fjerne skog i
randsonen og ute på myra. Med to
til tre års mellomrom blir graset
slått på de samme områdene, på
samme måte som man høstet myra i
tidligere tider. Et
restaureringsarbeid som har bevart
et rikt planteliv på myra, mer enn
200 forskjellige planter er funnet
der. I 25 år har han ryddet og slått
på myra. – Her kan jeg ikke telle
arbeidstimer, sier Tor Øystein med
et smil. Det har blitt en livsform.
Landskapsvernområde,
hva er det?
Maridalen fikk status som
landskapsvernområde 31. august
2001. Det er ikke tillatt å iverksette
tiltak som kan skade eller forringe
landskapet i slike områder, og alle
kulturminner skal tas vare på.
Maridalens venner skal ha mye av
æren for at det ble et verneområde i
Maridalen. De skal også ha takk for
et utrettelig arbeid for å hindre
gjengroing og gjenopprette ulike
kulturmarkstyper, som igjen skaper
livsgrunnlaget for artsmangfold og
yrende insektliv - som er dyr og
blomsters, men også vårt,
menneskenes, livsgrunnlag.
Rett ved Movatn: Myra
med de vakreste blomster
Ballblom – en av 200 blomsterarter på Slåttemyra. Foto: Wikipedia.