
i mai 2021 alefoten
Oss imellom,
vi som bor her
i Grefsen menighet
Smultring- dikteren
13
Arbeider-
I år feirer vi forfatteren Oskar
Braatens 140-årsjubileum,
egentlig
ikke før i november, men
i anledning 1. mai tar vi med et
modernisert utdrag fra en fortelling
om Akerselva, som han skrev
i 1918. Braaten (1881-1939)
vokste
opp på Sagene i Oslo, blant
fabrikker og arbeidsfolk. Miljøet
han vokste opp i, satte preg på
hans forfatterskap. Braaten er
best kjent for skuespillene Ungen
og Den store barnedåpen, men
han skrev også en rekke noveller
og fortellinger.
Pinsen –
kirkens store
mysterium Du kan se «Fabrikkjentene» på
Talefoten trenger «koronastøtte»! Bankkonto 1503.32.27768
eller Vipps 17319 – Grefsen sokn Talefoten.
side 16
22
Aksjons-
rekord
18
I sanse-
rommet
7
14
Padling på
Akerselva
ange broer fører over
Akerselva. … Bro
nummer tre ovenfra er
Beierbroen, som jeg skulle ha lyst til
å kalle fabrikkjentenes bro. Den som
vil se litt av livet utenfor bulevardene,
bør stille seg opp på denne broen
ved seks-tiden en morgen. Han vil få
se et kapitel av det daglige slit som
han sent vil glemme.
Nedover fra Sandakerveien og
Maridalsveien med alle deres sidegater,
og oppover Thorvald Meyers
gate fra Grünerløkka, kommer hastende
mennesker på vei mot
«Graah» eller «Hjula». Det er mest
kvinner fra 15-16 års-alderen til
60-70 år. De eldste er tidlig ute, de
kommer besindig gående med sin
niste under armen, de er våkne og
fullt restituerte etter nattens korte
søvn. Men de unge! I siste liten
kommer de, de er øre av søvn, de er
grå av tretthet. En har ikke fått tid til
å snøre igjen støvlene sine. Lissene
slenger henne om føttene der hun
springer. En annen har ikke fått satt
opp håret for dagen, og hun løper og
hoster med hendene oppe i håret, og
med munnen spekket med hårnåler.
økonomi
Det står en byste av Oskar Braaten ved Beierbrua, der kan han skotte bort på «Fabrikkjentene» av Frysjakunstneren
Ellen Jacobsen. Bysten er laget av Arne Durban. Foto: Jon Andreas Hasle.
«M
Det gjelder å være inne før porten
stenger. ...
Den ekte fabrikkjenten forlater
aldri sin maskin, hun lærer å forstå
alle dens nykker og luner, hun lærer
seg til å drive den så ingen har drevet
den slik før henne. Jo, hun har
det moro om kveldene etter klokken
6, hun kan forelske seg, hun kan ta
«fast følge» og hun kan gifte seg.
Men fabrikkjente er hun like fullt
om hennes stue fylles av små, fabrikkjente
er hun til barna legger
henne i kisten. Og gud nåde den
som vil kalle henne for frue eller
madam. – Å nei, jeg har vel ikke
gjort så mye gæli at jeg ikke kan få
gå for ei skikkelig fabrikkjente! Det
skulle bare mangle at dere skulle ta
fra meg den æra også!» n