14
Kirkemøtet: Vis gjestfrihet
– I en verden der mange lider, er
ikke svaret å distansere oss fra
lidelsene og bygge murer. Kirken
kan ikke leve med det! heter det
i en resolusjon fra Kirkemøtet
2018, som fant sted i Trondheim
midt i april.
ed starten av Kirkemøtet
bestemte deltakerne seg
for at møtet skulle komme
med en resolusjon om flyktningenes
Nyansatt menighetspedagog
Karoline Bjørling heter nyansatt
menighetspedagog i Grefsen menighet.
Hun er ansatt i en 60 prosent
stilling, 40 prosent som menighetspedagog
og 20 prosent som trosopplærer.
Bakgrunnen for denne
ansettelsen er at kateket Geir Hegerstrøm
har trappet ned til 60 prosent
stilling.
Karoline kommer opprinnelig
fra Fredrikstad og fyller 24 år i juni.
Til sommeren skal hun gifte seg og
flytte til Løren.
– Hele livet har jeg vært aktiv i
kirke og menighetsliv. På denne
måten
har jeg også følt på en sterk
tilhørighet til Den Norske Kirke. Jeg
har også vært en skikkelig leir-jente!
Mesteparten av min ungdomstid
tilbrakte jeg derfor på leir med Acta
Normisjon i Østfold, forteller
Karoline.
Hun forteller om studier både i
Bergen og i Oslo. – I Bergen tok jeg
en bachelorgrad i Praktisk Teologi
og Ledelse ved NLA Høgskolen.
Denne utdannelsen har vært veldig
spennende, særlig på grunn av stort
fokus på forholdet mellom teori og
praksis. Gjennom hele utdanningsløpet
var vi utplassert i praksis i
forskjellige
menigheter. Jeg har
alltid
trivdes veldig i praksis.
I Bergen begynte jeg i jobb som
konfirmantleder i Åsane Menighet
ved siden av studiene.
– Etter bachelorutdannelsen
flyttet jeg til Oslo. Her har jeg studert
teologi i to år på MF, samtidig
som jeg har jobbet 30 prosent som
ungdomsarbeider i Bryn menighet
i Bærum. Etter en god stund med
studier har jeg blitt klar for å jobbe
med det jeg trives aller best med:
ungdom og konfirmantarbeid!
Og det passer bra, for i Grefsen
menighet vil Karoline i hovedsak
jobbe med konfirmantarbeid, ungdomsarbeid
og lederutvikling. – Dette
er en utrolig spennende stilling
som
jeg gleder meg veldig til å komme i
gang med. Jeg er så takknemlig for å
få mulighet til å jobbe her, sier
Karoline
med et stort smil til slutt.
glass og et åpent museum. Møte
med minner er et tilbud til sykehjemmene.
Når museet er
stengt på mandager, åpner vi for
grupper på 10-14 demente
mennesker fra sykehjem som så
setter seg ned i en del av museet,
ser på og samtaler om bestemte
gjenstander. Slik kan
minner vekkes til live. Et historisk
museum har mulighet til å
angripe demens på denne måten,
og det er flott.
Meinich privat
Meinich er glad i å seile. I tillegg
bruker han mye tid på tekniske
duppedingser. – Jeg liker å mekke
på ting og få ting til å fungere
igjen i heimen. Ingen ting skal
kastes dersom det er en sjanse til
å få en gjenstand til å fungere
igjen. Det er sjelden jeg gir opp.
Jeg må ikke ha det nyeste av alt.
Så samler jeg på mye rart. Gamle
ting. I løpet av 40 år har jeg fått
en ganske stor kamerasamling.
Så har jeg en modelljernbane i
taket over spisestuen…
Visjonen
Etter hans mening er visjonen
for museet ganske god: Teknisk
Museum skal være Norges mest
synlige, dristige og dialogorienterte
museum. – Det skal også
være et lekende museum og det
morsomste museet i Norge. Det
tror jeg vi er, og det skal vi fortsette
å være! n
Tekst og foto: Solveig Neegaard
Heier
V
situasjon. Resolusjonen som
ble enstemmig vedtatt ved Kirkemøtets
avslutning 16. april:
Jesus var en flyktning. Han er
fremmed, sulten, tørst og på flukt.
I vår tid. I vår verden.
Mens vi i Norge nylig har feiret
påske og nyter vårsola, utspiller det
seg grusomme scener i Syria. 12 000
barn er døde i krigen. 22 millioner
barn er på flukt fra krig og konflikt
rundt om i verden. De er fra Syria,
Jemen, Sør-Sudan, DR Kongo,
Afghanistan
og mange andre steder.
65 millioner er på flukt i vår verden i
dag. Det er det høyeste tallet siden
andre verdenskrig. Mennesker flykter
fra krig, forfølgelse, fattigdom og
klimakatastrofer.
Europa lammes av økende fremmedfrykt.
Gjerder settes opp. De
fleste kommer seg ikke videre. Redde
og slitne drives de fra skanse til
skanse. Flyktningkrisen er ikke i
Norge. Vi tok imot ca. 3000 kvoteflyktninger
i fjor. Flyktningene
kommer
til Hellas, Italia, Libanon,
Uganda og andre naboland til de
konfliktfylte områdene.
Mange menigheter i Europa og i
Norge har de siste årene vist nestekjærlighet
og skapt trygge møteplasser
for mennesker på flukt. Vår
tro og vårt liv er blitt utfordret og
beriket gjennom disse møtene.
Mange har tatt opp kampen for
flyktningenes rettigheter, som Kirkens
Nødhjelp som bidrar med livsviktig
arbeid i Syria, Sør-Sudan og
flere andre land. Gjennom Det lutherske
verdensforbund støtter kirken
årlig nær 3 millioner flyktninger. Vi
er del av verden, og vi må ta vår del
av ansvaret for mennesker som lider,
selv om det kan koste. Kirken er en
håpsbevegelse. Den skal være en
protestbevegelse mot urett. Det er
mange som er redde, men den oppstandne
Jesus sa til sine disipler:
Frykt ikke! Fatt mot!
I en verden der mange lider er
ikke svaret å distansere seg fra lidelsene
og bygge murer. Kirken kan
ikke leve med det!
Derfor sier vi til folk og
menigheter:
Vis gjestfrihet! Vær håpets stemme
og hender!
Vis mot og engasjement, i
lokalsamfunnet
og i samfunnsdebatten!
Kjære statsminister:
Vær modig! Vis gjestfrihet i ord og
handling. Sørg for en anstendig
flyktning- og asylpolitikk.
Det dere gjør mot en av disse
mine minste gjør dere mot meg, sa
Jesus til oss. n
Illustrasjonsfoto. (Foto: National
Council
of the Churches of Christ in
the USA)
» Fortsettelse fra forrige side