21 35-åringene flytter hjem De lekte sammen i barnehaven. De tråkket skoleveien sammen i ni år. Seks av dem gikk i samme klasse. Så flyttet de fra Disen. å, midt i 30-årene, med familier og egne barn, har alle flyttet tilbake til barndommens gater på Disen. De kjenner flere jevnaldrende som har gjort det samme. Her bor de innenfor en radius på bare noen hundre meter fra hverandre. – Husker dere, vi planla det allerede i 6. klasse på barneskolen, spøker Anders Pedersen. Resten av gjengen bryter ut i latter, og trekker spøken videre: – Ja, den gangen vi gjorde en blodpakt om å flytte tilbake, ler de. Flest i tomannsbolig Anders vokste opp i en tomannsbolig i Lofthusveien 7. Nå bor han i en tomannsbolig to hus nedenfor. Også Sigrid Hvidsten, Ola Bagge Skar, Elianne Meland og Henriette Bakkeng har kjøpt seg inn i tomannsboliger med store haver rundt, to av dem i barndomshjemmet de selv vokste opp i. Kristian Melhuus Brandser har overtatt rekkehuset han bodde i som barn. Sjur Kvamme bor i ny bolig. – Vi bestemte oss for at vi ville flytte til Grefsen-området før eldstemann begynte på skolen. To år senere dukket det opp et prosjekt med et hus under bygging i en gammel eplehave på Disen, og vi slo til, forteller Sjur Kvamme. God oppvekst Gjengen på Disen er enige om at et godt oppvekstmiljø med mye tumleplass for barna var viktig for å trekke dem «hjem igjen». Men det er også mye mer: – Det er trygt og rolig, samtidig som sentrum bare er 20 minutter unna på sykkel. Det er store hager, gode barnehager, frisk luft, og lett å få barnevakt! Ikke så rart, fem av de sju har foreldre som nær nabo. Likevel, noe savner de etter å ha bodd 10-15 år i mer urbane strøk. En nabolagspub å møtes på etter at N » Fortsetter på neste side Anders Pedersen, Kristian Melhuus Brandser, Henriette Bakkeng, Elianne Meland, Sigrid Hvidsten og Ola Bagge Skar foran gamle Disen gård. Olas sønn Leon, følger med fra klatretreet. månedens frivillige Denne gang bruker vi denne spalten til en takknemlig hilsen fra daglig leder på menighetskontoret, menighetsforvalter Tore Hafnor. Gjennom mine, til nå, to år som menighetsforvalter i Grefsen menighet har jeg opplevd mye som jeg føler behov for å takke for. Jeg er heldig som får jobbe i en menighet med så mange frivillige medarbeidere, som bidrar og bryr seg om menigheten sin. Nylig kom et par frivillige inn på kontoret mitt og ba om å få gjøre det penere utenfor kirken. I flere dager har de luket, kostet og gjort det fint på alle måter. Slikt privat initiativ er en gave for menigheten og for menighetsforvalteren. I skrivende stund er det noen få dager igjen til det arrangeres dugnad på menighetssenteret. Av erfaring vet jeg at da vil det dukke opp enda flere, for å gjøre det pent også der. På forhånd, en stor takk til dere som kommer til å bidra i løpet av de to dagene. Når jeg først har begynt å takke så er det lett å fortsette, men også litt farlig fordi jeg ikke kan ta med alle som burde takkes. Men vit det, at uansett så er det du gjør et verdifullt bidrag for Grefsen menighet og Guds rike. Før jeg slutter av vil jeg imidlertid ta med noen få til. Takk til husstyret som sørger for at menighetssenteret blir drevet på en så flott måte, og med overskudd. Dette er et svært nødvendig arbeid for at menigheten skal kunne ha et menighetshus. Takk til avtroppende menighetsråd. Jeg kommer til å savne dere på menighetsrådsmøtene, men som de ivrige ildsjeler dere er, så treffes vi helt sikkert i andre sammenhenger. En stor takk også til dere som har sagt ja til å være kandidater til høstens menighetsrådsvalg. n Tore Hafnor Gjerder ble fjernet ved dugnad på menighetssenteret. Foto: Åse Gro Skagmo
talefoten062015
To see the actual publication please follow the link above