9
Prostiene skal bli «navet» i kirken
Hovedutvalgsleder Morten Müller-Nilssen overleverer rapporten til kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
Foto: Kirkerådet
Erik Kjernlie (25), Jakob Nelvik (30), Fredrik Sørmo (25) og Markus
Halvorsen (27) har lansert appen Glede.
Hovedutvalget for ny kirkelig
organisering
leverte sin rapport til
Kirkerådet 6. april. Utvalget foreslår
at det opprettes et folkevalgt
organ, et prostifellesråd, der medlemmene
menighetsrådene.
Prostifellesrådet
skal fungere som arbeidsgiver for
alle som arbeider lokalt i kirken.
D
velges indirekte fra
et er 16 år siden Kirke-
møtet vedtok å arbeide
for at alle lokalt ansatte i
kirken skulle ha samme arbeidsgiver.
Til nå har prestene blitt ansatt
av bispedømmerådet og de andre av
de kirkelige fellesrådene.
Nå er vi altså et skritt nærmere
en fellesløsning, etter mange år med
debatt. Men det er et godt stykke
igjen. Bl.a. vil dette kreve en omlegging
av mange prostier. Det er bare
ca. en tredel av dagens prostier som
sammenfaller geografisk med kommunestrukturen.
Mange grenser må
flyttes.
To direkte valg
Hovedutvalget anbefaler at det i
framtida skal være to direkte valg i
kirken, til de lokale menighetsrådene
og til det nasjonale kirkemøtet.
Tidligere
har kirkemøtet hovedsakelig
bestått av de direkte valgte bispedømmerådene,
like mange fra hvert
bispedømme. Det har ikke vært en
rettferdig, demokratisk ordning.
Det er nemlig stor forskjell i størrelsen
på de 11 bispedømmene. Borg
bispedømme er størst, med nesten
490 000 kirkemedlemmer.
Nord-Hålogaland er minst, med
186 000 medlemmer. I framtida skal
representasjonen i kirkemøtet stå i
bedre forhold til størrelsen på bispedømmet.
Hovedutvalget går inn for
å fortsette dagens valgordning til
kirkemøtet,
flertallsvalg hvis det
bare er én liste, forholdstallsvalg
hvis det er flere lister.
Utvalget er delt når det gjelder
sammensetningen av bispedømmerådene.
Et flertall ønsker en kombinasjon
av direkte valgte kirkemøtemedlemmene
og utsendinger fra
prostifellesrådene i bispedømmet.
«Nøkkelpersoner»
Prostifellesrådene skal igjen bestå av
en utsending fra hvert menighetsråd,
pluss prosten. Enkelte «nøkkelpersoner
» kan altså bli sittende både
i menighetsråd, prostifellesråd og
bispedømmeråd.
Prostiet skal ha en daglige leder,
enten prosten eller en annen kvalifisert
person. Med en annen daglig
leder vil prosten inngå i dennes stab.
Mellom menighet og biskop
Prostifellesrådet skal løse oppgaver
med opprinnelse helt lokalt og oppgaver
med opprinnelse og finansiering
fra det nasjonale nivået. Rådet
får altså sin finansiering både fra staten
og kommunene i prostiet. Prostiet
blir altså et slags nav i den nye
kirkeordningen. Det vanlige vil være
at hvert prostifellesråd må forholde
seg til flere kommuner i forhandlinger
om økonomisk tilskudd og i arbeidet
med å etablere samarbeid om
felles utfordringer i de ulike lokalsamfunnene.
Samtidig skal rådet
ivareta relasjonen til biskopen og tilrettelegge
for at biskopens ledelse og
tilsyn kan utøves på en god måte i
soknene.
Sannsynligvis vil det bli en avvikende
ordning i Oslo. Her er det
fem prostier innenfor én kommune,
mens det for eksempel i Valdres er
seks kommuner innenfor ett prosti.
Bare prostiet som Grefsen tilhører,
Vestre Aker, har 90 000 kirkemedlemmer.
Det er seks ganger flere enn
i hele Valdres prosti.
Endelig vedtak i 2023
Det blir en viktig forandring i oppgavene
til biskopene og bispedømmerådene.
De skal ikke lenger ansette
prester og ikke ha arbeidsgiveransvaret
for dem. Men biskopen skal ha
åndelig tilsyn med prestene og ha en
faglig stab som gir råd til menighetene.
Rapporten fra Hovedutvalget skal
behandles i Kirkerådet i slutten av
mai. Så skal staben i Kirkerådet utarbeide
et høringsnotat som alle menighetsråd
og fellesråd skal uttale seg
om i løpet av høsten. Alle høringssvar
blir lagt ut på kirken.no. Man
tar sikte på at kirkemøtet våren 2022
skal gjøre et prinsippvedtak. Deretter
skal en rekke spørsmål utredes nærmere,
før en ny kirkeordning kan
vedtas på kirkemøtet i 2023. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Gi raskt en gave som gleder!
Vil du glede en venn med en kopp
kaffe eller en kjær person med en
blomsterbukett, kan det gjøres raskt
og enkelt gjennom et nystartet digitalt
firma.
Markus Halvorsen fra Kjelsås står
i spissen for (daglig leder og styreleder)
en kvartett som ble kjent i
Trondheim etter at to av dem
(
Markus og Jakob Nelvik) hadde gått
på NTNUs entreprenørskole. De to
andre er Erik Kjernlie og Fredrik
Sørmo. De valgte å etablere Glede
Norway AS – en gavegivningstjeneste
som slår to fluer i ett smekk:
1) et behov for nye måter folk
kan glede hverandre på i en annerledes
(corona-)hverdag, 2) et behov i
lokalt næringsliv, som trenger hjelp
i en utfordrende tid.
Du vil finne ut det meste om den
nye virksomheten ved å gå inn på
deres app (https://www.glede.app/)
eller deres hjemmeside. Glede har
tilstedeværelse i 10 byer, bl.a. Oslo,
Trondheim, Gjøvik, Lillehammer,
Ålesund og Bergen. Firmaet har
foreløpig knyttet kontakt med vel
60 partnere der gavene leveres fra.
Målet er etter hvert å dekke store
deler av Norge. Med kun bruk av
mottakers telefonnummer kan du
enkelt bestille en gave til en du vil
glede, fra partneren i den byen du
ønsker at gaven skal leveres fra. Du
betaler enkelt med VIPPS (vanligst)
eller med et betalingskort, og
mottaker
trenger ikke applikasjonen
(appen) for å bli varslet om at de har
mottatt en gave.
Glede har hatt vel 5000 brukere
siden beta-lanseringen i februar.
Foreløpig lever det nye firmaet av
støtte fra Innovasjon Norge og investeringene
fra investorer. Blant disse
er daglig leder Eirik Rime i Tise og
Nicolaj Petersen, grunnlegger av
FunRun (mobilapplikasjonen med
over 125 millioner nedlastinger). n
Tekst: Helge Worren
Foto: Glede Norway AS