7 til nettopp dette stedet, han som i vår kristne tro både er jordisk menneske og himmelsk guddom. Når det ser som mørkest ut for Tønseth i sykesengen, er det Fagervann som blir redningen, den knytter ham slik jeg tolker det, til fortsatt jordisk liv og til det himmelske håpet. Han går til Fagervann, selv om det er blitt november, og han opplever dette: Så sto jeg opp og dro til Skar og gikk til Fagervann. Der knelte jeg ved vannets bredd og drakk. O Jesus milde! Det smakte vin! Har Jesus virket i det stille? Denne beskrivelsen av mirakelet ved Fagervann, halvt som spøk, men samtidig alvorlig nok, er karakteristisk for samlingen. Tønseth og Wergeland Litterært interesserte vil kunne finne henvisninger til modernister som Claes Gill og Emil Boyson, men fremfor alt til romantikeren Henrik Wergeland i flere av diktene. Diktet som er gjengitt her med tillatelse fra Tønseth, Annen natt på hospitalet, peker direkte til Wergelands diktning på dødsleiet. Men det er en vesentlig forskjell: Wergeland visste at han skulle dø, Tønseth overlever! En seksjon i boka er «Bibelske fantasier», også de uhøytidelige og samtidig alvorlige, men de er uten Fagervann. Hvorfor Fagervann? Jan Jakob Tønseth skriver til meg at egentlig er det nok litt tilfeldig at det er nettopp Fagervann og ikke et annet vann eller sted i naturen som er blitt viktig for ham. Men han går ofte til Fagervann, og på sine turer dit fyller han alltid en «farrisflaske med fagervannvann» og tar med hjem. Han kaller det mirakelvann, – og alle syns det hjelper, ifølge Tønseth. – Vi burde alle ha et Fagervann i våre liv, dit vi kan gå med våre sorger og gleder, skriver Jan Jakob Tønseth. Jeg anbefaler alle å lese denne jordiske og himmelske, muntre og alvorlige diktsamlingen. Les Muntre dødsdikt – og gå til Fagervann! n Tekst: Hans Petter Løvold Foto: Øyvind Skagmo Hagelaget starter snegleaksjon Søndag 11. juni feirer vi inngangen I år er det 95 år siden Grefsen hagelag ble stiftet (23. februar 1922). Der blomstrer det fortsatt med kreative program. De har 183 medlemmer. Møtene holdes på Disen gård, hvor det gjerne møter opp 30 hageglade hver gang. Vanligvis arrangeres fem møter og en tur i løpet av året. Siste møte i april handlet om grønnsakdyrking i hagen. Så det er mye matnyttig stoff som serveres. Leder i Grefsen hagelag, Anne Margrete Jensen, opplyser at de vil sette i gang en snegleaksjon i området Disen, Grefsen og Kjelsås i mai/ juni. Øvre Grefsen Vel vil gjerne støtte opp om aksjonen. Anne Margrete forteller at Golia hagebrukslag hadde en vellykket snegleaksjon i fjor og følger opp i år. Så finnes det snegler i din hage, så følg med på Grefsen hagelag sin hjemmeside. De har også en aktiv facebook-side. I anledning 95-årsjubileet planlegges en tur til Blaafarveværket 24. juni. Hagelaget er også invitert til å bidra til sansehagen på Grefsenhjemmet. n Tekst: Rita Hoel Grefsen hagelag går til aksjon mot brunsneglene, Arion vulgaris. Her er de nye boligblokkene på oversida av Frysjaveien tegnet inn. Den nye skolen skal ligge på nedsida, ned mot elva, der Harald A. Møllers nesten hesteskoformete bygning ligger i dag. Harald A. Møllers skole? N ei, den kommer nok heller til å hete Frysja skole eller Stilla skole. Men kommunen har nå gjort avtale om å kjøpe Frysjaveien 31 til skoletomt, den eiendommen som Harald A. Møller har holdt til på siden 1970. Aksjeselskapet som eier tomta, skal ha 146 millioner for den. Tomta er på 11,6 mål. Spørsmålet er om det er stort nok. Skolen skal bygges for 840 elever. Utdanningsetaten i Oslo regner at hver elev skal ha mellom åtte og 18 kvm uteareal, altså minimum 6-7 mål i dette tilfellet. Det får de kanskje til? Og i tillegg vil jo skolen ligge inntil grøntområdet langs Akerselva. Men fagfolkene er uenige. I en faglig vurdering som Sosial- og helsedirektoratet fikk gjort i 2003, foreslås det helt andre normer. Skulle disse vært fulgt, burde skolen hatt uteområder på 28 mål. Men også disse fagfolkene vil juble over friområdene langs elva. I rapporten sin skriver de at både svenske og norske studier viser at særlig naturområder og naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. Den nye skolen vil antakelig bli på fire etasjer og med en nedgravd flerbrukshall. Den er planlagt ferdig i 2021. n Tekst: Jon Andreas Hasle
talefoten062017
To see the actual publication please follow the link above