Page 19

talefoten062017

19 finne meg selv – hvor da? Et anvendelig amfi Denne dagen var det åpen skole, –Vi har det fineste utearealet av skolene i byen! Det slo en begeistret rektor på Grefsen skole, Are Enger, fast på åpningsmarkeringen av amfiet en fin vårdag i begynnelsen av mai. De nye trebenkene i skråningen ved Kirkegårdsbakken var fullsatte av foreldre og barn, og på den såkalte hybridplenen ved siden av, rullet barna i tur og orden nedover. En dårlig fungerende del av skoleområdet er i løpet av vinteren blitt omgjort til et sted med muligheter både til hverdags og til fest. Åpningen ble skikkelig markert med elevopptredener i form av rapping, dans og korsang. en nærmiljøfest med flagget til topps, mange ulike aktivitetstilbud og rikelig med sjokoladekaker og tilbehør. Vi fikk se hvor fint amfiet kunne anvendes, men poenget med arrangementet pekte langt utover Grefsen skole. Det var den årlige aksjonen for SOS-barnebyer vi var med på. Elevene hadde i løpet av en ukes tid tilegnet seg kunnskap om forholdene barna i det konfliktfylte landet Colombia lever under, og hva SOS-barnebyer bidrar med der. På festen ble kreative måter å samle inn penger på benyttet, i tillegg til det vanlige salget av kaker og drikke. Det ble dessuten for første gang benyttet Vipps, og det var vellykket, fikk vi høre. Dagen derpå nærmet resultatet seg 120 000 kroner! Mer blir det sikkert. Ikke dårlig! Framover nå vil en forbipasserende sikkert kunne se amfiet brukt til utetimer, til lek og til mat og prat. Med mer. Garantert. n Tekst og foto: Solveig Neegaard Heier oss,» fortsatte Paulus. «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Allerede på de første blad i Bibelen fortelles det at vi er «skapt i Guds bilde». Hver enkelt av oss, på vår måte, er et uttrykk for hva Gud er. Ikke for alt hva Gud er, men for vesentlige sider ved ham. Det er bare ett menneske, Jesus, som noen gang helt og holdent har vært uttrykk for hva og hvordan Gud er – så langt det lar seg gjøre i et menneskes skikkelse. Vi sier at Jesus er «inkarnasjonen» av Gud. Jesus kaller oss brødre og søstre. Vi er Guds barn, og dermed en del av Guds inkarnasjon, den måten han konkretiserer seg på i verden. Vi er i ham og han i oss. Kvekerne har et uttrykk: «Det av Gud i oss.» Og de tenker nok rett når de mener det er noe av Gud i alt det skapte, både i mennesker og natur. Hva mente Gud med deg? Hver enkelt av oss er en unik del av den mangfoldige helheten som han har skapt. Vi er Gud-villede personer som først finner vår livs helt spesielle og dypeste mening i nærkontakt med Gud. Så er kanskje dette målet med pilegrimsvandringen, og med hele vårt liv: Å finne oss selv i Gud og Gud i oss. De fleste pilegrimer går til «hellige » steder. Kanskje får de en spesiell opplevelse der. Men for mange er opplevelsen underveis den viktigste. Når det arrangeres felles pilegrimsvandringer, er det vanlig å ha to-tre enkle tidebønner daglig, eller andre former for samlinger der man søker Guds nærvær. Man lar Gud utgjøre rammen for vandringen, slik at når man går i naturen, gjør man det i takknemlighet over Guds skaperverk. Når man møter mennesker, så er det medmennesker som er elsket av Gud, man møter. Og ikke minst i den jevne, monotone gangen, i stillhet, kan Gud komme en nær. Det blir en form for meditasjon med både kropp og sjel og sinn. Hvor finner jeg Ham? Også vi som ikke begir oss på langvandring, kan lytte og se etter tegn og «budskap» fra Gud. Også vi kan lytte og se i naturen – og i det som skjer oss i hverdagen. Der andre ser tilfeldigheter, kan man «med troens øyne» se «tegn» og velsignelser fra Gud. Vi kan lytte i møte med medmennesker. Mange søker Guds nærvær i gudstjenester og andre former for fellesskap. For meg personlig betyr stille lytting mye, i meditasjon og på retreater (dager i stille bønn). Kom til ro, min sjel, kom hjem til deg selv, til ditt innerste rom, din hellige midte. Midt i ditt kaos finnes ro, en kilde av lys, en blivende fred, din hellige midte. Margareta Melin (svensk poet) Tidebønner, gudstjenester, åndelige samtaler med medvandrere, bønn, meditasjon, alt dette er stier inn til det stille rommet inni deg. Og hvis du går dem ofte, blir stiene oppgåtte, og det blir lettere for deg å finne inn - når som helst og hvor som helst - midt i det pulserende livet. Det blir naturlig for deg stadig å vende din oppmerksomhet til Gud, med eller uten ord: Du lever henvendt til Gud. Og hva du enn gjør her i livet, så kan du gjøre det i Gud. Du må la deg finne Men det er grunnleggende å få sagt: Du kan ikke finne Gud. Du kan la deg finne av Gud. Jeg har møtt mennesker som har sagt at de gjerne ville tro, men de får det ikke til. Tro er ikke noe du presterer, det er noe du åpner deg for. Jeg vet lite om den danske visedikter Benny Andersens forhold til Gud. Men jeg vil la ham få avslutte denne serien med betraktninger om pilegrimers lengsler, med sin lille påminnelse: Målt på langs er livet kort men lodret målt, uendelig. n Tekst: Jon Andreas Hasle Foto: Linn Ekeli Pilegrimens sju lengsler År for år begir stadig flere seg ut på pilegrimsvandring. Til Santiago de Compostela, til Nidaros, til Roma eller Assisi, eller mer lokale vandringer her hjemme. Hvorfor? Hva er det moderne mennesker søker som pilegrim? I en serie betraktninger skriver Talefotens redaktør om sju lengsler som han mener får mange til å bryte opp og begi seg på vandring; lengsel etter langsomhet, stillhet, enkelhet, bekymringsløshet, frihet, samhørighet og åndelighet. Denne gang avslutter han serien med å skrive om åndelighet. Hold Talefoten gående! Støtt oss med 100 kr. ved å sms’e ‘talefoten’ til 2160.


talefoten062017
To see the actual publication please follow the link above