Page 15

talefoten062015

15 er Fugelli er professor i sosialmedisin og en aktiv samfunnsdebattant, kjent for sin tversoversløyfe og sine gode formuleringer. Det han sier havner ofte i sitatsamlinger. Ett eksempel: «Ikke vær et ettall på jorden – bry deg om flokken.» Når folk blir spurt om meningen med livet, har jeg observert at stadig flere svarer noe slikt som «Å bety noe for andre», «Å gjøre noe for fellesskapet». Eller som den italienske filosofen Giorgio Agamben så slående har uttrykt det: «Kan det tenkes at man ikke eier livet – at det er ment til felles bruk?» Godt gjør godt Det som gjør livet godt, er å gjøre godt. Forskere har faktisk funnet ut at folk blir gladere av å gi penger til andre enn av å bruke dem på seg selv. Det er visst så paradoksalt som at det beste vi kan gjøre for oss selv, er å gjøre noe godt for andre. Var det noe slikt han mente, Jesus, da han sa: «Elsk din neste som deg selv!» Det behøver ikke være noen motsetning mellom å elske seg selv og å elske sin neste. Slik er det fordi kjærligheten i alle tilfelle kommer fra Gud, han som er kjærlighet. Han har skapt oss til å elske, skapt oss til fellesskap med hverandre og med ham. Bilde 3 i livsfrisen Sauene på dette maleriet til Helge Bøe, er del av et fellesskap, av flokken. Den ene som stikker seg ut ved at hun ser på oss, minner oss om at flokken består av enere, av unike individer. Det fine med flokken, er ikke at den er mange, men at den er mangfoldig. Vi kan bidra til fellesskapet alle sammen, hver på vår måte. Vi bidrar best når vi er den vi er, ikke det vi skulle ønske vi var. Sauer som virkelighet og som metafor er med både på den ene og andre måten i Bibelen. Vi kan tenke på juleevangeliets hyrdene på marken som var ute og gjette sauene sine. Jesus omtales som Guds lam, som ofres for verdens synder. Og han sammenlikner seg selv med den gode hyrden som gir sitt liv for sauene. Sau på villstrå Den gode hyrden bryr seg om flokken, men også om den enkelte i flokken. Han vil ikke at en eneste en skal rote seg bort, gå fortapt. I Lukas-evangeliet 8, 4-7 forteller Jesus en annen historie om en saueeier: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Denne historien etterlater mange spørsmålstegn i mitt hode. Men én ting forstår jeg; Jesus vil ha meg inn i flokken sin. Og takk for dét. n Tekst: Jon Andreas Hasle Bry deg om flokken P Storsalen i menighetssenteret har fått ny utsmykning. Kunstneren Helge Bøe har malt sju bilder med naturmotiver som kan tolkes symbolsk. I en serie framover gir Talefoten mulige tolkninger av bildene. Hvis du får andre tanker av maleriene, så send gjerne noen ord om det til redaktør Jon, jahasle@ online.no. Mange har vanskelig for å se for seg de tre store næringsbyggene i Frysjaveien 40 og 42 og Kjelsåsveien 172 revet for å gi plassen til boligblokker. Men nå legges faktisk detaljplanene for dette området. Og utbyggeren, Frysjaparken Utvikling AS, ser for seg en rekke blokker med varierende høyde, på 3-8 etasjer. De skal til sammen romme 950 boliger og inntil 200 nye arbeidsplasser. Men det er verken Plan- og bygningsetaten eller bydelsutvalget enig i. De ønsker antall leiligheter redusert til 600. Blokkene skal maksimalt ha seks etasjer. Det vil bl.a. gi bedre solforhold i området. Ut mot Kjelsåsveien skal det ikke være blokker på mer enn fem etasjer. Det synes antakelig småhuseierne på den andre siden av veien, er mer enn nok. Selv med dette lavere tallet boliger, vil det bli 1100-1600 nye beboere på området. Alle bedriftene må finne seg nye lokaler utenfor byen, noe som vil gi lengre arbeidsreiser. n Tekst: Jon Andreas Hasle Skal det bli 600 eller 950 boliger i Frysjaparken? Trafikksikring ved skolene Etter en et år lang prosess har bydelsutvalget nå landet på hvilke tiltak de vil prioritere for å sikre barnas skolevei. Alle FAUene (Foreldrerådets arbeidsutvalg) på barneskolene har kommet med innspill i to omganger. Men ingen har fått alle sine ønsker med i bydelsutvalgets liste. Bydelen har jo mange barneskoler. Av de seks prioriterte tiltakene, har forslag fra Disen og Kjelsås skoler kommet på henholdsvis 3. og 6. plass. Krysset Kjelsåsveien-Lettvintveien Lofthusveien er uoversiktlig. Trafikkmengden gjennom krysset er svært høyt. Bydelsutvalget foreslår en rundkjøring. FAU på Kjelsås hadde opprinnelig en liste med sju tiltak, de fleste kunne utføres uten store omkostninger. Men de har bare fått gjennomslag for at farten i Kjelsåsveien bør senkes til 40 km/t mellom Midtoddveien og Frysjaveien. Dette er en svært trafikkert vei, som mange skoleelever må krysse. Bydelsadministrasjonen vil nå legge sin prioriteringsliste fram for Bymiljøetaten. Så får vi se hva de kommer til å gjennomføre. n Tekst: Jon Andreas Hasle


talefoten062015
To see the actual publication please follow the link above