4
alefoten
Talefoten kommer ut 10 ganger i året i et opplag på 9 100.
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Grefsen menighet.
Andre kan abonnere på bladet for kr. 300 pr. år (eller mer).
Abonnement kan bestilles på post.grefsen@oslo.kirken.no
eller tlf. 23 62 93 10 (kl. 10-14).
Utgiver:
Grefsen menighetsråd
Redaktør:
Jon Andreas Hasle
Kurveien 9, 0495 Oslo
tlf. 922 80 850
jahasle@online.no
Redaksjonssekretær:
Annemarie Speed
od-speed@online.no
958 08 696
Tar imot kunngjøringer, annonser o.l.
Redaksjonsmedlemmer:
Rita Hoel, Tove Marit Hasle,
Solveig Neegaard Heier,
Hans
Petter
Løvold, Marianne Monsen,
Ingrid Hernes og Helge Worren.
Grafisk design: Speed Design
Trykk: Merkur Grafisk AS
Korrektur:
Eli Fisknes
Distribusjonsleder:
Jon-Helge Norseth
jnors@online.no
ANNONSER
Redaksjonssekretæren er
annonsekontakt.
Spørsmål
kan også rettes til Tove
Marit Hasle, 4004 6445,
tm.hasle@gmail.com.
Faste rubrikkannonser:
For 10 nummer koster rubrikkannonser
bak i bladet, kr. 61
pr. mm i høyden (pr. spalte).
Engangsannonse på tekstside:
Koster kr. 7,70 pr. mm i høyden
(pr. spalte) for næringsdrivende,
kr. 4,40 for private og foreninger.
Rabatt for hele og halve sider.
På side 3 og 5 koster en halvside
kr. 4400 og helside kr. 6600.
GAVER
Talefoten deles ut gratis, men er
likevel avhengig av gaver fra
leserne. Konto 1503.32.27768.
72. ÅRGANG
NESTE NUMMER kommer ut i slutten av mai.
Ønsker og tips må sendes redaktøren innen 28. april.
➜ Vi må ha stoff og annonser innen 5. mai.
Jeg er så stolt av å høre til på Grefsen
og i denne forbindelse Grefsen
kirkegård. Som mange, rekordmange,
lesere har observert så var
det humlehotellet på kirkegården
som var avbildet
i forrige
oppgave.
Nå har jeg
nok en gang
hatt en hyggelig
prat
med Tapani,
leder på
Grefsen
kirkegård.
(Siste gang var i forbindelse
med anleggingen av den mye
omtalte benken i et tidligere nummer.)
For en kreativ gjeng det er på
den arbeidsplassen. Han kunne
fortelle at «det ene ordet tok det
andre» angående bier og blomster
og klima
og naturvern. Enden på
det hele var fuglekasser i trærne og
tilsåing av blomstereng og ikke
minst bygging av humlehotellet.
Dette ble laget i ledige stunder av
materialer fra anlegget og ble satt
opp våren 2015.
Insekthotellene har samme
funksjon som fuglekasser. Her
legger
alene-bier og -humler egg.
Og så murer de igjen åpningen for
å markere at her er det opptatt.
Disse hotellene er viktige nå når
ette er tittelen på en plate
av Kristina Jølstad Moi
som kom ut på sensommeren
i fjor. Platen gir perspektiv
i møte med vår lengsel etter noe
annet, håpet om noe bedre og når
livet blir annerledes. Livet er ikke alt
det andre. Det er vårt her og nå.
Med sine lyse og forventningsfulle
vårdager, og med sine dager mettet
av sorg og lengsler. Vi erfarer det
forskjellig, men så spenningsfylt og
sammensatt er det. Livets nyanser
og tilfeldigheter blir vi nok aldri
kloke på. «Det er dette som er livet.»
Gjennom tiden med pandemi
har mange spurt seg og snakket om
når vi kan vende tilbake til det
normale,
få igjen den forutsigbare
hverdagen. Dette er så annerledes,
ja, for noen oppleves det uvirkelig.
Vi er i en situasjon som utfordrer
vårt samspill, nærvær, kommunikasjon
og livsrytmen. De mange selvfølgeligheter
er ikke det lenger.
Friheten
vi tar for gitt, har sine
betingelser.
I vår lengsel etter det
som var, er det fort og naturlig å
tenke; det er ikke dette som er livet.
Slike tanker og følelser møter jeg
også i andre sammenhenger. Særskilt
når mennesker har opplevd og
gjort erfaringer som er vonde og
vanskelige. I en menneskelig lengsel
etter å slippe smerte, savn og usikkerhet,
spør de når livet igjen blir
vanlig? Når mister det vanskelige
sin kraft? De ønsker seg tilbake til
det som var før, vil kjenne på fortroligheten
med dagen som kommer i
møte. Men det som er blitt annerledes,
følger med. Vi kan ikke sette
det på vent eller gjemme det vekk.
Det er blitt en del av livet.
Livet skjer hele tiden. «Gledens
tid og sorgens time» (Skjæraasen) er
erfaringer som gir ny ballast og
visdom
for vår livsvei. Min livsfortelling
får nye ord og bilder som
leder
meg inn i det som ligger foran.
Ofte siteres aforismen av den svenske
dikteren Stig Johansson: «Alla
dessa dagar som kom och gick, inte
visste jag att det var livet.»
Livet er altså vanskelig å definere
eller sette på en formel, fordi det er
en bevegelse eller en fortelling som
hele tiden blir til. Vår egen Arnulf
Øverland har sitt perspektiv som
har gitt meg trøst og hjelp mange
ganger: «Livet er forandring. Det folk
som lever, er et folk på vandring.»
Trøst og hjelp finner jeg også i
bibelen. Bibelen, som strengt tatt er
en bevegelse og vandring fra første
til siste side, har et språk og en
virkelighetsforståelse
som rommer
«dette som er livet». Når jeg leser
bibelen,
opplever jeg at den tar inn
min hverdag. Den møter mine
tanker
og følelser. Åpner opp for
mine seire og nederlag. Jeg trenger
ikke forstille meg. Trenger ikke
retusjere.
Min livsfortelling, min
sammensatte hverdag, «gledens tid
og sorgens time», finner sin gjenklang.
Bibelen og Gud sier ja til
livet,
og omslutter meg.
D
gamle trær er nesten ikke-eksisterende.
I min hage har vi boret små
hull i en tørr død grein. Så enkelt.
Og så lar vi villblomstene stå som
tuer i det som folk ville kalle gressplen,
men som vi nå kaller gressbakke.
Så enkelt.
Det anslås at nesten en tredel av
maten vi spiser er avhengig av
pollinering
av bier og humler. Det
viser at skal vi i fremtiden ha mat
på bordet, er vi avhengig av
insektene.
Og insektene igjen er
avhengig
av hus og mat. En lang
rekke urter og blomster er blant
humlenes favoritter. Kanskje vi skal
tenke på det når vi planter og steller
på «våre» graver til sommeren?
Og så over til noe helt annet.
Jeg skulle så gjerne ha premiert alle
HVOR ER DET?
«Det er dette som