7
til nettopp dette stedet, han som i
vår kristne tro både er jordisk
menneske og himmelsk guddom.
Når det ser som mørkest ut for
Tønseth i sykesengen, er det
Fagervann
som blir redningen, den
knytter ham slik jeg tolker det, til
fortsatt jordisk liv og til det
himmelske håpet. Han går til
Fagervann, selv om det er blitt
november, og han opplever dette:
Så sto jeg opp og dro til Skar og
gikk til Fagervann.
Der knelte jeg ved vannets bredd
og drakk. O Jesus milde!
Det smakte vin! Har Jesus virket i
det stille?
Denne beskrivelsen av mirakelet
ved Fagervann, halvt som spøk,
men samtidig alvorlig nok, er
karakteristisk for samlingen.
Tønseth og Wergeland
Litterært interesserte vil kunne
finne henvisninger til modernister
som Claes Gill og Emil Boyson,
men fremfor alt til romantikeren
Henrik Wergeland i flere av
diktene. Diktet som er gjengitt
her med tillatelse fra Tønseth, Annen
natt på hospitalet, peker direkte
til Wergelands diktning på
dødsleiet. Men det er en vesentlig
forskjell: Wergeland visste at han
skulle dø, Tønseth overlever!
En seksjon i boka er «Bibelske
fantasier», også de uhøytidelige
og samtidig alvorlige, men
de er uten Fagervann.
Hvorfor Fagervann?
Jan Jakob Tønseth skriver til
meg at egentlig er det nok litt tilfeldig
at det er nettopp Fagervann
og ikke et annet vann eller
sted i naturen som er blitt viktig
for ham. Men han går ofte til Fagervann,
og på sine turer dit fyller
han alltid en «farrisflaske
med fagervannvann» og tar med
hjem. Han kaller det mirakelvann,
– og alle syns det hjelper,
ifølge Tønseth. – Vi burde alle
ha et Fagervann i våre liv, dit vi
kan gå med våre sorger og gleder,
skriver Jan Jakob Tønseth.
Jeg anbefaler alle å lese denne
jordiske og himmelske, muntre
og alvorlige diktsamlingen.
Les Muntre dødsdikt – og gå
til Fagervann! n
Tekst: Hans Petter Løvold
Foto: Øyvind Skagmo
Hagelaget starter snegleaksjon
Søndag 11. juni feirer vi inngangen
I år er det 95 år siden Grefsen hagelag
ble stiftet (23. februar 1922).
Der blomstrer det fortsatt med
kreative
program. De har 183 medlemmer.
Møtene holdes på Disen
gård, hvor det gjerne møter opp 30
hageglade hver gang. Vanligvis
arrangeres
fem møter og en tur i
løpet av året. Siste møte i april
handlet om grønnsakdyrking i
hagen.
Så det er mye matnyttig
stoff som serveres.
Leder i Grefsen hagelag, Anne
Margrete Jensen, opplyser at de vil
sette i gang en snegleaksjon i området
Disen, Grefsen og Kjelsås i mai/
juni. Øvre Grefsen Vel vil gjerne
støtte opp om aksjonen. Anne
Margrete forteller at Golia hagebrukslag
hadde en vellykket
snegleaksjon
i fjor og følger opp i
år. Så finnes det snegler i din hage,
så følg med på Grefsen hagelag sin
hjemmeside. De har også en aktiv
facebook-side.
I anledning 95-årsjubileet planlegges
en tur til Blaafarveværket
24. juni. Hagelaget er også invitert
til å bidra til sansehagen på
Grefsenhjemmet.
n
Tekst: Rita Hoel
Grefsen hagelag går til aksjon mot
brunsneglene, Arion vulgaris.
Her er de nye boligblokkene på oversida av Frysjaveien tegnet inn. Den
nye skolen skal ligge på nedsida, ned mot elva, der Harald A. Møllers
nesten hesteskoformete bygning ligger i dag.
Harald A. Møllers skole?
N
ei, den kommer nok
heller til å hete Frysja
skole eller Stilla skole.
Men kommunen har nå gjort avtale
om å kjøpe Frysjaveien 31 til skoletomt,
den eiendommen som Harald
A. Møller har holdt til på siden
1970. Aksjeselskapet som eier tomta,
skal ha 146 millioner for den.
Tomta er på 11,6 mål. Spørsmålet
er om det er stort nok. Skolen
skal bygges for 840 elever. Utdanningsetaten
i Oslo regner at hver
elev skal ha mellom åtte og 18 kvm
uteareal, altså minimum 6-7 mål i
dette tilfellet. Det får de kanskje til?
Og i tillegg vil jo skolen ligge inntil
grøntområdet langs Akerselva.
Men fagfolkene er uenige. I en
faglig vurdering som Sosial- og helsedirektoratet
fikk gjort i 2003, foreslås
det helt andre normer. Skulle
disse vært fulgt, burde skolen hatt
uteområder på 28 mål. Men også
disse fagfolkene vil juble over friområdene
langs elva. I rapporten
sin skriver de at både svenske og
norske studier viser at særlig naturområder
og naturlike områder betyr
mye for barns lek og utvikling.
Den nye skolen vil antakelig bli
på fire etasjer og med en nedgravd
flerbrukshall. Den er planlagt ferdig
i 2021. n
Tekst: Jon Andreas Hasle