19
Hva er egentlig pinse?
Om noen få uker er det pinse.
I fjor var det en reporter fra NRK
som spurte folk på gata om de
visste hva pinse var. De aller
fleste hadde ingen peiling på
hva de skulle si. Der har vi en
jobb å gjøre som kirke.
et er kanskje ikke så rart
at folk sliter med å
fortelle om hva som
faktisk skjedde. For det er en underlig
fortelling som vi kan lese om i
Apostlenes gjerninger kapittel 2.
I forkant hadde disiplene det ikke så
enkelt. De satt bak låste dører og
ante ikke hva de skulle ta seg til.
De hadde møtt Jesus flere ganger
etter at han hadde stått opp fra de
døde. Men veien videre var helt
åpen. De fikk beskjed om å vente i
Jerusalem. Dere skal bli i byen til
dere blir utrustet med kraft fra det
høye (Luk.24,49).
Når Ånden treffer mennesker
Etter ti dager skjedde det. De satt i
et hus, og plutselig hørte de lyden av
en kraftig vind som blåste. Det satte
seg ildtunger på hodene til disip
lene,
og de ble fylt av Den Hellige
Ånd. Det var mange mennesker der
som kom fra forskjellige land og
snakket ulike språk. Disiplene fikk
på en forunderlig måte evne til å
fortelle budskapet om Jesus slik at
folk hørte det på sitt eget språk. Den
dagen var det 3000 mennesker som
ble kristne. Dette er en fantastisk
fortelling om hva som skjer når
Ånden treffer mennesker med
evangeliet på en overbevisende måte.
Pinsen er en av kirkens tre
høytider, og den handler om at
Guds ord får kraft og liv og blir til
noe viktig som berører oss som
hører på. Uten Den Hellige Ånd blir
ordet om Jesus noe som er
irrelevant. Det har verken liv eller
styrke i seg til å overbevise noen.
Men når Den Hellige Ånd er til
stede og gjør Guds ord levende,
skjer det et under. Gud blir levende
midt iblant oss.
Vi får Ånden i dåpen
Ånden virker slik at vi tar det til oss
og opplever at budskapet om Jesus
handler om våre liv, ikke bare noe
som skjedde for 2000 år siden. Når
mennesker kommer til tro på Jesus
og blir en del av det kristne fellesskapet,
er det en frukt av Åndens
verk. Når et menneske blir døpt,
sier presten: «Den allmektige Gud
har nå gitt deg sin Hellige Ånd, født
deg på ny og tatt deg inn i sin
kristne kirke». Ånden blir gitt oss i
dåpen og blir hos oss hele livet. For
Gud holder sine løfter. Da Jesus ble
døpt, kom Ånden over han som en
due. Derfor er duen blitt et symbol
på Den Hellige Ånd.
Den Hellige Ånd blir
sammenlignet med en vind som
blåser. Vi kan ikke se vinden, men
vi kan se virkningene av den, at
trærne beveger på seg. Vi kan ikke
se hva Ånden gjør, men vi merker at
det skjer noe godt når Ånden
påvirker mennesker. I Galaterbrevet
kapittel 5 står det hva som er
Åndens frukter. Tre av dem er
kjærlighet, glede og fred.
Kraft, kjærlighet og visdom
Vi har levd veldig annerledes de
siste ukene med koronaviruset som
førte til at Norge ble stengt ned. Det
har vært en stor belastning for oss
alle. Når vi kjenner at det er tungt å
leve, fins det håp og trøst. Vi er ikke
overlatt til oss selv. Gud er hos oss
Duen brukes som symbol
på Den Hellige Ånd.
med sin Ånd. For Gud ga oss ikke
en ånd som gjør motløs; vi fikk
Ånden som gir kraft, kjærlighet og
visdom (2. Tim.1,7).
n
Tekst: Kapellan Inger Johanne Gjøen
Foto: Jon Tyson, unsplash.com
D
u gripelige
Ellers er det ett dikt på hver
side, så mange som 86 i alt. De er
satt opp litt spesielt på siden som
eksemplet nedenfor viser. Slik blir
det grafisk lagt til rette for den
kommunikasjonen mellom bibelteksten
og diktet som er så
gjennomgående
i denne boka.
Bak finnes en oversikt over hvert
dikt med tittel og en nødvendig
opplysning om hvor bibelsitatet er
hentet fra. Tid og ro med ett dikt
vil kunne gi mulighet for gjenkjennelse,
undring
og utbytte.
En leseropplevelse
Nettopp namnet mitt.
Går til det innarste.
Og det yttarste.
Skin igjennom på kvart eit språk.
Og vender alt om.
Namnet.
Det som dei først gav meg,
Dei som har meg så kjær.
«Maria», seier Jesus.
Då snur ho seg til han
og seier på hebraisk:
«Rabbuni» – det tyder meister.
eg høyrer namnet mitt
slik
det er ingen tvil
det er du, Meisteren
eg snur meg
eg veit
du har meg kjær
Dette diktet berørte denne leser,
som opplever det godt å bli tiltalt
ved navns nevnelse, som det heter.
Kanskje er vi mange som er oss bevisst
det samme. Teksten rører ved
noe erfart, noe gjenkjennbart. Men
tenker vi over at noen i kjærlighet
har gitt oss navnet vårt? Kanskje. Jesus
tiltaler også Maria ved navn.
Hva uttrykker det? Hva ligger det i
at hun snur seg? Hva tenker vi om
Marias tilsvar? Og hva tenker vi om
diktets eg’s store konklusjon? Kan
eg også her bli – jeg?
Boka er en flott hjelp til fordypning.
Den ligger der ferdig til bruk,
og den personlige livsfølelsen og
dybden i bibelteksten som han så
lavmælt og språklig fortettet formidler,
kan vi gjøre til vår. Samtidig
kan den være en veiledning til selv i
større grad å kommunisere med bibeltekster.
Boka er utgitt på Verbum forlag
i 2020. n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Herborg Pedersen,
Ivar Aasen-tunet / Samlaget