5
«Utsikten» og «SingAlong» med på kultursøndag på Grefsenkollen 22. mai
Endelig er pandemien over, og alle vi
som synger eller spiller, gleder oss til
å få opptre for et publikum igjen! Og
søndag 22. mai er det friluftskonsert
på Grefsenkollen – nærmere bestemt
i «Kjøkkenhagen»! De vi vet blir
med, er Kammerkoret Utsikten (dirigent
Kirsti Nordbyhaug), SingAlong
(leder Anne-Grethe Akselsen),
Garderobefossilene (dirigent Per Ellef
Amble) og koret Bylyd (dirigent
Silje Karlsen) – men det kan dukke
opp flere!
Tidspunktet er som sagt søndag
22. mai kl. 14 – en utmerket anledning
til å kombinere mosjon med
kultur, og kanskje en matbit? Det
koster ingen ting å høre på, men hvis
noen har lyst til å gi et bidrag til å
dekke kostnader til band og solister,
tar vi gjerne imot på Vipps #691842!
Utsikten har vært så heldige å få
med seg Eigil Berg (fra legendariske
«New Jordal Swingers»), som noen
av oss husker fra vårkonserten i
2019, samt et ypperlig band, så dette
blir en opplevelse! Få med dere familie,
venner, hunder, barn og alt som
kan krype og gå til en hyggelig maiettermiddag
høyt over Oslogryta!
n
eller gravøl?
ved å vende meg til en åndelig makt,
og var det det samme som å redusere
troen på mennesket?
Vanskelig å forstå
Til tross for mange spørsmål og tanker,
var det allikevel vanskeligst å
forstå hvordan jeg skulle forholde
meg til Gud. Var det nok å ta et valg
basert på rasjonell argumentasjon?
At jeg bestemte meg for å tro på at
Gud finnes og erkjenne at Jesus var
Guds sønn. Eller måtte jeg ha denne
relasjonen alle snakket om? En personlig
relasjon til en åndelig dimensjon
som på uforståelig vis var delt i
tre. For hvordan skal en slik relasjon
til en treenig Gud egentlig være?
Å bli en kristen har vært en
spennende, men utfordrende prosess.
På den ene siden har det vært
inspirerende å møte mennesker innad
i kirken som har gitt meg nye
perspektiver og tanker. Som har bidratt
til at jeg har utfordret egne fordommer
og forutinntatte meninger.
Som har fått meg til å se på kristne
mennesker med et annet blikk, ikke
som kjedelige og kunnskapsløse.
Mennesker som har gjort meg mer
åpen og undrende mot en Gud som
jeg tidligere verken trodde på eller
var villig til å åpne opp for. Mennesker
som har beriket mitt liv.
Indre og ytre motstand
På den annen side har det vært krevende
og smertefullt. Jeg har kjent
på en sterk motstand mot å gå den
veien. En avleggs vei som ikke var i
tråd med samfunnets trender. Motstanden
har vært både intern og ekstern.
Intern i form av fordommer
og skam. Fordommer mot kristendommens
tankesett og skam for at
jeg nå måtte innrømme at jeg ønsket
å gå videre med Gud.
Ekstern motstand har jeg møtt
gjennom samfunnets holdninger
mot tro og kirke. Hele samfunnet
skrek liksom nei til det valget jeg ønsket
å ta. Nyhetsartikler og kronikker
stilte betimelige spørsmål om
kirkens plass i samfunnet, mens jeg
stikk i strid med all fornuft, ønsket å
si ja til den. Og når jeg først ble fortrolig
med troen, ble det ubehagelig
å stå opp for den. Komfortsonen ble
sprengt og frimodigheten satt på
prøve.
Men skal jeg nå feire eller sørge
over disse fem årene?
Et stort og ubrukt potensial
Jeg skal definitivt feire. Til tross for
ambivalente følelser, sterke meninger
i samfunnet og en hardbarket indre
motstand var det riktig å bli en
troende. For selv om veien ble brokete
og bratt, ga den også vekst og
modning. For tro kan gi styrke og
robusthet, og med velsignelse og
nåde i ryggen kan den frigjøre et
stort og ubrukt potensial. Det oppleves
verken avleggs eller gammeldags
å bli en troende. Heller nytt og befriende.
Så finn frem brød og vin, for nå
skal det feires!
n