18
» Fortsettelse fra forrige side
Glede i Maridalen
I ateliervinduet står en stor vinge i epoxy. Det er ikke en englevinge.
Modellen er en stokkand, gjengitt i dobbel størrelse. – Jeg
synes vinger
er interessante som form, og kan berøre i kraft av det
estetiske
utrykket, forteller Ellen Jacobsen.
gangen gjennom sju år.
Kriteriene som legges til grunn
for nye forpaktningsavtaler, er
Forpakterne i Maridalen ble hørt på
bystyrets møte 24. mars. Byrådet
fikk myndighet til å inngå nye forpaktningsavtaler
på opp til 10 års
varighet gjeldende fra 14. april
2021. Den viktigste endringen for
Maridals-bøndene var at en forpaktningskontrakt
ikke skal utlyses
dersom sittende forpakter, eller
dennes etterkommere, oppfyller
kommunenes kriterier og vedkommende
ønsker å inngå ny kontrakt.
Det betyr at Anne på Store
Brennenga og Jo Egil på Sander kan
gå inn i ny forpakteravtale. Det er
nok en stor lettelse at dette omsider
er vedtatt, etter at forpaktningsavtalene
har blitt forlenget med et år av
God omsorg Sanserommet er et sentralt rom i
Grefsenkollen Bolig og avlastning.
Her kan multifunksjonshemmede
barn og ungdom stimulere syn og
bevegelse, leke seg med farger og
former og oppleve gleden ved å
berøre ulike gjenstander når
dagen
i skole eller barnehage er
slutt. I aktivitetsrommet kan de
trene muskler og koordinasjon, få
fart på husken og rett og slett ha
det gøy.
I
10 år har Grefsenkollen
Bolig og avlastning holdt
til i Kurveien 1. Her bor
fem multifunksjonshemmede barn
og unge på heltid i leiligheter mens
sju hybler står til disposisjon for
kortere avlastning. Alle har eget
soverom
med bad.
Avlastning for familiene
– Barna her har store utfordringer
både fysisk og mentalt, sier avdelingsleder
Ann Elisabeth Sæther.
– Mange sitter i rullestol, de fleste er
språkløse. Å klare omsorgen med
tunge løft, sammensatt medisinering
og pleie både dag og natt, kan
bli uoverkommelig for en familie.
Å få avlastning for kortere eller
lengre
tid kan bety alt. I dag er det
ledig kapasitet for barn under 18 år,
spesielt i ukedagene.
Institusjonen har heldøgnbemanning
ved hjelp av 34 årsverk bestående
av sykepleiere, vernepleiere,
sosionomer, barnevernspedagog,
lærer, helsefagarbeidere og miljøarbeidere.
Trondhjem 6. februar i 1917. Statuen
ble avduket i Mosjøen 6. februar
i 2019, to år etter 100-års jubileet.
Fabrikkjentene
Men tilbake til fabrikkjentene. -
Den skulpturen min som er mest
kjent, er nok «Fabrikkjentene» ved
Akerselva, sier Ellen Jacobsen. Den
ble avduket i 1986 og er et monument
over Oskar Braatens forfatterskap.
Vi var fire jenter som deltok i
konkurransen, og jeg har brukt meg
selv og de tre andre som tenkte modeller.
Skulpturen er plassert ved
Beyerbrua der jentene passerte hver
morgen og kveld på vei til og fra arbeidet
i Graahs spinneri og Hjula
veveri.
Vinger og engler
Vi legger merke til at flere av modellene
Ellen Jacobsen har i atelieret,
er utstyrt med vinger.
– Er det noe religiøst eller symbolsk
du vil uttrykke med dette? undrer
vi.
– Nei, det er det ikke, sier Ellen
Jacobsen. Jeg synes vinger er interessante
som form, og kan berøre i
kraft av det estetiske uttrykket. Hun
viser til en stor vinge som står i vinduet,
transparent og støpt i epoxy.
Det er ikke ment å være en englevinge.
Modellen er en stokkand,
men i dobbel størrelse.
Vi fester oss særlig ved en byste
som ser ut til å forestille en ung pike
med kyse på hodet, - og med små
vinger på ryggen. Den kan kalles
«pubertetsengel» ifølge Ellen Jacobsen.
- Hvis det er noe budskap her,
kan det være at vingene uttrykker
uskylden som ugjenkallelig går tapt
med barndommen. Vingene er allerede
små, og hun kommer til å vokse
fra dem.
– Jeg jobber figurativt, men ikke
helt naturalistisk. Jeg prøver å tilføre
tingene mine et element av abstraksjon,
bl.a. ved bruken av vinger.
Over oss svever en liten engel i
en tynn tråd. – Den har jeg solgt
mange av, og det er det eneste
bevingede
vesen jeg har modellert
som virkelig er en engel, sier Ellen
Jacobsen. En stor flokk av dem,
støpt i mange forskjellige farger,
ble brukt til en utstilling i Grønland
gamle politistasjon for flere
år siden. De fylte luftrommet i
en fengselscelle og var ment
som en kommentar til det
økumeniske
mangfoldet i
grønlandsområdet.
n
Tekst og foto: Hans Petter Løvold
Jo Egil og Sander Klever ser lyst
på framtida si på Sander gård.
agronomutdanning, erfaring fra
drift av gårdsbruk, og især erfaring
fra drift av gårdsbruk med liknende
rammebetingelser. Realkompetanse
kan i særskilte tilfeller veie
opp for manglende agronomutdanning.
Tidligere forpaktere og tidligere
forpakteres ektefelle gis rett til
å leie kårbolig for halv markedspris.
Dette gjør det mulig for generasjonene
å bli boende rundt samme
gårdstun.
Da Oslo kommune i sin tid
kjøpte disse gårdene, var det for å
verne byens drikkevann. I vår tid
er hele Maridalen blitt et kulturvernområde
med sterke restriksjoner
på gårdsdrift og byggevirksomhet.
Antakelig kan vern av
drikkevannet ivaretas like godt av
selveiende bønder som av forpaktere.
Bystyret ba derfor byrådet om
å utrede salg av gårdene i Maridalen.
Hvordan dette går, gjenstår å se.
Men dagens forpaktere er sikret
nye avtaler, og kommende generasjoner
vil kunne overta drift og forpaktningsavtaler
når det er behov
for et skifte.
n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle