Pavens økonomi-revolusjon
I slutten av februar omtalte forfatter
og Rødt-politiker Mimir
Kristjánsson
pave Frans’ siste
bok
i Klassekampens bokmagasin.
I boka «Let Us Dream – The Path
to a Better Future» går paven
lenger
enn mange politikere på
venstresida i å avkle den iboende
umoralen som vårt økonomiske
system hviler på. Vi trenger et
økonomisk systemskifte!
Her kan du lese Mimir Kristjánssons
bokomtale i sin helhet:
e siste årene har det blåst
en venstrepolitisk korrekt
vind over kirka. Historisk
har den stått for konservative verdier
og vært maktas trofaste allierte i
kampen for å forsvare penger og
privilegier. Men i våre dager har biskopene
gjenoppstått som klimaforkjempere
og asylaktivister, oftere på
lag med Audun Lysbakken enn med
Sylvi Listhaug. Kirkas politiske omvendelse
har ikke gått ubemerka
hen. I jula meldte Jon Hustad seg ut
i politisk protest, og tidligere har
Høyre-statsråd Tina Bru gjort det
samme fordi to biskoper ville bremse
norsk oljeproduksjon. Den en
gang så trofaste folkekirka har blitt
en politisk hodepine for høyresida.
En strøm av venstreradikale
bannbuller
Men om konservative protestanter
nok kan rive seg i håret over politisk
korrekte biskoper her hjemme, er det
ingenting mot den krisa som politisk
høyrevridde katolikker står i. Siden
6
Høring om Oset som riggområde
I november 2020 ble Vann- og
avløpsetatens
planforslag for Stamnettprosjektet
oversendt til Plan- og
bygningsetaten (PBE). Med basis i
dette bakgrunnsmaterialet har PBE
utarbeidet sitt planforslag. Der går
PBE bl.a. inn for at tunnelstrekningen
mellom Oset og Disen skal
drives
fra Oset, og at hovedriggområde
og masseuttak blir her.
Mellom 22. mars og 18. mai er
PBEs planforslag ute på en såkalt
«åpen høring». Det betyr at du kan
komme med dine innspill.
For at du skal ha et best mulig
grunnlag til å komme med innspill,
kan du gjerne ta en kikk på dokumentene
i planforslaget. Det er
D
argentineren Jorge Mario Bergoglio
ble valgt til pave i 2013, har det rent
en stri strøm av venstreradikale
bannbuller ut fra pavestolen i Rom.
Allerede ved å velge seg pavenavnet
Frans den første, etter de fattiges helgen
Frans av Assisi, markerte Bergorglio
at han hadde ambisjoner om
å gjøre den katolske kirken til redskap
i kampen for sosial rettferdighet
også i det dennesidige. I en verden
herjet av groteske økonomiske forskjeller
og truet av farlige klimaendringer,
har paven blitt en uventet
kampfelle for dem som ønsker seg en
ny økonomisk verdensorden.
Veien til en bedre framtid
I sin nye bok «Let Us Dream», som
er skrevet i samarbeid med journalisten
Austen Ivereigh, forsøker paven
å skrive ut kirkas respons på
pandemien som har rammet Guds
flokk. Framfor å nøye seg med ord til
trøst, har paven forfattet et lite revolusjonsevangelium,
et krigsrop for et
politisk systemskifte bort fra dagens
vekstøkonomi. En vanlig venstreradikal
kritikk av kirka har vært at den
ber menneskene vente til etter døden
med å stille sine krav om rettferdighet.
Pave Frans avviser en slik passiv
forståelse av menneskenes rolle på
jorda. Menneskene har ikke arvet et
ferdig skaperverk fra Herren, men
skaper jorda sammen med Gud. Da
blir det vår oppgave å «dristig skape
en himmel her», for å sitere fra en
annen revolusjonær lovsang.
Paven avviser også ideen om at
de fattige skal være gjenstand for
vår veldedighet: «Når jeg snakker
om forandring, mener jeg ikke at vi
må ta bedre vare på den ene eller
andre gruppa. Jeg mener at de som i
dag er marginaliserte selv må få
være førende i en sosial forandring»
(min oversettelse). Når vi gir til de
fattige, gir vi dem ikke gaver, men
returnerer noe som rettmessig allerede
var deres. Den fremste kritikken
paven fremmer av sin egen kirke,
er derfor at den har glemt at den
tilhører et folk. «Frelsen vil alltid
komme fra folket», siterer han
Dostojevskijs pater Zosima på.
Vårt Noah-øyeblikk
Koronakrisa har brakt menneskeheten
inn i det paven kaller vårt Noah-
¬øyeblikk. Da Gud ba Noah bygge
arken, slik at han kunne redde livet
på jorda fra syndfloden, ga han menneskene
en mulighet til å starte igjen,
til å på ny «respektere våre grenser,
legge begrensninger på makt og penger,
ta vare på de fattige og marginaliserte
». Her er det ikke snakk om å
snekre kompromisser, men om en
«springflo» der menneskeheten skal
renne over sine bredder og dermed
kunne skape verden på ny.
Vi skal ikke tilbake til verden slik
den var før pandemien, slik vi vendte
tilbake til normalen etter finans krisa.
Nei, «vi må omskape økonomien slik
at den kan tilby alle mennesker muligheten
til et verdig liv, samtidig som vi
beskytter naturen og lar den gro». Dette
er langt mer radikalt enn for eksempel
det den velmenende Hareide-fløyen
i Kristelig Folkeparti har stått for.
Gjør ikke marxist av seg
Paven kritiserer nyliberalismen og
ønsker seg en verden der alle har tilgang
på land, bolig og arbeid, og der
profitt ikke lenger er alle tings iboende
mål: «Med en gang kapitalen får
herske over vårt økonomiske system
gjør den oss til slaver, setter den oss
opp mot hverandre, stenger den ute
de fattige og truer den planeten vi
deler. Det er kanskje ikke så rart at
Basilios den store, en av kirkas første
teologer, i sin tid kalte penger for
‘djevelens avføring’.»
Pave Frans skapte for noen år tilbake
oppsikt da han i et intervju dro
paralleller mellom kommunisme og
kristendom. «Det er kommunistene
som tenker som kristne», hevdet paven,
med henvisning til Jesu budskap
om de fattiges rettferdige krav om
likhet og frihet. Slik jeg leser «Let Us
Dream» er det likevel vanskelig å ta
paven for å være kommunist. Han
utfordrer eiendoms¬retten, men gjør
ikke marxist av seg. I stedet ønsker
han seg en «sosial markedsøkonomi
», uten skatteparadiser og med arbeidstidsreduksjon
og borgerlønn.
Han siterer økonomer som Mariana
Mazzucato og Kate Raworth, men
ikke Marx og Engels. Og uansett
hvor radikal han måtte være, forblir
jo paven og hele hans embete en stor
anakronisme i diskusjoner om likhet
og privilegier.
mange dokumenter. For de fleste
vil det først og fremst være interessant
å lese dokumentet som
heter
Planbeskrivelse med konsekvensutredning.
Det finner du på
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.
no/saksinnsyn/showfile.asp?jn
o=2021034641&fileid=9512638.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle