18
Mange gjennomslag for Den norske kirke
i trossamfunnsloven
Familie- og kulturkomiteen har
vedtatt sin innstilling til ny
trossamfunnslov. – Komiteen har
lyttet til mange av våre innspill,
sier Kirkerådets leder Kristin
Gunleiksrud Raaum. Hun regner
med at stortinget følger innstillingen
når de vedtar loven 21.
april.
okalkirken betyr mye for
folk over hele landet.
Derfor er vi glad for
forutsigbarhet når vi skal utvikle
folkekirken vår videre. Med loven
kan vi sikre et godt kirketilbud som
har rom for folk der folk bor, sier
leder i Kirkerådet Kristin Gunleiksrud
Raaum.
Kirkemusikerne har
kommet inn i loven
Komiteen tydeliggjør finansieringsansvaret
som offentlige myndigheter
har. Vi er glade for at kommunenes
plikt til å finansiere
kirketjenere,
klokkere og kirkemusikere
er lovfestet.
– Vi har et rikt kirkemusikkliv i
Norge. Det stod i fare med regjeringens
opprinnelige forslag. Jeg er
glad for at komiteens flertall er med
og sikrer denne kulturskatten, sier
Raaum.
Kirkemøtet bestemmer hvordan
kirken skal organiseres
Et annet viktig spørsmål er hvordan
loven skal ramme inn den kirkelige
organiseringen. Kirkemøtet i 2019
ba Kirkerådet utrede en felles
arbeidsgiverlinje der både prester og
de lokalt ansatte er organisert i
samme linje.
I dag er prester, bispedømmekontorenes
og Kirkerådets sekretariat
ansatt i Den norske kirke,
mens daglige ledere, diakoner,
kateketer, kirkemusikere, gravferdsforvaltningen
og andre med viktige
funksjoner for kirkens drift er ansatt
lokalt. Det var lenge usikkert om
denne ordningen skulle lovfestes.
– Komiteen ønsker at kirken skal
styre seg selv i dette spørsmålet. Det
er en viktig avklaring når vi jobber
videre med fremtidens organisering
av kirken, sier direktør i Kirkerådet
Ingrid Vad Nilsen.
Kirkemøtet bestemmer
kirkevalg
Den samme konklusjonen kom
komiteen til i spørsmålet om tidspunkt
og sted for kirkevalg. Her
ønsket Kirkemøtet at loven skulle
bestemme tidspunktet for kirkevalg.
– I stedet vil komiteen at kirken
skal bestemme tidspunkt selv. Det
blir opp til kirkemøtet i 2021 å
beslutte om kirkevalget skal avholdes
sammen med de offentlige valgene,
slik flertallet i komiteen har gått inn
for, sier kirkerådsleder Raaum.
Ønsker å kunne kontakte
medlemmer som får barn
Et spørsmål vil komiteen imidlertid
Kirkerådets leder, Kristin Gunnleiksrud Raaum, er fornøyd med familie-
og kulturkomiteens behandling av forslaget til ny kirkelov.
ikke gi svar på. Det gjelder kirkens
mulighet til å invitere barn av
medlemmer til dåp.
– Dåp er en tradisjon som har
stått sterkt i Norge, og det er ikke
minst en viktig del av det kristne
livet. Det er viktig for oss å kunne
kontakte nybakte foreldre som er
medlemmer og invitere dem til dåp
i kirken. Derfor ønsker vi å ha
tilgang til folkeregisterets opplysninger
om dette, sier Raaum.
I stedet for å gi kirken en
avklaring i spørsmålet, viser
komiteen til at departementet
utreder saken.
– Vi hadde tilgang til disse
opplysningene inntil nylig da staten
pekte på de europeiske personvernreglene
og tok den fra oss.
I Sverige og Finland tolker de EØSretten
slik at kirkene skal kunne tilby
dåp til medlemmers barn, sier
direktør Vad Nilsen, som håper
departementet
raskt avgjør saken til
fordel for kirken. n
Tekst og foto: Kirkerådet
-L
I grenselandet mellom det sansbare og det u Her vi går er tittelen på Oskar Stein
Bjørlykkes foreløpig siste bok –
med undertittel Meditasjonar. Dette
er forfatterens 47. bok, på drøye
50 år. Den avholdte forfatteren,
læreren
og teologen fra Sunnhordland,
som forresten nylig rundet
80, har boltret seg i svært mange
skjønnlitterære sjangre. Han har
utgitt 47 bøker
på drøye 50 år.
Bønnebøker og meditasjonsbøker
er en del av repertoaret.
De stilistiske
evnene hans gjorde ham
dessuten
viktig i arbeidet med
Bibel
2011-utgaven.
På baksida av Her vi går leser vi:
«Oskar Stein Bjørlykke utforskar i
denne boka grenselandet mellom
Oskar Stein Bjørlykke har gitt ut de fleste bøkene sine på Samlaget.
Men når han mediterer over bibelsitater, ble det Verbum forlag.
det sansbare og det ugripelige. I ei
nyskapande form opnar dikta hans
ein mediterande dialog med enkeltståande
bibelsitat. Slik kan tekstane
vere utgangspunkt for meditasjon
og ettertanke. Forfattaren
fangar undringa over det skjøre,
vakre og sårbare livet – Her vi går.»
Er det naturlig å starte på første
side, eller finnes en tematisk oversikt
som kan veilede en litt? Noe
navigasjonshjelp gir den. Boka er
inndelt i åtte kapitler med korte
overskrifter i små og dermed lavmælte
bokstaver. Slik får vi et hint.
Kanskje er det tydeligst når det
gjelder de to siste kapitlene, som er
kalt kvil og der framme.