22
» Fortsettelse fra forrige side
årets litteraturfestival der, sier festivalsjefen.
På minifestivalen 26. mars intervjuet
Kvalshaug blant annet Marit
Borkenhagen, og han introduserte
flere forfattere som leste fra sine forfatterskap,
blant annet Nina Lykke og
Ragnar Hovland. Dette var altså opptakten
til den digitale delen av årets
litteraturfestival. Du finner «kjelsåsfestivalen
» på nettstedet litteraturfestival.
no og på denne lenken:
https://www.facebook.com/norsklitteraturfestival/
vidos/569757310
556254/
Det er håpløst og
vi gir oss ikke
Dette sitatet fra «Nyttårsdiktet» av
Jan Erik Vold er et av Marit Borkenhagens
favorittsitater fra litteraturen.
– Det er jo en ganske håpløs situasjon
for en festivalarrangør vi nå opplever,
sier hun. Men vi gir oss altså ikke!
– Jeg håper og tror at dette skal gli
over om ikke altfor lenge. Derfor
planlegger vi nå for festivalens del to
i slutten av november, og da på Lillehammer.
21. november er det hundre
år siden første bind av Sigrid Undsets
nobelprisvinnende trilogi om Kristin
Lavransdatter, Kransen, kom ut.
Så datoen er ikke tilfeldig valgt. Litteraturfestivalen
har også en del beregnet
på barn og unge. Den kalles Pegasus,
og den har blitt en viktig del av
totalen. - Vi krysser fingrene for at vi
kan arrangere Pegasus-festivalen i
september, sier Marit Borkenhagen.
Engasjement for litteratur
Marit Borkenhagen jobbet tidligere
som informasjonssjef i Den norske
Vidar Kvalshaug intervjuer forfatter Nina Lykke under minifestivalen på Kjelsås stasjon. Hun vant Brageprisen
for legeromanen «Full spredning» i 2019. Foto: Hans Petter Løvold.
bokklubben. Dette er det niende året
hun er sjef for litteraturfestivalen på
Lillehammer. Det er en heltidsjobb
og mer enn det.
– Det blir mye togpendling mellom
Oslo og Lillehammer, sier hun,
og mye tid til å lese. Det tar en del tid
å skulle holde seg orientert om hva
som rører seg i verdenslitteraturen,
men det er samtidig en del av jobben
der jeg kan kombinere jobb og min
hobby – eller rettere sagt min lidenskap
for litteratur.
Den siste boka hun har lest og
anbefaler, er Linda Boström Knausgårds
Oktoberbarn som kom i år. –
Det er en fantastisk roman, sier
hun. Ellers vil jeg jo anbefale Sigrid
Undset og Kristin Lavransdatter-trilogien.
Det er et bokverk man ikke
blir ferdig med. Jeg mener man bør
lese det tre ganger i livet. Dette er en
historisk romanserie som er ganske
tidløs, og som fortsetter å gripe oss
ved hver ny lesning, og på ulike måter
alt etter hvilke faser i livet vi befinner
oss i.
n
Tekst: Hans Petter Løvold
Museet er korona-stengt for tida.
Flytting av Teknisk Museum aktuelt?
Niels Torp, arkitekten bak flere større,
nyere byggverk i Oslo, foreslår i
sitt 80-års intervju i Aftenposten
nylig å flytte Teknisk Museum til
sentrum, nærmere bestemt Grønland.
Han er fortsatt glødende opptatt
av å videreutvikle Oslo som en
by som pulserer av liv. Torp mener
at kulturbyggene bidrar vesentlig til
det, og nå står Grønland for tur til å
få sitt bygg. Han underbygger det
med at området har et gigantisk
identitetsproblem og trenger et besøksmål,
et nav som kan trekke folk
til området. Teknisk Museum gjør
ingen jobb der det ligger i dag, men
det vil det kunne gjøre på Grønland,
hevder Torp.
Tanken om relokalisering er
langt fra ny, og den har vært diskutert.
Da Talefoten intervjuet Frode
Meinich kort etter tiltredelsen som
museumsdirektør våren 2018, framhevet
han det positive ved beliggenheten
på Kjelsås, nemlig de gode
kommunikasjonene til sentrum,
parkeringstilbudet og nærheten til
nydelig turterreng. Tanken på et
nytt bygg var besnærende, men de
eide bygningen de holdt til i, og
kunne håndtere plassbehovet med
litt utvidelse. Så sa han også at styret
vurderte alternativene for en relokalisering
i forventning om at en mer
sentral beliggenhet ville kunne øke
antallet besøkende og dermed oppfylle
samfunnsoppdraget i enda
større grad.
Nylig uttalte Meinich at forslaget
om Grønland var spennende, men
samtidig gjentok han det han tidligere
hadde hevdet. Dessuten hadde
han innvendinger mot Torps konkrete
forslag om beliggenhet og
fremmet et nytt forslag til plassering
i stedet, Galleri Oslo. I sin ferske
strategi har de ikke gitt opp flytteplanene
til sentrum, men lagt dem
litt på is. Selv om eiendommen på
Frysja ville kunne bidra finansielt,
trengs det politisk vilje og store
offentlige
midler. Og det kunne bli
vanskelig i en tid med flere storinvesteringer
i det aktuelle området,
mente han.
Meinich uttalte også at museet
er og ønsker å være en viktig arena
for bydelens beboere og skoler. Og
at det i sin tid ble lagt nær Akerselva,
var ikke tilfeldig. Livet langs
elva har vært tema for utstillinger
og diverse arrangementer. Kanskje
vi kan regne med å få beholde
museet
på Kjelsås? n
Tekst: Solveig Neegaard Heier