14
Diakon Anette – nå med skråstola
Søndag 21. april lovte
Anette Norman at hun skal
leve etter Guds ord og vise
omsorg for sin nestes liv og
velferd, især for de svake
blant oss. Under høymessen
i Domkirken denne søn-
dagen
–D
et er litt av et løfte du ga
biskop og menighet,
Anette.
– Det kan du si. Men merk deg at
jeg lovte å gjøre det «ved den
nåde Gud vil gi deg». Dette er
ikke noe jeg kan klare bare av
egen kraft, men ved at Gud får
virke i livet mitt.
Vigslet, slik som prestene
Anette Norman har allerede arbeidet
som diakon i vår menighet i
flere år. Men nå er hun altså vigslet
til tjenesten og har på denne måten
fått synliggjort sitt kall til omsorgsarbeid
i kirken. I tillegg til at Anette
skulle avgi sitt løfte, er det viktig
at hun og hennes diakonitjeneste
ble bedt for av biskop Ole Christian
Kvarme og flere forbedere fra
menighet og prosti.
I Domkirken var det to diakoner
som ble vigslet; foruten Anette
Norman var det Gunnel Johansson
Rø i Sagene og Iladalen menigheter.
– Det føles godt å ha en slik
forbønns-seremoni som basis for
tjenesten, som diakon Gunnel sa
det til Talefoten.
Historisk
For landets diakoner var dette en
historisk dag. Det var første gang
vigslede diakoner får bære en stola,
slik prester har gjort til alle tider.
Forskjellen er bare at diakonenes
stola henger på skrå over brystet.
Hos prestene henger stolaen over
nakken og ned på begge sider.
Det var Kirkemøtet som midt i
april vedtok at vigslede diakoner
skal bære skråstola i liturgisk tjeneste
(ved gudstjenester og hvis de forretter
begravelser). Til daglig kan de
bruke sine spesielle diakonskjorter,
hvis de vil – slik prestene har egen
presteskjorte.
En god påminnelse
Det kan synes som noe underlig jåleri
at noen yrkesgrupper skal utstyres
med denne «pynten». Men for
prester og diakoner er stolaen en påminnelse
om at de på en særlig måte
er innsatt i sin tjeneste i kirken.
Stolaen Anette brukte i Domkirken,
var riktignok bare til låns.
Det er foreløpig verken fastsatt regler
for bruk av stolaene eller bestemt
om diakonene skal kjøpe
stolaer selv, slik prestene gjør.
Hver diakon trenger fire stolaer, i
alle kirkeårets liturgiske farger. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
ble Anette vigslet
til diakon, med tjeneste
i Grefsen menighet.
Mange slags diakoni i Grefsen menighet
Anette Norman er engasjert i diakonal
virksomhet overfor de fleste
aldersgrupper i Grefsen menighet.
Hun begynner med de aller yngste,
med babysang hver annen torsdag i
Grefsen kirke. Dette er populært.
Over 20 foreldre med barn pleier å
komme. Dette er også med på å gi
småbarnsforeldre nettverk i lokalmiljøet.
Enda mer populære er lørdagskafeene
for psykisk utviklingshemmede,
en gang i måneden. Der er
det gjerne 60-70 til stede. (Se egen
reportasje på side 16.)
Diakonen arbeider ikke alene
med disse tiltakene. Menigheten
har et aktivt diakoniutvalg av frivillige.
De står også for jevnlige filmkvelder,
hvor Gudmund Hummelvoll
gir sakkyndige innledninger til
filmene, og leder samtalen rundt
bordene etterpå. Og de arrangerer
årlige bussturer sammen med Tonsen
menighet. Sist var det venteliste
for å være med på denne turen.
En egen eldrekomité, hvor også
diakon Anette er med, arrangerer
månedlige hyggetreff i Menighetssenteret.
Og ellers er diakonen med
når det arrangeres onsdagstreff på
Grefsenhjemmet. Og hun deler ut
blomster til 90-, 95- og 100-års
jubilanter i menigheten.
Alt dette omsorgs- og fellesskapsbyggende
arbeidet kan du
være med å støtte ved å bruke giroen
som ligger ved dette nummeret
av Talefoten. Det kan trygt sies av
her får du mye for pengene. n
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
Anette Normann synger når hun
leder babysang – og på onsdagstreff
på Grefsenhjemmet. Her akkompagnert
av Henny Tångberg.
Akustisk kveld
på Trikkehallen
Akustisk kveld er et konsept
som er rettet mot musikkglade
ungdommer i Oslo. 6.
juni er siste kvelden denne
sesongen. Også denne gang
er det tre nye artister på
scenen: Iben Mathea, Aida
og Ingrid Røe. Det begynner
kl. 18. Konsertene er
åpne for alle.
Gratis inngang. Sjekk ellers
www.trikkehallen.no. n
Kristen meditasjon
I begynnelsen av september starter
en gruppe med ukentlig meditasjon
i Sagene kirke. Dette vil være en
meditasjon hvor man sitter en halv
time i full stillhet. Det kan kalles
kontemplasjon, stille bønn eller
kristen dypmeditasjon. Halvtimen
vil bli innledet med et kort bønnerituale
og tekstlesning. Etterpå
blir
det te/kaffe og prat.
Det er foreløpig ni med i gruppa.
Flere er velkomne med. Gruppa
skal komme sammen i begynnelsen
av juni, for bl.a. å planlegge dag og
tid i uka man skal samles. Hvis du
er interessert, ta kontakt med Jon
Andreas Hasle, jahasle@online.no,
922 80 850. n
ytring
Sverre Enevold, som bodde i Kjelsåsveien
67, arbeidet aktivt mot okkupasjonsmakten
under 2. verdenskrig.
Han ble arrestert, og norske
torturister forsøkte å få ham til å
røpe hvem han samarbeidet med.
Det lyktes ikke. Enevold døde under
grusomme forhør, men reddet
livet til mange andre.
Oslo bystyre vedtok derfor å
oppkalle den plassen som omsluttes
av Jupiterveien for Sverre Enevolds
plass. Det skjedde i 1951. På
folkemunne ble plassen likevel kalt
«Jupiter´n» eller «Jupiterjordet».
Historielaget har flere ganger
påpekt at det offisielle navnet fortsatt
bør benyttes ved offisielle anledninger,
spesielt av skolene. Dette
skjedde senest ved en oppfordring i
Talefoten høsten 2012 og i På Jakt
og Vakt nr 1/2013. Enevoldsaken
ble også omtalt i A-magasinet høsten
2012, så den burde være kjent.
I programmet for 17. mai 2013
– av alle anledninger – greier likevel
Kjelsås skole nok en gang å legge
avslutningen av barnetoget til –
«Jupiterjordet». Historieløst! n
Finn Geiran
Om Sverre Enevolds
plass – nok en gang