16
Skulptør Ellen Jacobsen – en nestor blant T
Ellen Jacobsen er nok mest kjent
for «Fabrikkjentene» som ble
avduket på Beyerbrua i 1986, som
et monument over Oskar Braatens
forfatterskap.
Kjersti Vasli og Laila Haakonsen
med et blomsterhav, donert av
Plantasjen på Storo.
Ilse med hjemmebakte
rundstykker.
– Jeg tituleres ofte som billedhugger,
men jeg hugger ikke i stein,
sier Ellen Jacobsen. – Jeg modellerer
mine figurer i leire. Mitt arbeid
begynner innenfra, altså motsatt
av hva en billedhugger gjør.
alefoten treffer Ellen
Jacobsen i atelieret hun
leier av Oslo kommune i
kunstnersenteret på Frysja. Der er
hun en nestor. Helt siden 1970 har
hun drevet sin kunstneriske virksomhet
ved Akerselva. I starten var
det en stiftelse som utgjorde kunstnerkollektivet,
og de holdt til i den
gamle kraftverksbygningen som
siden
ble til Frysja 33.
50 år på Frysja
– Vi jobbet aktivt for å erverve området
ovenfor fossen til kunstneratelierer,
forteller Ellen Jacobsen. – Der
hadde Aftenposten planer om å rive
de gamle bygningene til Mustad fabrikker
og sette opp et kjempehøyt
bygg til sine produksjonslokaler og
redaksjon. Vi bygde en svær modell
over området som viste hvordan
bygget ville ta seg ut ved elva vår,
bar den ut og inn i bystyresalen og
forskjellige møterom i rådhuset og
sprang rundt med underskriftslister
i området på Kjelsås.
17. september 1970 kom saken opp
i Oslo bystyre hvor det ble vedtatt at
de gamle fabrikkbygningene skulle
bli atelierer for kunstnere. Kommunen
overtok i 1971 for å sette i stand
bygningene, gjøre dem om til atelierer
og leie ut til kunstnerne. – I dag
er vi bare fem igjen her av dem som
var med helt fra starten, sier Ellen
Jacobsen.
Ellen Jacobsen forteller at de
hadde planlagt 50-års jubileumsfeiring
17. september 2020, men det
satte koronaen en stopper for. - Nå
håper vi at pandemien skal bli slått
tilbake slik at vi kan få til en feiring
til høsten isteden, ett år for sent, sier
hun.
Bronse
I Norsk kunstnerleksikon kan vi
lese at Ellen Jacobsen gjerne jobber
med betong, og at hun helst modellerer
byster og hoder av unge mennesker.
– Dette ble skrevet for
minst 40 år siden og stemmer ikke
lenger, sier Ellen Jacobsen. – Jeg
støpte riktignok mye i betong den
gangen, fordi det var mer holdbart
enn gips og fordi det er dyrt å støpe
i bronse. Jeg har laget en god del
portretter, men mest små hoder
som ikke nødvendigvis har en levende
modell. De skal bare uttrykke
en følelse eller en situasjon, og det
har ikke vært bare av barn og unge.
Ellen Jacobsen har også hatt en
del store monumentoppdrag, noen
av dem av fiktive personer som
f.eks. «Ferdamannen» i Vadheim i
Sogn og «Telefondamene» ved Televerket
i Lødingen i Nordland. Mest
kjent er hun kanskje for de fire «Fa-
Frivillighetssentralen i coronaens tid
«Selv om vi har sett oss nødt til å
stenge ned i lange perioder, har vi
gjort vårt ytterste for å finne andre
måter å nå ut til våre brukere på.»
Dette sier Kjersti Vasli, daglig leder
av Frivillighetssentralen Grefsen/
Kjelsås.
Tre onsdager ble det laget gryterett
og rundstykker, og 120 beboere
i vårt nærmiljø fikk en hyggelig
overraskelse på døra.
Rett før påske var vi så heldige
at vi fikk hente gratis «overskuddsblomster
» fra Plantasjen på Storo.
Dette ble en velkommen oppmuntringsgave
til dagsenterenheten
i Hareveien og sykehjemmene i
bydelen.
Frivillighetssentralen har også
brukt denne tiden til å bygge opp
et splitter nytt kjøkken.
n
Tekst og foto: Eva Brænd