2 REDAKTØRENS I debatten om det rød-grønne byrådets forslag til ny kommuneplan kan man få inntrykk av at alle er uenige i alt. Jens Petter Falck fra Montebello fikk holde det siste innlegget under folkemøtet byrådet arrangerte i Rådhuset 9. mai. Han høstet sterk applaus da han minnet politikerne på at det er vi, beboerne, ikke de spekulative utbyggerne, som har valgt dem. Nettopp. Hvis vi bare snur litt på setningen; det er disse politikerne vi har valgt. Da kan da ikke folk flest mene at politikken deres er helt på jordet? Og dét skal de i hvert fall ha; de prøver ikke å gjemme bort utbyggingsplanene, slik det forrige byrådet gjorde. Men vi skal være våkne. Vi skal ikke regne med at en kommuneplan er en balansert framstilling av fordeler og ulemper ved en tenkt utvikling. Her drives det «salg» av ideer og planer som kan få Bør Børson til å virke nøktern. Byrådet sier at utviklingen av småhusområder som nedre Grefsen, Nygård og Heilo vel, skal skje «i samråd med beboere, grunneiere og andre interessenter». Skal beboerne få medbestemmelse over utviklingen av et område hvor de ikke lenger skal få bo? Hvis f.eks. nede Grefsen skal behandles på samme måte som Smestad, kan det ikke bli annerledes. Bebyggelsen på nedre Grefsen har en utnyttelsesgrad på ca. 30 % i dag. Byrådet sier de skal utrede ulike nivåer av utnyttelsesgrad. På Smestad utreder de 70, 85 og 100 %. Da kan det ikke bli mye igjen av det gamle. Er det det gamle salgstrikset vi opplever? Det å flytte vurderingen fra om jeg skal kjøpe støvsuger eller ikke, til hvilken type støvsuger jeg skal kjøpe? I så fall: Takk, jeg er fornøyd med den gamle støvsugeren min. n Jon Andreas Hasle Redaktør Undring i sommernatten F iskeren Markus har vært en god venn i mange år. Han kan hjelpe til å sortere, gi perspektiv i møte med hva som er viktig i livet, og han slipper undringen til. I samtale med Markus blir jeg alltid litt klokere. Han har innsikt og en tilnærming til livet som er bærekraftig. «Han har det ikke fett, han kan ikke la armene henge og gi seg noen makeligheter i vold. Og sant nok, han bor ikke rart – her er dem som har det langt bedre utvortes både med hus og klær og kost, som sitter i en annen velstand enn han. Javel, men Markus har sitt innvortes. Der har han gleden, tilliten og håpet, der har han styrke og kraft og lys». Kanskje derfor ser han storheten i naturen, hviler i et sunt selvbilde og opplever at troen på Gud gir mening! Markus møter jeg i boken «Kilden » av Gabriel Scott. Han er en enkel fisker som må kjempe for å ta vare på sin ringe bolig, som er avhengig av det han kan høste av naturen, som ikke får krite hos de med makt og penger, som kjenner Rydd på Kjelsåsmyra! En leser ringer oss. – Jeg kan ikke huske at det har sett verre ut på Kjelsåsmyra. Brukne trær og søppel. Det må ryddes opp! Hun har ringt Bymiljøetaten om saken. De måtte ha en skriftlig henvendelse for å kunne gjøre noe. Leder for fotballgruppa i Kjelsås Idrettslag, Dag Halvorsen, forteller at han har sendt en henvendelse til Bymiljøetaten tidligere i år om Kjelsåsmyra og følger nå opp det med en purring. Så får vi håpe at noe blir gjort. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle på nedlatende blikk og fordommer, og når han skal lage seg en liten hageflekk, så er det nesten å ta seg vann over hodet. Med sin fortelling om Markus gir Gabriel Scott oss en vakker beskrivelse av nøysomhet, ydmykhet og enfoldighet. Ikke som noe underordnet eller annenrangs, men som en adferd som virkelig synliggjør menneskets grunnvilkår, og som besitter den dypeste visdom. Her er en livskraft som tåler livets paradokser, nyanser, høyder og dybder. Denne fiskeren blir en kilde i møte med det sammensatte livet. Fordi han evner å se utover, se sammenhenger, gi slipp på sitt eget for å finne fotfeste i noe større. Vi kan ane Ordspråkene fra Bibelen mellom linjene: «For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn» (Ordspr. 2,6). Markus våger å undre seg og stille de store spørsmål. Spørsmål som kan være smertefulle, som gjør oss sårbare og famlende, men som i en globalisert virkelighet, hvor krefter, ytringer og ulike ideologiske tilnærminger nærmest gjør oss til kasteballer, kan være nødvendig å stille. I lys av vår egen samtid kan du lese inn miljøkamp, samfunnskritikk, menneskeverd og et varsko om materialismens tomhet. Markus brukte sommernatten til undring. Den ligger foran oss, så kanskje vi også skal våge å la sommernatten gi mulighet for litt summing, refleksjon og samling av tråder! «Så sitter Markus alene tilbake, ansikt til ansikt med sommernattsfreden som velder innover han som en drøm. Han sitter og ser ut mot kimingranden, hvor havet og himmelen glir i sammen, og lytter til suset som kommer og går. Markus sitter stille og undrer, han sitter som foran det eviges port. Han undrer på liv og han undrer på død, men mest undrer han på mennesket selv. Hvorfor er mennesket egentlig til og hvad skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen – hvorfra, hvor hen?». n Tekst: Sokneprest Sigmund Akselsen Foto: iStock
talefoten062017
To see the actual publication please follow the link above