22
Pinse – kirkens store mysterium
Hva vet vi egentlig om pinse? Vi
har kanskje hørt fortellingen om
disiplene til Jesus som var samlet
på pinsedagen, 50 dager etter
påske. I Apostlenes gjerninger kapittel
2 leser vi om en sterk lyd,
som når en kraftig vind blåser, og
om tunger av ild som viste seg for
dem og satte seg på hver enkelt av
dem. Kan vi tro dette?
D
et skrives at disiplene ble
fylt av Den Hellige Ånd.
Folk som var samlet i
Jerusalem,
ble forvirret da de hørte
sitt eget morsmål. Peter, som hadde
sviktet så ettertrykkelig i påsken, sto
fram med stor frimodighet og forkynte
budskapet om Jesus. Mange
tok imot, og omkring tre tusen
mennesker ble lagt til menigheten
den dagen.
Så de må jo ha erfart noe ekstraordinært,
alle disse tusener. Mange
kaller dette kirkens fødselsdag. Det
var en universell kirke som sto
fram, en kirke på tvers av raser,
språk, kjønn og stand, den verdensvide
kirke, som også vår kirke er en
del av.
En tre-i-en-Gud
Dette leser vi av fortellingen i Apostlenes
gjerninger. Men hva forstår vi
egentlig av Den Hellige Ånd? Det
kan virke både svevende og uhåndgripelig.
Kanskje må vi se på begrepet
treenigheten, for å forstå noe mer.
Vi tror på en treenig Gud – Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd.
– Jeg fikk ånden over meg, sier vi av og til. Kan vi få Den Hellige Ånd over oss?
Gud kan verken beskrives med
ord eller rommes av noen tids- eller
romkategori. Men i trosbekjennelsen
har kirken likevel satt ord på treenigheten.
Gud er himmelens og jordens
skaper, Jesus er Guds enbårne Sønn
som ga sitt liv for menneskene, og til
slutt Den Hellige Ånd.
Ånden ble «godkjent» i år 381
Hvem er denne gåtefulle Hellig
Ånd? Det var lenge usikkerhet i den
unge kirken om en skulle våge å
Stolpejakten
er i gang!
Stolpejakten slo alle rekorder i 2020,
det var over 185 000 stolpejegere
som registrerte seg og jaktet på stolpene
som er plassert på ulike steder
rundt i hele landet.
Dette er en form for orienteringsløp,
med stolper som skal finnes
og registreres. Du laster ned en
app på mobilen, og da kommer det
opp kart med alle stolpene i området,
du kan se hvor du selv befinner
deg, og når du har funnet stolpen,
bruker du mobilen til å skanne QRkoden
som står på stolpen.
Det går også an å få vanlige kart
med stolpene inntegnet, og registrere
besøkene og sende dem inn, enten
digitalt eller i posten. Kartbrosjyrer
fås bl.a. på bibliotekene i byen. De
fleste stolpene står i urbane strøk,
men mange er også i skog og mark.
De har fire vanskelighetsgrader:
GRØNN – veldig enkel, kan
nåes med sykkel og rullestol
BLÅ – enkel
RØD – medium
SVART – vanskelig.
Som stolpejeger blir du kjent i ditt
eget nærmiljø, du får inspirasjon til
å besøke bydeler du ellers sjelden
ser på nært hold og oppdager små
parker og steder du aldri før har
sett. I appen står det ofte opplysninger
om stedet du besøker, enten det
er ved huset til en historisk person,
en av de gamle gruvene i Nordmarka
eller bygdeborgen sørøst for Sander
gård i Maridalen (2020). Du kan
også jakte på stolper andre steder i
landet når du er på ferie. Det blir vel
Norgesferie for de fleste, også i år,
og da er stolpejakt en fin måte å bli
bedre kjent i områdene dere besøker.
Stolpejakten Oslo Nord er størst
i landet og er den arrangøren som
har flest stolpejegere, mer enn dobbelt
så mange som den nest største
arrangøren. Det er Nydalen skiklubb
som står for dugnadsinnsatsen
med å sette opp og vedlikeholde
stolpene her i Oslo Nord, som også
omfatter bl.a. Oslo sentrum og
Bygdøy. Øivind Due Trier er sjef for
Stolpejakten Oslo Nord, og han var
en av finalistene til hedersprisen
Årets osloborger 2020.
De første stolpene i år ble satt
opp før påske, og allerede den første
uka var det over 13 000 jegere som
registrerte en eller flere stolper. Nå