8
MØTEPLASSEN
Se også www.grefsenkirke.no
➜ Stoff til neste nummer sendes
silje.liahagen@gmail.com
innen 8. mai
På grunn av
koronaepidemien er alle
arrangementer i mai
dessverre avlyst.
GAVER I GREFSEN
Grefsen menighet har noen
trofaste givere som i mars samlet
ga 20 250 kroner, 1500 kroner mer
enn måneden før. Tusen takk.
Det kommer godt med, for så
lenge kirken er korona-stengt,
kommer det jo lite i offergaver.
Er det flere som vil være faste
givere? Les hvordan du kan bli det
på Talefotens sisteside. Husk at
gavebeløp over 500 kroner blir
trukket fra på din selvangivelse.
Offergavene i kirken i mars
fordelte seg slik:
1. mars: Kr. 5 452 til
Søndagsskolen i Oslo og Akershus.
8. mars: Kr. 5 085 til Grefsen
menighet.
15. mars: Kr. 0.
22. mars: Kr. 650 til Menneskeverd.
29. mars: Kr. 700 til Kirkens
Nødhjelps fasteaksjon. n
17. mai
på Kjelsås skole
Grunnet situasjonen med covid
19
vil programmet på skolen være
begrenset.
Kjelsås skole har
opprettet
en Facebook-gruppe.
Der, og på skolens hjemmesider,
vil informasjon deles fortløpende.
Alle er velkommen til å følge
denne
siden, søk opp
Kjelsås skole 17. mai 2020.
Hilsen Kjelsås skole
Mirakler også i vår tid
Mirakla si tid er ikkje over,
hevder psykolog Anne Marie
Fosse Teigen fra Kjelsås. Vi
har tidligere presentert henne
i Talefoten som «psykolog
med ADHD». Nå tar hun til
orde for at mirakuløse
helbredelser kan skje i den
moderne psykiatrien.
A
nne Marie Fosse
Teigen er et
spennende bekjentskap.
Med sin fagbakgrunn og
menneskekunnskap
formidler
hun inspirerende synspunkter
på mellommenneskelige forhold,
ikke minst i spalten
Kjærleik
og liv med Anne Marie
Fosse Teigen på nettstedet
psykologisk.
no. I Talefotens
februarnummer
presenterte vi
henne som samlivsterapeut,
med kursopplegget hun har utarbeidet
spesielt for par der den
ene eller begge har ADHD, og
med Varig kjærleik, ei handbok
som hun utga for noen år siden.
Denne gangen skal det altså
handle om mirakler.
Jesus helbredet folk
I teksten Mirakla si tid er ikkje
over på psykologisk.no tar
Anne Marie Fosse Teigen
utgangspunkt i Bibelens
beretninger om Jesus som
helbredet syke uten noen form
for fysisk medisinsk behandling.
Fosse Teigen nevner
spesielt tilfellene da Jesus helbreder
den lamme (Matt 9.1-2) og
beretningen om kvinnen som i
årevis hadde lidd av kraftige
blødninger (Luk 8.48). Begge blir
helbredet på mirakuløst vis. Men
disse miraklene
kan faktisk ha en
naturlig forklaring, antyder Fosse
Teigen i sin artikkel.
Placebo-effekt
Så langt vi kan tro Bibelen, står det
vitnefast at disse helbredelsene
faktisk skjedde. Mange får nok i
vår tid negative assosiasjoner når
mirakler nevnes i forbindelse med
helbredelser. Det er lett å avfeie
slike hendelser som resultat av
placebo-effekt, skriver Fosse
Teigen. Men hva er nå egentlig det?
Hun går veien om Sigmund
Freud for å belyse fenomenet.
Freud oppdaget at en del psykisk
og fysisk sykdom kunne ha sitt
utspring i ubevisst skam og skyldfølelse.
Hvis pasientene ble befridd
for disse traumene, kunne også
sykdommen slippe taket. Fosse
Teigen peker på at lammende indre
konflikter faktisk kan gi seg fysisk
lammende utslag. Kanskje er det da
ikke så uforståelig at en lam kunne
reise seg, eller at en kvinne med en
skambelagt lidelse kunne bli frisk
ved Jesu ord: Syndene dine er tilgitt,
og Din tro har frelst deg! På dette
viset må vi vel for vår del kunne
hevde at Bibelen ikke prediker
gammel
og forlatt overtro, men
peker
fram mot en moderne
forståelse
av sammenhengen mellom
det psykiske og det kroppslige.
Intensiv korttidsterapi
Fosse Teigen peker i artikkelen på
en retning innenfor nyere psykoanalytisk
behandling som heter
ISTDP – det står for Intensive
Short Term Dynamic Psychotherapy.
På norsk kalles det
Intensiv dynamisk korttidsterapi.
Som navnet antyder, er dette en
relativt kortvarig og intens
behandlingsform, til forskjell fra
f.eks. tradisjonell omfattende
psykoanalyse. Terapiformen har
vist at man kan bli raskt frisk av
både psykiske og psykosomatiske
lidelser på denne måten.
Noen lettvint snarvei er det
ifølge Fosse Teigen imidlertid ikke.
Utdannelsen er langvarig og usedvanlig
krevende. Og terapien er
basert
på en svært kvalifisert og
inngående analyse av pasienten.
Selv har hun ikke kvalifisert seg i
denne terapiformen, men den tilbys
i Oslo. Poenget i denne sammenhengen
er at terapien i noen tilfeller
kan føre til en nærmest
mirakuløst
rask helbredelse av alvorlig sykdom.
Man kan gjerne karakterisere slik
helbredelse som en placeboeffekt.
For den som blir frisk, er helbredelsen
uansett like reell.
Miraklenes tid er ikke over
Å lese Anne Marie Fosse Teigens
tekst setter i gang tanker om forholdet
mellom tro og viten. Da jeg
Storokrysset – en statusoppdatering
Nær halvannet år skulle arbeidene
i Grefsenveien ovenfor Storo
ta. Den tida er på det nærmeste
gått. Så ser vi da også resultater:
Strekninger ferdigstilles og åpnes
for trafikk. Arbeidet ned mot
Storo avsluttes som planlagt utpå
våren, og trikken begynner å gå
igjen. Vel å merke skal de gamle
trikkene benyttes enda lenger
enn planlagt, fordi produksjonen
i Spania er forsinket. Riggområdet
forventes å bli ryddet i juni.
Vi gleder oss og håper løsningene
vil fungere.
Hva så med Storokrysset? Vi
vet jo at krysset er en flaskehals i
rushtiden, at det kanskje er Oslos
mest kompliserte kryss med diverse
transportmidler og mengder av
myke trafikanter – og at Bymiljøetaten
tidligere har invitert brukerne til
å komme med innspill.
Bymiljøetaten, ved sin kommunikasjonsansvarlig/
fagansvarlig Line
Holand, kom i slutten av mars med
litt informasjon. Hun forteller at
konsepter (ideer og planer) foreligger,
og at etaten det siste året har
jobbet med det som kalles en konseptvalgutredning.
Begrepet defineres
som en faglig utredning av alternative
måter å løse et behov på. De
håper å kunne levere løsningsforslag
til sin oppdragsgiver, Byrådsavdeling
for miljø- og samferdsel, over
sommeren. Utredningen skal videre
gi føring for en reguleringsplan, og
arbeidet med denne skal starte i
inneværende år. Håper de.
Videre formidler hun at når de
anbefaler løsninger for Storokrysset,
må de ta tilgangen til framtidige
investeringsmidler
i Oslopakke
3 i betraktning. Svært dyre prosjekter
planlegges i byen. Fornebubanen
og en ny T-banestrekning i
tunnel i sentrum er to eksempler.
En kan da lure på om virkelig gode
løsninger vil kunne bli bremset av
økonomien.
Planlegging og ombygging av
Storokrysset er et tid- og kostnadskrevende
prosjekt som vil pågå
i mange år, slår hun fast. Men: Bymiljøetaten
vil i tiden framover for