Page 21

talefoten062016

21 trær langs Akerselva, fra Oset til Nydalen? spør hun. Japan og Kjelsås Kari Grasmo vokste opp i Japan, fram til hun var 14 år. Foreldrene var misjonærer. Kari ble sendt på misjonens internatskole. Det er en historie i seg selv, dypt tragisk. En historie om overgrep og misbruk, både fysisk og psykisk. Men den skal vi la ligge nå. Kunsttalentet viste seg tidlig. Hun viser meg en tegning av en hund som hun gjorde ti år gammel. Imponerende god. Hun fikk gå på kunstskole fra hun var 11. Siden 1982 har hun hatt atelier på Frysja kunstnersenter, i Mustads gamle fabrikkbygninger. Like lenge har hun bodd i Solligrenda. Kjenner seg som kjelsåsjente, selv om morens sørlandsdialekt har smittet over på henne. Kongen ba henne male Naturbildene er viktig for Kari Grasmo. Men hun er også en meget anerkjent portrettmaler. Da Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap i Trondheim ville ha et portrett av kong Harald, ba kongen Kari Grasmo om å male det. Stort det også, som de fleste av hennes bilder, 180 cm høyt, selv om kongen ikke er gjengitt i helfigur. Det har blitt mange slike offisielle portretter. Men enda flere privatpersoner har bedt om portretter. Hun lager dem fortsatt, men nå tegner hun. – De er verdt det Maleriene hennes er høyt priset, fra 20 000 opp til en halv million. – Hvorfor så høye priser? – Jeg synes de er verdt det, er henne korte svar. Det er ikke noe stort marked for malerier i den prisklassen. En del er solgt. Hun har hatt til smør på brødet. Men mange står lagret i atelieret hennes. Hun regner med at de havner i gallerier og samlinger når hun har gått bort. Hun selger mest trykk av maleriene, nummererte og signerte. Kari Grasmo har vært raus når hun har lagt ut bilder på nettsida karigrasmo.no. Hvis det er slik at bilder sier mer enn ord, lærer du henne godt å kjenne der. Surrealistisk lek Tro ikke at natur- og portrettmalerier er hennes eneste felt. Like viktig for henne er alle hennes surrealistiske bilder. – Da får jeg utfoldet fantasien. Jeg ser på et merkelig bilde av et tre ved Akerselva. Formet som en pyntet hånd, med greinene/fingrene sprikende, og med en mini-Kari som stuper ut i elva, der elva kalles Stilla. – Jeg er så glad i å bade! – Men symbolikken, Kari. Kan du gi meg noen hint om hva du har lagt i bildet? Men, nei. De surrealistiske bildene hennes er ikke symbolske. – Det er bare fantasi, lek. – Det er da ikke «bare». Det å se og å leke er viktig her i livet. – Ja. n Tekst og foto: Jon Andreas Hasle Kunsten er fotografert av Rune Stenseth Korshavn ved Lindesnes i 2012. «Prøven» gå ut fra havna. Legg merke til hvordan Kari Grasmo maler sjøen. –Det minner om Fritz Thaulow, kommenterte vi. – Mitt store forbilde, svarte hun. Treet står ved Akerselva, det, nedenfor Solligrenda. Det er bare å gå og se. Det gjelder å se i sommer » Fortsettelse fra første side telser, men også for å utbedre vann- og kloakkanlegget i henhold til kommunens pålegg for området, sier eiendomssjef Alf Gunnar Lunde i Rom Eiendom (en del av NSB-konsernet). – I samråd med byantikvaren skal vi nå forta en vurdering av Sandermosen stasjon, slik at stasjonen, som er vernet, men ikke fredet, igjen kan romme forskjellige aktiviteter. Og det første som skal gjøres, er å sikre de to bygningene som er på den gule listen. På spørsmål om toget kommer til å stoppe på Sandermosen stasjon, svarer Lunde at dette er det Samferdselsdepartementet som vil avgjøre, og selve togdriften i Norge vil bli omfattet av en ny plan i 2017. Stiftelsen Kulturpunktet har disponert stasjonsbygget siden 1993. Det er selvsagt med stor sorg «stasjonsmester» Tore Frisell Haagensen avslutter mange års mangfoldig kulturell virksomhet. – Vi håper på en fin fremtid for Sandermosen, og at NSB og politikere og folk med interesse og forståelse for stasjonens potensiale som et kunnskaps- og opplevelsespunkt - til beste for marka, naturvern og jernbanen.... «Stasjonsmester’n» avbryter seg selv, slik han opplever å ha blitt avbrutt i sin særegne kulturvirksomhet på Sandermosen stasjon. Både Rom Eiendom og «stasjonsmester’n» har invitert Talefoten til å bli med videre. Det skal Talefoten gjøre og oppfordrer leserne til egen befaring på Sandermosen stasjon. n Tekst: Haakon Larsen Foto: Jon-Helge Norseth «Stasjonsmester» Tore Frisell Haagensen har vinket velkommen til Sandermosen for siste gang, i hvert fall foreløpig.


talefoten062016
To see the actual publication please follow the link above