8
LIVETS GANG
» Fortsettelse fra forrige side
DØPTE
7. mars
Herman Kristiansen Egeland
Hedda Kristiansen Egeland
Ashley Wambui Maina
Cecilie Laulo
21. mars
Georg Fagerstrøm
DØDE
1946 Vera Prøytz
1958 Bodil Marie Olsen
1927 Synnøve Elfrida Larsen
1926 Berit Synøve Stanes
1921 Snorre Askleland Stensrud
1939 Randi Høydal
1937 Svein Bjarne Sætrang
1933 Hroar Magne Dahl
1971 Margret Hellebust
1927 Henning Sverre Halvorsen
1929 Kyrre Bjerke Svendsen n
Pensjonist tar på seg
plenklipp og forefallende
arbeid i
sommer.
Telefonnr: 480 64 439
fra 2017. Målet for vår økonomiske
politikk bør være et samfunn hvor
mennesker har gode liv og kan
bidra
til verdiskapning innenfor
planetens tålegrenser. I noen samfunn
vil veksten kunne fortsette, i
andre land vil den flate ut, og i noen
land vil den gå ned.
Ved hjelp av to sirkler tegner
Kate Raworth opp en smultring.
Den ytterste ringen er grensa for
hvor mye planeten tåler, den indre
ringen er grensa for hvor lite vi
mennesker kan klare oss med. Den
økonomiske aktiviteten bør befinne
seg innenfor disse grensene, inne i
denne smultringen.
Norsk støtte
– Denne modellen er et godt rammeverk
for å omstille økonomien
Bærekraftforsker og jusprofessor
Beate Sjåfjell. Foto: UiO.
fra lineær økonomisk vekst til en
sirkulær, bærekraftig modell på en
måte som gjør at vi får det til å fungere.
Det må være gjennomførbart
politisk, uten at det fører til for brå
endringer eller at det går for sakte,
sier bærekraftsforsker og professor
Beate Sjåfjell ved Institutt for privatrett
ved Universitetet i Oslo til
ABC-nyheter. Hun har ledet flere
forskergrupper ved universitetet
innen dette temaet.
Amsterdam først ute
Noen mener at smultringmodellen
er en utopi. Men i april i 2020 vedtok
faktisk bystyret i Amsterdam,
som de første i verden, å styre med
smultringmodellen som utgangspunkt.
– Jeg tror den kan hjelpe oss
å overvinne effektene av coronakrisen.
Det er ikke bare en hippie-måte
å se verden på, sier ordføreren i
Amsterdam, Marieke van Doormick.
Professor Beate Sjåfjell mener
Amsterdam kan lykkes til en viss
grad, men de kan ikke gjennomføre
den helt ut. – De er avhengige av
interaksjon
med den større økonomien
rundt.
Men hun tror det kan være lurt å
begynne i det små, i et lokalsamfunn,
og gjøre de endringene man
får til der. Endringene og løsningene
man finner, kan siden løftes opp
på et større nivå. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Kilde: ABC-nyheter.
Hvis dere ikke har sett det, se
programmet
om Greta Thunberg
som ligger på NRK.no.
Hva skjer med gummigranulat på Myrerfeltet kunstgress?
Noen ser med bekymring på at
gummigranulat fra Myrerfeltet
kunstgress kan renne ut i kummene
tett inntil banen. Særlig etter snøsmelting
og ved regn.
Dag Halvorsen, leder av fotballgruppa
i Kjelsås idrettslag, kan berolige.
Oppryddingen både på Myrerfeltet
og Grefsen stadion startet rundt
påsketider, og fristen de har fått fra
kommunen er 1. mai. – Vi har avtale
med kommunen om vinterdrift på
Myrerfeltet og Grefsen stadion og
brøyter banene gjennom vinteren
med godkjent utstyr. Klubben bærer
alle kostnader for avtaleperioden
1. november - 1. april, sier Dag.
Vi har investert i en trommel, som
hjelper oss i arbeidet med å gjenbruke
granulatet. Kommunen kontrollerer
banene
og ser at dette er gjort.
Fotballgruppa ble etter søknad
tildelt 50 000 kroner i grønne midler
fra bydelen i år. Pengene skal gå
til innkjøp av rister til kummene. -
Men disse er dyre, så vi får se hvor
langt det rekker, forteller Dag.
– Man har ikke funnet noe fullgodt
alternativ til gummigranulat.
Forsøk har vært gjort med kork, og
nå prøves malt olivenstein. I Oslo
blir det fra 2022 ikke bygget eller
rehabilitert
nye baner med gummigranulat,
opplyser Dag. – Myrerfeltet
og Grefsen stadion vil tidligst bli
rehabilitert i 2024/2025. Banene må
Et bilde tatt før påske fikk oss til å lure på hva som
gjøres med gummigranulat-haugene på Myrerjordet.
være ti år før vi får spillemidler.
Vi håper og tror at man har funnet
et miljøvennlig alternativ innen den
tid. n
Tekst: Rita Hoel
Foto: Marit Grøttheim